Eks-miljøvernminister Guro Fjellanger (43) våknet en dag og følte det ikke var noe vits i å forlate senga.

(Dagbladet.no): – Staten tapte fullstendig, og det på alle punkter. Trygderettens kjennelse er kjent ugyldig i retten. Jeg har nettopp fått vite at kjennelsen ikke vil bli anket. Saken er over, og jeg sier høyt hurra! Det aller viktigste for meg var at retten faktisk trodde på meg, sier Guro Fjellanger til Dagbladet.
I FULL FART: Guro Fjellanger på full fart opp rampa i Oslo rådhus.

I FULL FART: Guro Fjellanger på full fart opp rampa i Oslo rådhus.
Foto: Torbjørn Grønning

MILJØVERNMINISTER: Fra 1997 til 2000 var Guro Fjellanger miljøvernminister i Kjell Magne Bondeviks regjering.

MILJØVERNMINISTER: Fra 1997 til 2000 var Guro Fjellanger miljøvernminister i Kjell Magne Bondeviks regjering.
FOTO: Hans Arne Vedlog

Emneord



Guro Fjellanger er funksjonshemmet. Hun er født med ryggmargsbrokk.

Hun var den første statsråd som brukte krykker fast på jobben. Hun var miljøvernminister i tre år, fra 1997 til 2000.


Fikk nei to ganger
Guro Fjellanger søkte om halv uførepensjon i 2004. Folketrygden sa ja til en tidsbegrenset uførepensjon, men Statens Pensjonskasse sa nei. Fjellanger anket avslaget til Trygderetten, men der ble avslaget stadfestet.

– Det som skjedde, var at jeg gikk på en psykisk smell. Jeg klarte overgangen fra jobben som statsråd til en vanlig, normal tilværelse ganske godt. Problemene hadde ikke noe med det å gjøre. Men en søndag våknet jeg opp og følte at det ikke var noen vits i å forlate senga. Den tanken var svært ulik meg. Jeg hadde imidlertid følt meg kjempesliten en stund, og jeg ble mer og mer asosial. Jeg trakk meg mer og mer unna andre mennesker, sier Fjellanger.

Så gikk hun til legen sin og ble sykemeldt. Hun fikk vite at tilstanden var alvorlig. Hun var utmattet og deprimert. Hun risikerte å bli totalt utbrent hvis hun fortsatte i full jobb, fikk hun beskjed om.

Ond sirkel
– Jeg hadde aldri tidligere vært deprimert. Jeg var i en sjefsjobb på den tida, og det var svært viktig for meg å være til stede på jobben. Vi var i ferd med å gjennomføre en viktig omstilling der, og da jeg ikke klarte å gjøre det jeg burde, oppsto det en slags ond sirkel av dårlig samvittighet. Jeg hadde det ikke bra, verken på jobb eller hjemme, sier Fjellanger.

Hun har til tross for sin funksjonshemning, vært i fullt og sammenhengende arbeid i 20 år.

I Borgarting lagmannsretts dom står det om henne at hun straks etter fødselen ble operert. I oppveksten hadde hun til sammen cirka 25 operasjoner. I voksen alder er hun også operert flere ganger. Men etter endt utdanning ved Universitetet i Oslo, har hun hele tida vært i fullt arbeid, vesentlig i ledende stillinger.

Diagnosen har verken hindret henne i å ta utdanning eller i å være yrkesaktiv på fulltid, slås det fast i dommen.


– Veldig glad
– Det var ikke min nedsatte funksjonsevne som var årsaken til de problemene jeg plutselig fikk kastet på meg. Det var ikke den som gjorde at jeg søkte uførepensjon. Det mente Trygderetten, og jeg følte faktisk avslaget der som noe grunnleggende urettferdig. Der ble jeg rett og slett definert som ryggmargsbrokk. Men jeg har klart meg bra med min nedsatte funksjonsevne, og hadde jeg bare hatt den, så ville jeg ikke søkt om uførepensjon. Det forsto lagmannsretten, og det er jeg veldig glad for, sier Fjellanger.

Saken lærte henne også at Statens Pensjonskasse gjør forskjell på folk.

– Statens Pensjonskasse diskriminerer medlemmer med nedsatt funksjonsevne. Vi har ikke de samme rettigheter som andre medlemmer de to første åra, selv om medlemskapet er en plikt for alle og vi også trekkes automatisk i lønn, sier Fjellanger.

I dag driver hun sitt eget firma. Hun holder foredrag og har ulike verv, blant andre som er styreleder i Norsk institutt for vannforskning, NIVA og i Stiftelsen Miljømerking.

Ved kommunevalget i høst ble hun valgt inn i bystyret i Oslo for partiet sitt, Venstre. Det er hennes debut som folkevalgt. Og hun må gjøre den i rullestol. Hun bruker ikke krykkene mer. Det er for smertefullt.

– Av og til sier folk til meg at det er synd at jeg er blitt så dårlig at jeg må bruke rullestol. Da svarer jeg at jeg er blitt klok nok til å se på rullestolen som et hjelpemiddel. Den gjør at jeg kan bruke kreftene mine på det som er viktigst for meg, sier Fjellanger.
 

Søk i skattelistene