Følg debatten om heroin på resept:
•Unge Venstre: Gi heroin på resept
•Metadonbrukeren: Vi trenger psykologisk hjelp, ikke bare metadon
•Lederen for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon: - Rusmisbrukere er mer ressurssterke enn folk flest
Nei til statsjunkies!


Heroinutdeling? Nei, nei, nei. Ingen dulling og puter under armene på narkisene. Det var dem selv som satt det første skuddet og det får de i stor grad ta ansvar for selv. Flere kommer til å begynne å bruke heroin dersom vi fjerner tabuet rundt det. Det er å ha gitt opp dersom man forer de rusavhengige med det dopet de ønsker seg. Hvor er verdigheten i å dele ut dop til narkomane? Da opprettholder man jo deres avhengighet. Dessuten har vi en sprøytekultur her i landet og sprøyter med heroin gir stor overdosefare. Man må ikke glemme at det er heroinet som dreper. Hvor mange narkomane vil slutte å være narkomane hvis det blir slik at man bare kan få legal dop hvis man bare bruker det lenge nok? Ingen vil eller har muligheten til å ta et reelt valg så lenge rusen fremdeles er en mulighet. Legalisering er uansvarlig stakkarsliggjøring, det er inhumant. Gi dem heller en mulighet til å slutte.


Det høres umiddelbart vanvittig ut. At man skal dele ut ”narkotika”. Heroin, den mest vanedannende medisinen. Det mest vanedannende rusmiddelet. Heroin som er den medisinske årsaken til tusener av overdoser. Rystelsene som forslaget skaper, fører til reaksjoner som de gjengivelsene jeg innledet med.

Heroin er en medisin som heter diacetylmorfin.

Den er i klasse med Subutex, metadon og andre morfinpreparater. Det sies at den første forsøkspersonen utbrøt at han følte seg ”heroisk” av det. Året var 1898 og derav kom salgsetiketten heroin for denne ”vidundermedisinen” som var så bra mot bl.a. hoste, angst, søvnmangel, smerter og morfinavhengighet (!) Etter noen år oppdaget de at også heroin er vanedannende. Det forbys. De kyniske mafiaene står klare til å ta over markedet. De har mer spekulative salgstaktikker, så problemet har bare økt i årene etter og er nå verdensomspennende.

Legeordinering av heroin fungerer derimot forebyggende. Det foregår faktisk i seks europeiske land i tillegg til Canada. Det viser seg at den medisinske delen av LAR, altså L’en, kan være mer enn dobbelt så bra etter intensjonene med heroin: Bedre psykisk helse, bedre fysisk helse og bedre psykososial deltakelse i samfunnet. Aberet er at man må innta oftere pr. døgn, men de heldige konsekvensene overskygger denne detaljen fullstendig.

Diacetylmorfin er uskadelig, gir færrest bivirkninger og stimulerer for angst, depresjon og nervøsitet. Dette dominerer for sidebruk av piller og motvirker sosial angst. Man skal jo omstille seg. Man skal lære å leve et såkalt vanlig liv og forholde seg til andre om annet enn penger og dop. Man skal lære å tro på seg selv og man skal lære andre å tro på seg igjen. Heroinet har slik en mer terapeutisk effekt for behandlingen. Det ligger kun irrasjonell moralisme til grunn for å gjøre slik forskjell på morfinpreparatene.

Ved å opprette sentre for utdeling av heroin til avhengige, der heroinet inntas på stedet, da fjerner vi de fleste uheldige konsekvenser av heroinbruk. Man kan unngå å miste familien, jobben, huset, anerkjennelsen og tilliten. Heroinutdeling hindrer konsekvensene av dagens narkotikapolitikk: Mesteparten av kriminaliteten, prostitusjonen, underernæringen, bostedsmangelen, rusansamlingene, og rekrutteringen.

Det er dessuten mye lettere å være pårørende til en avhengig som får hjelp i trygge omgivelser enn til en som har mistet alt og flykter fra straffereaksjoner. Straff er den største trusselen i en rusmiddelavhengigs verdensbilde. Den latterlige eksponeringsteorien om at det blir flere narkomane desto lettere det er å være narkoman og kunne lettere få tak i stoff, har spilt fallitt. Tvert imot hindrer denne tilnærmingen en vi- og – dem – tankegang. Vi blir ikke to grupper som sliter med å forholde oss til hverandre, men ett igjen.

Heroinutdeling bedrer de til enhver tid, behandlingsresistente heroinavhengiges livskvalitet. En forskningsanalyse om heroinutdeling i Zürich i tidsrommet 1991 - 2005 forteller at utdeling av heroin, medførte at rekrutteringen til heroinmiljøet ble redusert med 82 prosent. Prosjektet førte til at de heroinavhengige som deltok i forsøket fikk en langt bedre helsetilstand. Med mulighet for å strukturere egen livssituasjon, fikk de bedre boligforhold, de ble bedre i stand til å opprettholde sosiale kontakter og hadde mindre sidebruk. Dessuten stupte mengden dødsfall. Likevel synker antallet heroinavhengige i Zürich med 4 prosent pr. år.

Forskerne konkluderer med at nedgangen i rekruttering skyldes at synet på heroinbruk har gått fra å anses som en opposisjonell protesthandling til å anses som medisinert sykelighet. De umiddelbare resultater av heroinutdeling har medført kraftig støtte fra politiet i Sveits, Nederland, Tyskland og England.

Etter seks år med heroinutdeling i Sveits, var kun 18,9 prosent av en gruppe som på forhånd ble ansett som behandlingsresistente, tilbake i et daglig illegalt heroinforbruk. En rapport fra Tyskland forteller at 39 prosent av en fra før oppgitt gruppe, hadde gått over til det etablerte behandlingssystem.

I Danmark er 80 prosent av befolkningen for å opprette forsøk og det er politisk flertall. Dansk Folkeparti skal nettopp ha foreslått å opprette forsøk to steder i landet. Den danske Lægeforeningen foreslår også opprettelse av forsøk med legeordinering av heroin.

De heldige forskningsresultatene appellerer til hodet, men legeordinering av heroin appellerer til også hjertet. Det finnes ingen egentlig ingen "narkomane", eller "narkotika". Dette er juridisk oppkonstruerte samlebetegnelser om sykelig avhengighet av medisiner og rusmidler. Sykdom betyr at noe uheldig i livet dominerer for normal livsutfoldelse. Da trenger man adekvat hjelp og ikke straff.

I Norge blir dessverre forslaget kategorisk avvist av flere grupper på rusfeltet. Ikke av rasjonelle eller vitenskapelig baserte grunner, men av ideologiske. Noen mener at det er mer solidarisk med de svakest stilte å straffe de aktive brukerne, enn å hjelpe dem.

Foreningen for human narkotikapolitikk er en forening for brukere og brukervenner.