STANGE (Dagbladet.no): I dag er det to uker siden to norske soldater kjørte på en veibombe utenfor byen Meymaneh i Nord-Afghanistan. Kristoffer Sørli Jørgensen ble drept momentant da bomben smalt på hans side av bilen.

Nå forteller Kristoffers mor, far og søster hvordan de har opplevd sjokket og sorgen ved å miste sin kjære i krigshandlinger i et land langt, langt borte.


Fikk SMS
Lillesøster Jeanette (19) beskriver hvordan hun hadde tatt helga fra skolen på Lillehammer da hun fikk en mobilmelding fra en venninne.

Det sto at en nordmann var drept i Afghanistan, og venninnen lurte på om alt var bra med Kristoffer.

- Jeg skrev tilbake at selvfølgelig er alt bra med Kristoffer, han ringer jo alltid hvis det er noe, forteller Jeanette til avisene som hadde møtt opp i Stange rådhus i dag.
 
Familien ønsket å møte avisene for å avslutte den store medieinteressen rundt Kristoffers bortgang. I tillegg ville de fortelle om minnefondet de har opprettet i Kristoffers navn, som skal bære Kristoffers store ønske videre: Å hjelpe barn i Afghanistan.


Ubeskrivelig smerte 
Jeanette forteller videre at hun var alene hjemme, og at hun ble mer og mer nervøs ettersom hun ikke hørte noe. Hun ringte Forsvarets pårørendetelefon, men de visste ikke mer enn henne.

Til slutt ringte en mann kledd i militærklær på døra. Da hun så gjennom vinduet og så at han korset seg, skjønte Jeanette at storebror var død.

- Jeg kan ikke beskrive smerten, sier hun.

Mor Lillian Sørli Jørgensen forteller at hun prøvde etter alle kunstens regler å overtale sønnen sin til ikke å dra til Afghanistan.

- Vi gjorde alt vi kunne for å prate ham bort fra det. Vi var jo livredde. Men da han hadde bestemt seg, ville vi jo gjerne respektere valget hans også, sier moren.

Derfor var hun glad for at han ringte hjem så ofte som han gjorde. Da sto telefonen på høyttaler, og hele familien hørte på hvordan det gikk i Afghanistan.

- Vi venter fortsatt på telefon fra Kristoffer. Det er vanskelig å forstå at vi aldri mer skal få det, sier Lillian.


Lagde film 
Familien valgte også å vise en femten minutter lang film som Kristoffer hadde lagd til sin mormor fra sitt liv i Afghanistan. Han viste den til familien bare fire dager før han døde, da han var hjemme og feiret mormorens 70-årsdag.

Filmen viste bilder fra en smilende, ung soldat som bar våpen, men som også viste stor interesse for lokalbefolkningen i det krigsherjede landet.

Mange av bildene var fra en fotballturnering som Kristoffer var hovedarrangør for, og som ble en stor suksess. Til og med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen gav Kristoffer spesielt ros for denne da hun besøkte de norske styrkene.
 
- Da var han så stolt at han nesten rant over. Det er dette engasjementet vi gjerne vil videreføre gjennom minnefondet, og vi håper det skal bli så stort at det kan resultere i ett konkret prosjekt for barn i Afghanistan der Kristoffers ånd kan leve videre, sier hans far, Idar Jørgensen.