Blåser i USAs press etter anklager om folkemord i utenrikskomité. Bomber kurdere i Nord-
(Dagbladet.no): Siden USA invaderte Irak i mars 2003 har væpnede kurdiske separatister fra både Tyrkia og Irak brukt Nord-Irak som en trygg base ute av rekkevidde for tyrkiske myndigheter.
Les: Kurderne på vei mot egen stat.
Oppgitt over at USA og den irakiske regjeringen ikke klarer å forhindre angrep og terroraksjoner i Tyrkia, har statsminister Recep Tayyip Erdogan bedt sin nasjonalforsamling om klarsignal til å invadere Nord-Irak, til store protester fra både Irak og USA.
- Det vil komme en utvikling som gjør at dere og folk flest kan ta det med ro, sa General Hasan Iðsýz på en samling av soldater i Malatya, sørøst i Tyrkia i går, skriver Hürriet.
På spørsmål fra journalister om hva han siktet til var generalen avvisende.
- Bare vent å se hva som vil skje i nær framtid, svarte Iðsýz.
60 000 soldater klare
60 000 soldater står nå på grensen til Irak og denne uken blir det sansynligvis avgjort om de skal gå sørover.
- Hvis dere ser opprørerne som motstandere er det på tide at dere toner flagg og gjør det som er nødvendig. Hvis dere ikke vil gjøre noe, så si fra og la oss gjøre jobben, sa Erdogan fredag, skriver NTB.
Sent lørdag kveld sendte tyrkiske styrker sju-åtte artillerigranater mot en landsby i Nord-Irak, opplyser vitner i området. Granatene landet i landsbyen Nezdoor, rundt fem kilometer fra grensa mellom Tyrkia og Irak.
Det er foreløpig ikke meldt om sårede eller skader.
«Folkemord»
Samtidig settes forholdet mellom NATO-allierte USA og Tyrkia på enda en prøve: Onsdag vedtok utenrikskomitéen i Representantenes hus å kalle massakrene på armenerne under første verdenskrig for «folkemord». Bush’ advarsler om å røre et av de mest sensitive politiske områdene i tyrkisk historie nådde ikke fram.
Tyrkia trakk torsdag ambassadørene sine hjem fra Washington. Konsekvensene for USA og NATO kan bli store om forholdet mellom NATOs vestligste og østligste hjørnestein surner.
Nå er spørsmålet om Tyrkia vil invadere Iraks fredelige hjørne - regionen George W. Bush så langt ikke har bekymret seg stort for.
Avfeid som hypotese
15 soldater ble drept i angrep sørøst i Tyrkia forrige helg. Tyrkias svar kom tirsdag, i form av en ny krigserklæring mot PKK-opprørere stasjonert i Nord-Irak, der de kjemper for dannelsen av staten Kurdistan og løsrivelse fra Tyrkia.
- Regjeringen har gitt ordre og instruksjoner om at pågjeldende myndigheter kan ta alle rettslige, økonomiske og politiske skritt, inkludert en operasjon på tvers av grensa dersom det er nødvendig, for å stanse tilstedeværelsen av terrororganisasjonen i et naboland, statsminister Erdogan i en uttalelse, skriver NTB.
USA svarte samme dag at de støttet Tyrkia i kampen mot PKK, men ville ikke si om de støttet en tyrkisk militæraksjon på irakisk jord. Det ble derimot avfeid som en hypotese av Det hvite hus’ talsmann Gordon Johndroe.
Senere samme dag ba Tyrkias regjering nasjonalforsamlingen om å godkjenne en væpnet aksjon inn i Irak for å jakte på kurdiske separatister.
Etter responen fra Det hvite hus å dømme har statsminister Erdogan hatt planen klar en stund, uten at USA og Iraks interimregjering har lykkes i å stoppe angrepene:
– Vi har gitt dem råd både offentlig og privat i mange måneder om ideen at det er viktig å samarbeide for å løse dette spørsmålet, sa amerikansk UDs talsmann Sean McCormack tirsdag, skriver NTB.
- Folkemord i Armenia
PKK har varslet flere aksjoner som svar på Erdogans planer.
De snart hundre år gamle massakrene på armenerne mellom 1915 og 1917 kom også på dagsorden tirsdag. Tyrkias utenriksminister oppfordret i et intervju med Jerusalem Post Israel til å bruke sin innflytelse for å stoppe et lovforslag i amerikanske Representantenes hus, som betegner massakrene på armenerne under første verdenskrig som «folkemord».
Ministeren fikk støtte fra høyt hold i USA.
– Tilgangen til flyplasser, veier og lignende i Tyrkia kommer til å bli satt i fare dersom resolusjonen blir vedtatt og Tyrkia reagerer så sterkt som vi tror landet vil, sa forsvarsminister Robert Gates.
Også President George W. Bush understreket behovet for et godt forhold til Tyrkia som, utenom Israel, har det næreste forholdet til USA i regionen og er en viktig alliert i USAs «krig mot terrorisme».
Dette stoppet ikke komitéen fra å anbefale formuleringen overfor Kongressen. Tilhengere av resolusjonen er særlig å finne blant Demokratene.
Mye å tape
Tyrkia har de siste årene vært en svært viktig strategisk partner for USA. Tyrkiske diplomater har allerede varslet at den siste ukens hendelser kan påvirke både det bilaterale samarbeidet og Tyrkias bidrag til NATO.
I tillegg til å være en alliert i «krigen mot terror» var landet et bruhode for invasjonen av Irak i mars 2003, tilbyr havner og flyplasser for NATOs styrker i Afghanistan og står på trappene av store våpenkjøp fra USA. På listen står blant annet fly, missil- og radarsystemer.
Tyrkia droppet et våpenkjøp fra Frankrike til en verdi av 75 milliarder kroner da den franske nasjonalforsamlingen omtalte massakrene av armenere som «folkemord» i 1998.
70 prosent av all luftlevereranser til Irak går via Tyrkia, melder CNN og det amerikanske forsvaret har allerede begynt å lete etter alternative forsyningsruter.
Lørdag ba utenriksminister Condoleezza Rice Tyrkia om å vise «tilbakeholdenhet» overfor kurdiske opprørere. To topputsendinger er nå i Ankara for å megle fram en løsning.
Cheney forutså i 1994
En som tidlig forutså muligheten for tyrkiske militære operasjoner som gjengjeldelse mot PKK i Nord-Irak er sittende visepresident Dick Cheney.
Klikk to ganger for å starte videoen:
Et av hans argumenter for ikke å avsette Saddam Hussein i 1994 var at «kurderne i Irak vil løsrive seg og søke sammen med kurdere i Tyrkia. Det er en hengenmyr.»
- Hvis du styrter sentralregjeringen i Irak, så kan du fort bli vitne til at ulike deler av Irak flyr av gårde. Deler av landet vil Syria ha, og iranerne vil gjerne ta over østlige deler av landet etter å ha kjempet for det gjennom flere år, sier Cheney, som nå er best kjent for å argumentere kraftig for invasjonen av Irak i mars 2003, i intervjuet.
KJEMPER FRA IRAK: Kurdiske opprørere som kjemper for et selvstendig Kurdistan og løsrivelse fra Tyrkia.
Foto: DAVID FURST/AFP
JAKTER I FJELL: Mange av kampene sørøst i Tyrkia foregår i fjellområder. På bildet er tyrkiske soldater på jakt etter kurdiske separatiser i provinsen Sirnak.
Foto: REUTERS
DEMONSTRER FOR PKK: Kurdere demonstrerer i Strasbourg for at den kurdiske lederen Abdullah Ocalan skal slippes fri i Tyrkia.
Foto: Cedric Joubert/AP
KYSSER SOLDATENS MOR: En soldat viser sin respekt for moren til en fallen kollega på en kirkegård i Istanbul.
Foto: Ibrahim Usta/AP
FRYKTER INTET OG GJØR KLART FOR KRIG: Statsminister Erdogan gjør det klart over for sitt eget parti, Rettferdighets- og framgangspartiet (AKP) at han ikke frykter eventuelle vestlige reaksjoner på en invasjon av Nord-Irak, i en tale fredag.
Foto: MURAD SEZER / AP
«USA DREPTE MEHMETCIK»: Studenter i Istanbul legger skylden på USA for at tyrkiske soldater dør sørøst i landet.
Foto: REUTERS
FAKTA
Tyrkia har vært NATO-medlem siden 1952. Det anslås at 37.000 mennesker er drept i konflikten mellom Tyrkia og PKK siden 1984.
* Mellom 1915 og 1917 døde et stort, men omstridt, antall armenere i Det osmanske riket som følge av en tvunget massedeportasjon av armenere fra deres tradisjonelle områder i dagens østlige Tyrkia til dagens Syria.
* Ifølge Armenia kostet folkemordet 1,5 millioner mennesker livet.
* Tyrkia innrømmer at 400.000 mistet livet, men hevder at dette var som følge av sult, sykdom, strid og det generelle anarkiet som oppsto mot slutten av første verdenskrig. De benekter at dette kan klassifiseres som et folkemord, eller at Det osmanske riket, forgjengeren for dagens tyrkiske stat, var ansvarlig for dødsfallene.
* Bakgrunnen for deportasjonene var at armenerne, som var kristne, under krigen mot Russland ble ansett som en femtekolonne, og det var tilløp til åpent opprør.
* I Tyrkia er det forbudt å omtale hendelsene under første verdenskrig som et folkemord. I desember 2005 ble forfatteren Orhan Pamuk stilt for retten på dette grunnlaget, men saken ble henlagt etter internasjonalt press.
* Spørsmålet blir ansett som en viktig hindring for et tyrkisk EU-medlemskap.
* 10. oktober vedtok utenrikskomiteen i Representantenes hus i USA en resolusjon som omtaler massakren på armenere som «folkemord». Resolusjonen vil bli behandlet i plenum i Representantenes hus i november. Tyrkiske myndigheter fordømmer vedtaket.
Kilde: NTB
Fakta om striden om folkemordet på armenerne:
* Mellom 1915 og 1917 døde et stort, men omstridt, antall armenere i Det osmanske riket som følge av en tvunget massedeportasjon av armenere fra deres tradisjonelle områder i dagens østlige Tyrkia til dagens Syria.
* Ifølge Armenia kostet folkemordet 1,5 millioner mennesker livet.
* Tyrkia innrømmer at 400.000 mistet livet, men hevder at dette var som følge av sult, sykdom, strid og det generelle anarkiet som oppsto mot slutten av første verdenskrig. De benekter at dette kan klassifiseres som et folkemord, eller at Det osmanske riket, forgjengeren for dagens tyrkiske stat, var ansvarlig for dødsfallene.
* Bakgrunnen for deportasjonene var at armenerne, som var kristne, under krigen mot Russland ble ansett som en femtekolonne, og det var tilløp til åpent opprør.
* I Tyrkia er det forbudt å omtale hendelsene under første verdenskrig som et folkemord. I desember 2005 ble forfatteren Orhan Pamuk stilt for retten på dette grunnlaget, men saken ble henlagt etter internasjonalt press.
* Spørsmålet blir ansett som en viktig hindring for et tyrkisk EU-medlemskap.
* 10. oktober vedtok utenrikskomiteen i Representantenes hus i USA en resolusjon som omtaler massakren på armenere som «folkemord». Resolusjonen vil bli behandlet i plenum i Representantenes hus i november. Tyrkiske myndigheter fordømmer vedtaket.
Kilde: NTB
Les: Kurderne på vei mot egen stat.
Oppgitt over at USA og den irakiske regjeringen ikke klarer å forhindre angrep og terroraksjoner i Tyrkia, har statsminister Recep Tayyip Erdogan bedt sin nasjonalforsamling om klarsignal til å invadere Nord-Irak, til store protester fra både Irak og USA.
- Det vil komme en utvikling som gjør at dere og folk flest kan ta det med ro, sa General Hasan Iðsýz på en samling av soldater i Malatya, sørøst i Tyrkia i går, skriver Hürriet.
På spørsmål fra journalister om hva han siktet til var generalen avvisende.
- Bare vent å se hva som vil skje i nær framtid, svarte Iðsýz.
60 000 soldater klare
60 000 soldater står nå på grensen til Irak og denne uken blir det sansynligvis avgjort om de skal gå sørover.
- Hvis dere ser opprørerne som motstandere er det på tide at dere toner flagg og gjør det som er nødvendig. Hvis dere ikke vil gjøre noe, så si fra og la oss gjøre jobben, sa Erdogan fredag, skriver NTB.
Sent lørdag kveld sendte tyrkiske styrker sju-åtte artillerigranater mot en landsby i Nord-Irak, opplyser vitner i området. Granatene landet i landsbyen Nezdoor, rundt fem kilometer fra grensa mellom Tyrkia og Irak.
Det er foreløpig ikke meldt om sårede eller skader.
«Folkemord»
Samtidig settes forholdet mellom NATO-allierte USA og Tyrkia på enda en prøve: Onsdag vedtok utenrikskomitéen i Representantenes hus å kalle massakrene på armenerne under første verdenskrig for «folkemord». Bush’ advarsler om å røre et av de mest sensitive politiske områdene i tyrkisk historie nådde ikke fram.
Tyrkia trakk torsdag ambassadørene sine hjem fra Washington. Konsekvensene for USA og NATO kan bli store om forholdet mellom NATOs vestligste og østligste hjørnestein surner.
Nå er spørsmålet om Tyrkia vil invadere Iraks fredelige hjørne - regionen George W. Bush så langt ikke har bekymret seg stort for.
