Dagbladet.no blitt kontaktet av flere lesere som ønsker å fortelle om sine opplevelser med norske inkassobyrå.
I kjølvannet av Intrum Justitia-saken har debatten om den norske inkassoloven kommet til overflaten. Fra politisk hold har det blitt tatt til orde for å reformere det norske inkassosystemet i tråd med våre nordiske naboer.
Som det har kommet fram, er det nemlig stor forskjell på å skylde penger i Norge og i Sverige.
I Sverige opereres det med en flat sats på 160 kroner per sak, kan inkassoselskapene kreve helt opptil 14.000 kroner her til lands. I Danmark varierer salærene mellom 300 og 4500 kroner, avhengig av hvor store kravene er.
– Gjelda minker ikke
Parallelt med den politiske debatten har Dagbladet.no blitt kontaktet av flere lesere som ønsker å fortelle om sine opplevelser med norske inkassobyrå.
Her presenterer vi noe av det leserne har fortalt.
– Gjelda steg ettersom jeg betalte. Etter jeg betalte inn 4000 kroner, ble gjelda avspist med kun 360. Når jeg ringte inn og sa hva jeg mente, fikk jeg til svar om at jeg ikke skulle ta den tonen til dem», skriver pensjonist Vidar Røyne.
Flere av leserne opplever å betale inn penger uten at gjelda blir mindre.
– Vi sitter med betalte saker, men skylder fortsatt inkassoselskapene mange tusen i salær og renter. Til sammen ca. 140 000 kroner. Hele min lønn går direkte til inkasso, så vi har det like trangt som tidligere. Etter hvert som vi betaler inn, så øker rentene nesten like mye, skriver debattanten Irra som ønsker å være anonym.
– Vil rømme til Brasil
En leser som kaller seg ”Gjeldsoffer” mener salærene er groteske fordi de rammer de svakeste av de svake.
– Det begynte med 2500,-, nå er det nesten 25 000. Alle penger går med til å betale renter, inkasso gebyrer og slik har det nå vært i 7 år og ser ingen løsning på problemet heller enda. Holder på å gi opp og vurderer bare å stikke til Brasil eller noe, skriver en annen anonym skyldner.
Den desperate tonen går også igjen i mange av lesernes beretninger.
– Jeg har selv betalt over 150 000 i diverse inkassokrav så lang, over halvparten av dette var inkasso salær. Nå skylder jeg mellom 200 og 250 000. Blir nødt til å selge hjemmet mitt for å gjøre opp. Ikke det dyrest, men verste eksempelet jeg har er et krav på 250,- som etter inkasso har tatt i det nå er på over 10 000, skriver en leser som kaller seg ”Slagen mann”.
– Ta Statens innkrevingssentral
– Det er gode dager for turbokapitalistene. Derfor er jeg utrolig glad for at Kredittilsynet er på offensiven, sier finansminister Kristin Halvorsen (SV) til Dagbladet.no.
Hun oppfordrer folk til å klage på inkassobyråene hvis de mener at de blir behandlet feil.
Leserne oppfordrer henne imidlertid til også å feie for egen dør.
– Staten er en av de groveste og mest nådeløse innkrevere. Nå som du er i posisjon Kristin, så ta Statens innkrevingssentral i nakken og fillerist dem. Det går ikke an at staten sender folk fra gård og grunn på grunn av noen små tusenlapper, skriver Albert Stiansen.
Inkasso-saken
Har du personlige erfaringer med inkassobyrå og ønsker å fortelle din historie? Tips oss på 2400@dagbladet.no. Du kan også ringe Dagbladet på 2400 00 00.
Har du en mening om temaet kan du skrive en leserkommentar. Send oss innlegget ditt her. Du kan angripe problemstillingen som du vil, men husk at publisering på internett åpner for lenking og interaktive referanser.
Har du en mening om temaet kan du skrive en leserkommentar. Send oss innlegget ditt her. Du kan angripe problemstillingen som du vil, men husk at publisering på internett åpner for lenking og interaktive referanser.
Som det har kommet fram, er det nemlig stor forskjell på å skylde penger i Norge og i Sverige.
I Sverige opereres det med en flat sats på 160 kroner per sak, kan inkassoselskapene kreve helt opptil 14.000 kroner her til lands. I Danmark varierer salærene mellom 300 og 4500 kroner, avhengig av hvor store kravene er.
– Gjelda minker ikke
Parallelt med den politiske debatten har Dagbladet.no blitt kontaktet av flere lesere som ønsker å fortelle om sine opplevelser med norske inkassobyrå.
Her presenterer vi noe av det leserne har fortalt.
– Gjelda steg ettersom jeg betalte. Etter jeg betalte inn 4000 kroner, ble gjelda avspist med kun 360. Når jeg ringte inn og sa hva jeg mente, fikk jeg til svar om at jeg ikke skulle ta den tonen til dem», skriver pensjonist Vidar Røyne.
Flere av leserne opplever å betale inn penger uten at gjelda blir mindre.
– Vi sitter med betalte saker, men skylder fortsatt inkassoselskapene mange tusen i salær og renter. Til sammen ca. 140 000 kroner. Hele min lønn går direkte til inkasso, så vi har det like trangt som tidligere. Etter hvert som vi betaler inn, så øker rentene nesten like mye, skriver debattanten Irra som ønsker å være anonym.
– Vil rømme til Brasil
En leser som kaller seg ”Gjeldsoffer” mener salærene er groteske fordi de rammer de svakeste av de svake.
– Det begynte med 2500,-, nå er det nesten 25 000. Alle penger går med til å betale renter, inkasso gebyrer og slik har det nå vært i 7 år og ser ingen løsning på problemet heller enda. Holder på å gi opp og vurderer bare å stikke til Brasil eller noe, skriver en annen anonym skyldner.
Den desperate tonen går også igjen i mange av lesernes beretninger.
– Jeg har selv betalt over 150 000 i diverse inkassokrav så lang, over halvparten av dette var inkasso salær. Nå skylder jeg mellom 200 og 250 000. Blir nødt til å selge hjemmet mitt for å gjøre opp. Ikke det dyrest, men verste eksempelet jeg har er et krav på 250,- som etter inkasso har tatt i det nå er på over 10 000, skriver en leser som kaller seg ”Slagen mann”.
– Ta Statens innkrevingssentral
– Det er gode dager for turbokapitalistene. Derfor er jeg utrolig glad for at Kredittilsynet er på offensiven, sier finansminister Kristin Halvorsen (SV) til Dagbladet.no.
Hun oppfordrer folk til å klage på inkassobyråene hvis de mener at de blir behandlet feil.
Leserne oppfordrer henne imidlertid til også å feie for egen dør.
– Staten er en av de groveste og mest nådeløse innkrevere. Nå som du er i posisjon Kristin, så ta Statens innkrevingssentral i nakken og fillerist dem. Det går ikke an at staten sender folk fra gård og grunn på grunn av noen små tusenlapper, skriver Albert Stiansen.



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen