Ta testen, som ligger i bunnen av artikkelen. Fasiten finner du her.

---

(Dagbladet.no): – Jeg hadde forventet profesjonelle oppgaver. Dette var sjokkerende, sier astrofysiker og naturfagformidler Eirik Newth.

Sammen med professor i genteknologi og leder av Bioteknologinemnda, Sissel Rogne, og biolog og generalsekretær i World Wildlife Fund (WWF), Rasmus Hansson, har han gått gjennom en del av naturfagspørsmålene fra PISA-undersøkelsen i regi av NRK-programmet «Sånn er livet».

De tre hadde store problemer med å komme seg gjennom testen, først og fremst på grunn av de forvirrende spørsmålene.

– Jeg ble først og fremst veldig skuffet. Her tester man ikke elevenes kunnskap, men bare elevenes evne til å løse akkurat denne typen oppgave, sier Newth til Dagbladet.

I forrige uke fikk vi vite at Norge gjorde det svært dårlig i den store internasjonale PISA-undersøkelsen. Dagbladet trykker i dag noen av oppgavene, slik at du kan teste deg selv.

– Vanskelig å forstå
Professor Sissel Rogne mener oppgavene gjennomgående var veldig forvirrende.

– Den første overraskelsen var at det var en blanding av kunnskapsspørsmål, resonneringsspørsmål og «hva syns du»-spørsmål. Den andre var at jeg syns språket var veldig snodig. I flere tilfeller var det så vanskelig å forstå hva oppgaven egentlig gikk ut på, at jeg lurte på om det var oversettelsesproblemer, sier Rogne.

Hun syns oppgavene var morsomme og aktuelle i formen. Selv om hun kritiserer undersøkelsen, mener hun dette ikke må benyttes som en unnskyldning til ikke å se grundig på realfagsundervisningen i skolen. Men hun mener disse prøvene ikke vil måle hva elevene egentlig kan.

– Det må være usedvanlig vanskelig å teste en elevs kunnskapsgrunnlag ut fra en slik undersøkelse. Jeg ble utrolig overrasket og ganske sjokkert, sier Rogne.

– Dårlig håndverk
WWF-sjef Rasmus Hansson mener oppgavene rett og slett ser ut som dårlig håndverk.

– De er rotete, inkonsekvente og forvirrende. Noen ganger stiller man spørsmål som teksten ikke har gitt svar på. Andre ganger var spørsmålene vanskelige å skjønne, og så forvirrende at det må være en stor grad av tilfeldighet i svarene, sier Hansson.

Hansson greier ikke å se verdien av PISA-undersøkelsen, slik han har sett den.

– Det er foruroligende at den blir tillagt så stor vekt i Norge. Hovedinntrykket jeg sitter igjen med, er slett kvalitet og rot, sier han.

Eirik Newth mener prøven er preget av dårlig språk og slurv.

Synes du testen var vanskelig? Ja Nei » les resultatet

– Som varm tilhenger av naturfag i skolen, har jeg selv brukt PISA-undersøkelsen som argument i debatter. Det skal jeg ikke gjøre mer, sier Newth.

– Urimelig kritikk
Medforfatter av den norske PISA-rapporten, Rolf Vegar Olsen, syns kritikken er urimelig.

– Man må nesten ha litt innsikt i hva PISA ønsker å måle, for å uttale seg om prøvene. Undersøkelsen har gått gjennom svært mange ledd av kvalitetssikring, sier Olsen.

Han innrømmer at lesebyrden på noen få av oppgavene er stor, men mener likevel at elevene er godt forberedt på å kunne løse dette.

– Vi vil gjerne invitere disse fagfolkene til en samtale der vi forklarer hva det er PISA måler. Vi setter jo pris på at profilerte folk engasjerer seg, sier Olsen.

Årets PISA-test i naturfag (fasiten og bedømmelsen finner du her)