Avfeid som hypotese
15 soldater ble drept i angrep sørøst i Tyrkia forrige helg. Tyrkias svar kom tirsdag, i form av en ny krigserklæring mot PKK-opprørere stasjonert i Nord-Irak, der de kjemper for dannelsen av staten Kurdistan og løsrivelse fra Tyrkia.
- Regjeringen har gitt ordre og instruksjoner om at pågjeldende myndigheter kan ta alle rettslige, økonomiske og politiske skritt, inkludert en operasjon på tvers av grensa dersom det er nødvendig, for å stanse tilstedeværelsen av terrororganisasjonen i et naboland, statsminister Erdogan i en uttalelse, skriver NTB.
USA svarte samme dag at de støttet Tyrkia i kampen mot PKK, men ville ikke si om de støttet en tyrkisk militæraksjon på irakisk jord. Det ble derimot avfeid som en hypotese av Det hvite hus’ talsmann Gordon Johndroe.
Senere samme dag ba Tyrkias regjering nasjonalforsamlingen om å godkjenne en væpnet aksjon inn i Irak for å jakte på kurdiske separatister.
Etter responen fra Det hvite hus å dømme har statsminister Erdogan hatt planen klar en stund, uten at USA og Iraks interimregjering har lykkes i å stoppe angrepene:
– Vi har gitt dem råd både offentlig og privat i mange måneder om ideen at det er viktig å samarbeide for å løse dette spørsmålet, sa amerikansk UDs talsmann Sean McCormack tirsdag, skriver NTB.
- Folkemord i Armenia
PKK har varslet flere aksjoner som svar på Erdogans planer.
De snart hundre år gamle massakrene på armenerne mellom 1915 og 1917 kom også på dagsorden tirsdag. Tyrkias utenriksminister oppfordret i et intervju med Jerusalem Post Israel til å bruke sin innflytelse for å stoppe et lovforslag i amerikanske Representantenes hus, som betegner massakrene på armenerne under første verdenskrig som «folkemord».
Ministeren fikk støtte fra høyt hold i USA.
– Tilgangen til flyplasser, veier og lignende i Tyrkia kommer til å bli satt i fare dersom resolusjonen blir vedtatt og Tyrkia reagerer så sterkt som vi tror landet vil, sa forsvarsminister Robert Gates.
Også President George W. Bush understreket behovet for et godt forhold til Tyrkia som, utenom Israel, har det næreste forholdet til USA i regionen og er en viktig alliert i USAs «krig mot terrorisme».
Dette stoppet ikke komitéen fra å anbefale formuleringen overfor Kongressen. Tilhengere av resolusjonen er særlig å finne blant Demokratene.
Mye å tape
Tyrkia har de siste årene vært en svært viktig strategisk partner for USA. Tyrkiske diplomater har allerede varslet at den siste ukens hendelser kan påvirke både det bilaterale samarbeidet og Tyrkias bidrag til NATO.
I tillegg til å være en alliert i «krigen mot terror» var landet et bruhode for invasjonen av Irak i mars 2003, tilbyr havner og flyplasser for NATOs styrker i Afghanistan og står på trappene av store våpenkjøp fra USA. På listen står blant annet fly, missil- og radarsystemer.
Tyrkia droppet et våpenkjøp fra Frankrike til en verdi av 75 milliarder kroner da den franske nasjonalforsamlingen omtalte massakrene av armenere som «folkemord» i 1998.
70 prosent av all luftlevereranser til Irak går via Tyrkia, melder CNN og det amerikanske forsvaret har allerede begynt å lete etter alternative forsyningsruter.
Lørdag ba utenriksminister Condoleezza Rice Tyrkia om å vise «tilbakeholdenhet» overfor kurdiske opprørere. To topputsendinger er nå i Ankara for å megle fram en løsning.
Cheney forutså i 1994
En som tidlig forutså muligheten for tyrkiske militære operasjoner som gjengjeldelse mot PKK i Nord-Irak er sittende visepresident Dick Cheney.
Klikk to ganger for å starte videoen:
Et av hans argumenter for ikke å avsette Saddam Hussein i 1994 var at «kurderne i Irak vil løsrive seg og søke sammen med kurdere i Tyrkia. Det er en hengenmyr.»
- Hvis du styrter sentralregjeringen i Irak, så kan du fort bli vitne til at ulike deler av Irak flyr av gårde. Deler av landet vil Syria ha, og iranerne vil gjerne ta over østlige deler av landet etter å ha kjempet for det gjennom flere år, sier Cheney, som nå er best kjent for å argumentere kraftig for invasjonen av Irak i mars 2003, i intervjuet.
|
|
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen