Narvik kommune har ikke bare tapt millioner på Terra-spekulasjonene. Dagbladet kan avsløre at kommunen også har satset penger på tyrkisk lire og indisk rupi.

Nå må kommunen låne penger til julelønninger.

I går var ledelsen i Narvik kommune i Oslo for å slåss med meklerforetaket Terra Securities om 52 millioner kroner de har investert i amerikanske verdipapirer.

På et halvt år er verdien halvert og Narvik har måttet bruke enda mer penger for å forsøke å redde investeringen.

Narvik-ordfører Karen Margrethe Kuvaas og tre andre skandaleordførere fra Nord-Norge fikk utpå dagen garantier på 70 millioner fra Terra.

Samtidig meldte Ofotens tidende at Narvik kommune må ta opp lån for å betale julelønn til sine ansatte.

Kassa bunnskrapt
– Vi har en kassakreditt det er mulig å bruke hvis vi har problemer med å betale ut lønn, sier ordfører Karen Margrethe Kuvaas til Dagbladet.

Det er ikke første gang kommunen har problemer med å betale for seg.

I januar i år var kassa så bunnskrapt at kommunen måtte låne 70 millioner kroner for å holde hjulene i gang.

Ifølge administrasjonssjef Trond Hermansen lånte Narvik kommune for noen år siden cirka 240 millioner kroner på framtidige kraftinntekter.

– De pengene ble brukt til verdipapirer, forklarer Hermansen. Han sier at avkastningen har vært på tre-fire millioner årlig.

Ifølge Dagny Pettersen, som inntil nylig var fungerende leder i kontrollutvalget i Narvik, har disse investeringene løpt helt løpsk.

– Lovverket og forskriftene er brutt totalt av administrasjonen. Jeg vil tro det kan bli straffansvar for noen, sier Pettersen til Dagbladet.

Hun sier at det blant annet ikke er hentet inn uavhengige folk for å vurdere rutiner og risiko.

– Gjenta
Det er ikke bare Dagny Pettersen som har kritisert finansforvaltningen.

Revisor ga i mai i år kommunen det glatte lag. Blant annet var ikke et tap på 5,7 millioner på salg av «CLN-obligasjoner» utgiftsført.

Det er kanskje ikke så rart at det ble feil i regnskapet. Administrasjonssjef i Narvik, Trond Hermansen, vet ikke engang hva en CLN-obligasjon er for noe.

– Gjenta, sier Hermansen.

– CLN-obligasjon.

– I hvilken sammenheng står det?

Dagbladet leser opp fra en rapport fra hans egen avdeling som ble laget i 2006.

– Akkurat det som går på obligasjoner, vil jeg ikke uttale meg om nå, fordi vi har en gjennomgang på det, og det vil bli en redegjørelse på hele porteføljen.

– Men hva er en CLN-obligasjon?

– Den konkrete kan jeg ikke svare deg på, her og nå, sier Hermansen.

– Hallo
Tidligere kontrollutvalgsleder-leder Dagny Pettersen innrømmer at heller ikke hun skjønte alt administrasjonen drev med.

Ett eksempel er investeringen på fem millioner kroner i verdipapirer hvor det spekuleres i tyrkiske lire, meksikanske peso og indiske rupis.

Et av papirene heter Nordea Flying Start.

– Jeg kan ingenting om finansmarkedene. Nordea Flying Start. Hallo. Det sier meg ingenting, sier Pettersen til Dagbladet.

Likevel har hun stilt spørsmål om både dette og annet, uten å få svar hun er fornøyd med.

– For de fleste bystyrepolitikere er dette altfor komplisert, sier Pettersen.

Heller ikke ordfører Karen Margrethe Kuvaas har informasjon om satsingen på blant annet tyrkiske lire.

– Jeg kjenner ikke til valutaspekulasjonen, sier Kuvaas til Dagbladet.

Vet ikke
Administrasjonssjef Trond Hermansen, kunne i går ikke svare på om kommunen har tjent penger på investeringen i Nordea Flying Start.

– Skjønner dere hva dere driver med når dere investerer i CLN-obligasjoner og disse amerikanske obligasjonene som dere nå risikerer å tape store penger på, og valutaobligasjoner i indiske rupi og så videre?

– Det der skal vi svare på når vi er ferdig med den gjennomgangen som vi har bestemt å ha i vår kommune, sier Hermansen. Han sier at det i hans tid ikke har vært begått lovbrudd ved å ikke innhente eksterne risikovurderinger.