Burmesiske aktivister mener FNs utsending var for snill mot juntaen.

(Dagbladet.no): Burmesiske aktivister kritiserer FN og spesialutsending Ibrahim Gambari i et intervju med The Times i dag. Fra skjulestedet sitt i staten Mon sør i Burma oppfordrer aktivistene det internasjonale samfunnet til å presse militærdiktaturet hardere.
KRITISERES: FNs spesialutsending til Burma, Ibrahim Gambari, oppnådde ingen ting på å være i landet de siste dagene, mener aktivistene.

KRITISERES: FNs spesialutsending til Burma, Ibrahim Gambari, oppnådde ingen ting på å være i landet de siste dagene, mener aktivistene.
Foto: Chip East/Reuters/Scanpix

FORBILDE: En av mange plakater av opposisjonsleder Aung San Suu Kyi som er blitt brukt i demonstrasjoner. Denne plakaten er fra en demonstrasjon på Filippinene.

FORBILDE: En av mange plakater av opposisjonsleder Aung San Suu Kyi som er blitt brukt i demonstrasjoner. Denne plakaten er fra en demonstrasjon på Filippinene.
Foto: Mike F. Alquinto/EPa/Scanpix

Burma

*Burma ble uavhengig i 1948 etter å ha vært britisk koloni. Landet valgte å stå utenfor Samveldet. Burma er republikk og har en befolkning på 47 millioner.
* Landet har vært styrt av en militærjunta siden 1962.
*I 1989 vedtok militærjuntaen å endre landets navn fra Den sosialistiske republikken Burma-unionen, til Myanmar-unionen. Begrunnelsen var at navnet Burma favoriserte majoritetsbefolkningen burmesere. Opposisjonen nektet å anerkjenne navnebyttet.
* I 1990 ble det arrangert frie valg for første gang på 30 år, og opposisjonen med Aung San Suu Kyi som frontfigur, vant en knusende seier. Generalene valgte å se bort fra valgresultatet og satte opposisjonslederen i husarrest.
* Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991, men kunne ikke komme til Norge for å motta prisen. Hun har senere sittet mer eller mindre i kontinuerlig husarrest i hjemlandet.
* Juntaen blir stadig mer isolert også innenfor den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN, der landet er medlem.

(NTB)

Emneord



Aktivistene mener at FN og spesialutsending Gambari er for snille mot juntaen i landet.

– Vi håpte på så mye, og føler at han ikke har oppnådd noe, uttaler en kvinnelig aktivist som kaller seg Khaind til The Times.

- Så for lite
De fire aktivistene hevder de var sentrale i organiseringen av en protest torsdag forrige uke, der demonstrantene ble angrepet av røykbomber og gummikuler, og den japanske fotografen Kenji Nagais ble drept. De fire, som flyktet fra Rangoon forrige lørdag, er alle medlemmer av den såkalte 1988-generasjonen, som protesterte mot juntaen for nesten 20 år siden. De retter sterk kritikk mot Gambari for at han ikke har besøkt flere steder og demonstrasjoner rundt om i landet.

– Vi har ofret mye, og mange mennesker har blitt drept. Det er ikke riktig at han (Gambari) skal komme hit og se bare det som juntaen vil at han skal se, uttaler Khaind.

Etter sitt fire dager lange besøk i Burma, orienterte spesialutsendingen Sikkerhetsrådet om situasjonen i landet i går. Tidligere denne uka uttalte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon at besøket ikke var noen suksess, selv om han er fornøyd med at Ganbari fikk møte både opposisjonsleder Aung San Suu Kyi og lederen for militærjuntaen.

– Av spesiell bekymring for FN og andre internasjonale organisasjoner er de – fortsatte og bekymringsfulle meldingene om mishandling utført av sikkerhetsstyrker og ikke-uniformerte elementer. Dette skjer spesielt om nettene under portforbudet og inkluderer raid mot private boliger, mishandling, vilkårlige pågripelser og forsvinninger, sa Gambari, ifølge NTB.

Han la til at det finnes ubekreftede rapporter om at antall drepte i Burma er langt høyere enn det offisielle tallet på rundt ti personer.

Tror tilbud om møte er et triks
På et punkt var derimot Gambari positiv, og fortalte om høye forventninger foran det varslede møtet mellom opposisjonsleder Aung San Suu Kyi og juntaens leder, general Than Shwe. Generalen har satt flere betingelser for at et slikt møte skal finne sted, og flere har uttrykt seg skeptisk til om møtet kommer til å gjennomføres.

Aktivistene som The Times har snakket med, mener generalens tilbud om et møte bare er et forsøk på å hale ut tid.

– Hver dag kommer det nye nyheter. En dag er det en bombe i Irak, neste dag er det en flystyrt. De haler bare ut tida så folk blir mindre oppmerksomme. Hvis de vil snakke, hvorfor ikke nå?, sier Khaind.

Den såkalte 88-generasjonen, som aktivistene tilhører, var av de første som begynte å protestere mot militærjuntaen etter den plutselige økningen i mat- og drivstoffprisene. De små demonstrasjonene ble slått hardt ned på, og mesteparten av lederne deres ble arrestert.

Protestene var imidlertid starten på et opprør som fortsatte med munkene og deretter med tusenvis av vanlige burmesere.

– Vi har slåss for demokrati i 20 år nå. Kanskje det kommer nå, kanskje ikke før om 20 år. Vi vil kjempe til vi dør, eller til de er døde, er uttalelsen fra aktivistene.


Vestlige stormakter fordømmer
I går ble det klart at fire munker er på flukt fra juntaens søkelys. De fire skal ha hatt en avgjørende rolle i munkenes protester.

Flere melder om at tilstanden i landet er verre nå enn under det forrige store opprøret i 1988

Etter møtet i Sikkerhetsrådet i går, har de vestlige stormakteneutarbeidet et resolusjonsforslag som fordømmer den burmesiske militærjuntaens maktbruk, ifølge NTB.  

– Sikkerhetsrådet fordømmer regjeringen i Burma sin voldelige undertrykkelse av fredelige demonstrasjoner, inkludert maktbruk mot religiøse personer og institusjoner, heter det i resolusjonsteksten som er ført i pennen av USA, Frankrike og Storbritannia.

Resolusjonsforslaget ble sirkulert til de andre medlemmene av Sikkerhetsrådet fredag kveld
 

Søk i skattelistene