Fem menn er tiltalt for å ha gjengvoldtatt en kvinne (20).

Mandag kveld 22. januar i år kommer en ung kvinne inn i en leilighet på Sinsen i Oslo sammen med kjæresten sin. Leiligheten er hvitmalt, med en rød sofa i stua. Her sitter flere menn med somalisk opprinnelse. Det drikkes og røykes khat. Utover natta, morgenen og formiddagen blir kvinnen voldtatt på det groveste, ifølge kvinnen og politiet.

Emneord



Det skjer på omgang, ifølge den omfattende tiltalen tatt ut av Riksadvokaten og statsadvokaten i Oslo. Fem menn i alderen 45 til 33 år må på nyåret møte i Oslo tingrett, tiltalt for gruppevoldtekt og frihetsberøvelse.

Etterforskningen har ført til uenigheter i politiet, og den har skapt sterke reaksjoner i det somaliske miljøet. Politiet blir også kritisert for «diskriminerende etterforskning».

Sexslave
Den 20 år gamle kvinnen er av somalisk opprinnelse, men har bodd nesten hele sitt liv i Norge.

– Jeg vil si fra hva som skjedde med meg. Det er viktig at gjerningsmennene får svi. Jeg vil unngå at det som skjedde med meg, skjer igjen med dem som ikke tør å si ifra. Jeg var en sexslave for disse mennene, sier 20-åringen til politiet.

Den unge kvinnen har gjennom flere politiavhør gått i detalj om hva som skal ha skjedd i leiligheten og har sammen med vitner gitt omfattende forklaringer om klantilhørighet i Somalia.

Voldsalarm
– Klanen jeg tilhører regnes som «lavtstående» i andres øyne og klanen blir hatet for dette. Voldtektene hadde ikke skjedd dersom jeg hadde vært med i en annen klan, sier 20-åringen til politiet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder at «voldtekt ikke er så alvorlig for somaliere».

– Jeg kan bekrefte at hun sier at dette ikke hadde skjedd hvis hun hadde vært fra samme klan som gjerningsmennene. Hun har hatt det svært vanskelig i ettertid. Hun har blitt ranet og opplevd trusler og fra det somaliske miljøet. Hun er utstyrt med voldsalarm. Trusler mot andre familiemedlemmer har også ført til at de har fått voldsalarm, sier kvinnens bistandsadvokat, Tomm Skaug.

– Hun har aldri angret på at hun anmeldte disse mennene, selv om både hun og familien blir truet. Selv om hun har hatt sine problemer, er hun en sterk kvinne sånn sett, sier Skaug.

Omfattende utredning
Klantilhørighet og påstandene holdninger til voldtekt, er blitt grundig etterforsket av Oslo-politiet. I etterforskningen har sosialantropolog og Somalia-ekspert Jan M. Haakonsen skrevet en omfattende utredning:

«I flere av avhørene er det blitt framsatt enkelte påstander og opplysninger med referanse til somalisk kultur og tradisjoner, ikke minst klansystemet.» Sosialantropologen har også snakket med den 20 år gamle kvinnen. I si konklusjon skriver han:

«Med bakgrunn til den uforholdsmessige store andelen somaliske menn som har vært involvert i voldtektssaker i Oslo, pågikk det på begynnelsen av året (2007) en debatt der enkelte bl.a spurte om dette skyldtes noe i somaliernes kulturelle bakgrunn (…) Som undertegnede har forsøkt å påvise ovenfor, er det imidlertid lite – om noe i det hele tatt – som til sier at somaliere generelt, eller somaliere i Norge spesielt, bærer på en historisk kulturarv som gjør at de skulle utvikle et mer tolerant syn overfor seksuelle overgrep overfor kvinner, deriblant voldtekt og gruppevoldtekt, enn andre. Dette gjelder også saken som er utgangspunkt for denne utredningen».



Uenighet i politiet
Dagbladet kjenner til at det har vært uenighet i politiet om hvordan saken skulle etterforskes. Enkelte mente at motivet for den angivelige gruppevoldtekten har vært somalisk kultur og klantilhørighet, mens andre har manet til forsiktighet om å bruke disse argumentene i etterforskningen.

Politiadvokat Mette Haldorsen, jurist på saken før den kom til statsadvokaten, sa dette til mediene da hendelsen ble kjent:

– Jeg synes hun har vært modig som har stått fram med dette. En av tingene hun sa i avhør var: Jeg er ikke den eneste som dette skjer med, og det har hun nok rett i. Trolig er det mange som ikke makter å si ifra.

Haldorsen vil ikke kommentere saken overfor Dagbladet.

Sosialantropolog Haakonsen skriver i utredningen at han har 30 års førstekjennskap til somalisk kultur og tradisjoner.

«Undertegnede kan ikke se at de siktedes og offerets somaliske bakgrunn på noen måte har hatt noen innvirkning på hendelsene de siktede står anklaget for. Det er ingenting i somalisk tradisjon, rettsforståelse eller historie som skulle tilsi at en gruppe menn skal kunne utføre alvorlige overgrep overfor en kvinne i Norge, fordi hun tilhører en annen klan enn de siktede».

Dagbladet kjenner til at politiets teorier om klantilhørighet og somalisk kultur, ikke vil bli et sentralt tema i retten. Statsadvokat Anne Margrete Katteland kommer ikke til å bruke dette poenget for å bevise et motiv. Sporet er en «blindgate», får Dagbladet opplyst.

– Jeg ønsker ikke å kommentere detaljer i hvordan saken vil bli lagt opp i retten. Etter vår oppfatning står vi her overfor en sak der en ung kvinne er blitt voldtatt av flere menn. De har også holdt henne i leiligheten med tvang, sier Katteland.



De siktede og deres advokater påpeker at 20-åringen har skiftet forklaring flere ganger.

– Det er stadig kommet nye forklaringer, og politiet har endret oppfatning underveis for å tilpasse seg hennes forklaring. For eksempel var utgangspunktet at hun var dopet, men så gikk politiet bort fra det når de ikke fant beviser, sier advokat René Ibsen, som forsvarer en 45-åring.

Ibsen mener det har vært en diskriminerende etterforskning.

– Politiet la til grunn at dette var kulturelt begrunnet. De er framstilt nærmest som villmenn, og det er spesielt at politiet har brukt argumenter om somalisk kultur i fengslingsmøter. Jeg synes politiet fullstendig har manglet objektivitet, og jeg har funnet saken skremmende. De siktede har ikke fått individuelle vurderinger de har krav på, men er blitt satt i bås som en gruppe, sier Ibsen til Dagbladet.

Advokat Espen Wangberg påpeker at det har vært en ensidig etterforskning.

– Fornærmede har skiftet forklaring, men likevel legger politiet uten skrupler hennes forklaring til grunn. Gjennom uttalelser politiet har kommet med i denne saken, har de gjort alt de kan for å svartmale mennene. I fengslingsmøter er det brukt uttalelser om det somaliske miljøet som er diskriminerende og som stigmatiserer ei hel gruppe, mener Wangberg.

Opprinnelig var åtte personer siktet i saken.

– Sakene mot tre av dem er henlagt, sier statsadvokat Anne Margrete Katteland.
 

Søk i skattelistene