Alle kvinner som har prøvd å vandre rundt på Grønland i Oslo først med, så uten hijab, vet at hijaben på ingen måte fungerer som en slags buffer mot mannens blikk.

Om den opprinnelig var ment som det, så har hijaben mislykkes. Og vi som bruker dette etter hvert så kontroversielle hodeplagget, gjør det heller ikke av hensyn til mannen.


Hijaben bruker jeg ikke fordi jeg er underordnet mannen, jeg bærer den fordi jeg er underordnet Gud.

Jeg tror rett og slett at Gud vil at jeg skal dekke til håret mitt.

Det er rørende å se hvor opptatt Hege Storhaug er av muslimske kvinners rett til frihet.

Hun er så opptatt av vår frihet at hun vil nekte oss i å kle oss som vi ønsker, utøve religionen vår slik vi føler er rett og ikke minst nekte oss en plass i det offentlige rom, på skoler og i det offentlige arbeidslivet.

Jeg er enig med Storhaug i en ting, og det er det er feil å sammenlikne hijaben med det norske skautet. Det er mer riktig å sammenlikne det med nonnens hodeplagg.

Den eneste forskjellen mellom nonner og norske muslimske kvinner, er at vi går litt mindre tildekket. I likhet med hijaben er nonnedrakten et religiøst plagg. Storhaug kan gjerne argumentere for at hijaben er et politisk og ikke religiøst symbol.

Men for oss som bruker hijab hver dag, er det bare et plagg. Et religiøst plagg.

Det begynner å bli uhyggelig undertrykkende når andre går inn for å fortelle oss at måten vi praktiserer religionen vår på, ikke har en plass i det norske samfunnet.

For det spiller ingen rolle at Storhaug og andre islamkritikere tolker hijaben som et religiøst-politisk symbol skapt for å segregere kvinnen fra mannen.

Det som er viktig hvis man har muslimske kvinners beste velgående i tankene, er hva vi som bruker hijaben legger i bruken av det.

Og det eneste som avgjør hvordan hijab-bruken begrenser oss som samfunnsborgerer, er hvordan samfunnet rundt oss oppfatter oss.

I den grad det finnes barrierer for oss i utdanning og arbeidsliv, skapes de ikke av hijaben, men av de fordommer og holdninger skapt av fundamentalister som Storhaug.

Det som kjennetegner en fundamentalist er at det bare finnes to veier å gå, en rett, en gal.

Når Storhaug sier at muslimske kvinner har to muligheter 'enten å gå med hijab og snu ryggen til det vestlige samfunnet du bor i, eller ta av deg hijaben og omfavne friheten,' minner det om retorikken til skjeggbefengte fundamentalister i andre deler av verden.

Vi kan ikke ta det på alvor når sånne typer foreslår å tvinge kvinner til å ta på eller ta av seg et plagg. Sånne mennesker voldtar vår frihet.

Jeg har aldri helt forstått Storhaugs misjon. Hvem er det Storhaug tror hun er ute i tjeneste for: muslimske kvinner eller det vestlige samfunnet?

Uansett hva hun prøver på, har hun mislykkes. Muslimske kvinner trenger ikke hjelp, og spesielt ikke fra en som ønsker å hindre oss i å uttrykke vår identitet.

Og Storhaug bare undergraver det vestlige samfunnets kjerneverdier når hun går inn for en innskrenking av demokratiske rettigheter som religionsfrihet.

Størst av alt er friheten. Friheten til å få kle seg som man vil og utøve religionen sin slik man selv føler det er riktig.