Hvis hele verden skulle ha sluppet ut like mye CO2 som USA.

STORE FORSKJELLER: I-landene slipper ut mest, men verdens fattige er taperne, slår UNDP fast.

STORE FORSKJELLER: I-landene slipper ut mest, men verdens fattige er taperne, slår UNDP fast.
Foto: NASA

(Dagbladet.no): Om hele verden skulle ha sluppet ut like mye klimagasser som USA eller Canada, hadde vi trengt ni jordkloder. Det slår FNs utviklingsprogram (UNDP) fast i "Human Development Report", som ble lansert i dag.

FATTIGE RAMMES HARDEST: Maisåkren til disse ganesiske bødnene ble ødelagt av flom tidligere i år.

FATTIGE RAMMES HARDEST: Maisåkren til disse ganesiske bødnene ble ødelagt av flom tidligere i år.
Foto: EPA



Rapporten kommer ut en gang i året, og i år konsentrerer den seg om klimatrusselen.

Les hele rapporten her.

De rike landene som står for det meste av CO2-utlippene, likevel er det de 2.6 milliarder menneskene som lever på under 2 dollar som betaler den høyeste prisen.

98 prosent av klimakatastrofene fra 2000 til 2004 rammet utviklingsland.

Mens de rike landene er at de investerer kraftig i klimatilpasningssystemer, har u-land få resurser å bruke på beskyttelse og tilpasning. Mangel på kostbare sikringsmekanismer for landbruksområder sørger for at produksjonstapene i Afrika sør for Sahara kommer til å nå 25 % i 2060, hvis trenden fortsetter som i dag. 

Krever kraftige kutt
Nå krever UNDP at det internasjonale samfunnet samler seg om nye utslippsreduksjoner. Utslippene fra i-landene må minskes med ytterligere 80 prosent innen 2050, står det i rapporten.

I denne prosessen vil EU spille en viktig rolle, og det går rett vei skal vi tro dagens beregninger fra EU-kommisjonen. EU ligger an til å overoppfylle forpliktelsene i Kyoto-avtalen, mener de.

- Dette viser EUs lederskap i kampen mot klimautslipp, sier EUs miljøkommissær, grekeren Stavros Dimas, om tallene han la fram i Brussel tirsdag.

Nå vil Unionen ha verden med på nye, forpliktende mål innen 2009.

De 15 landene som utgjorde EU da Kyoto-målene ble ratifisert i 2002, har forpliktet seg til å redusere de samlede utslippene med 8 prosent fra 2008 til 2012 i forhold til 1990-nivået.

Basert på iverksatte tiltak og tall fra 2005, iberegnet kvotehandel, anslår Kommisjonen at reduksjonen i utslipp fra EU15 vil være på 7,4 prosent i 2010, men at kommende tiltak vil forsterke kuttene til et nivå på 11,4 prosent.

Rent faktisk viser tallene at EU15 hadde redusert utslippene med 2 prosent i 2005 i forhold til 1990. I den samme perioden vokste økonomien i landene med 35 prosent.

Dimas mener dette beviser at det ikke er noen sammenheng mellom økonomisk vekst og økte utslipp.

EU vil lede an
EUs miljøkommissær tar med seg tallene til FNs klimatoppmøte i Bali i neste uke, hvor EU ønsker å spille en hovedrolle.

- Bali blir en test på om det finnes politisk vilje til å sette i verk de nødvendige tiltakene, sier Dimas.

EUs mål for Bali-konferansen er å få spikret et veikart for den videre prosessen. Kartet skal være basert på en felles forståelse av hva man vil oppnå. For EU, som for Norge, dreier dette seg om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

Veikartet skal også inneholde en forpliktende tidsplan for konkrete forhandlinger, som EU vil ha sluttført på den neste klimakonferansen i København i 2009. For i-landene vil EU ha forpliktende mål om 30 prosents kutt innen 2020, mens de bør ligge på 60-80 prosent innen 2050.

(Dagbladet/NTB)

 

Søk i skattelistene