La stoffmisbrukerne i Oslo få fred. Gi dem Galleri Oslo, skriver Trude Ringheim.

NÅR KULDA SETTER inn og gavegaloppen når sitt sinnssyke bristepunkt, er det på tide å tenke litt på de narkomane, tiggerne, de prostituerte og andre asfaltslitere. På Karl Johan, i Akersgata og Skippergata bekrefter junkier og =Oslo-selgere at folk blir sjenerøse i juleinnspurten. Står stakkaren der, med lua i hånda og passer på å se ydmyk ut, vanker det en hundrelapp. Kanskje til og med «god jul!». I alle år har jeg irritert meg over den påfallende, sesongbetonte interesse fra politikere og journalister for dem som faller utenfor, idet Jussi Björling istemmer «O helga natt». I år klarer jeg ikke selv å dy meg. For det bli slutt på å jage narkomane som dyr gjennom gatene.


PLATA-AKSJONEN var mislykket. Hensikten med å rydde området mellom Oslo Sentralstasjon og børsen 7. juni 2004, var ifølge politimester Anstein Gjengedal tre ting: Punkt 1. Redusere rekruttering. Punkt 2. Skape større åpenhet om omsetning og bruk. Punkt 3. Gjøre Oslo sentrum tryggere. I dag er det lettere å kjøpe heroin i Oslo sentrum enn en hamburger. Hver helg vaker rusa tenåringer rundt nederst på Karl Johan og får kontakt med dopselgere og prostituerte. Når de går tomme for øl og kokain, tester de ut amfetamin og heroin. Konsentrasjonen av rus, vold og ulovlige handlinger er maksimal. Uteseksjonen i Oslo har registrert farlig mange unge narkomane i 2007.

SYKE MENNESKER på jakt etter heroinmedisin, behandles inhumant. For fire år siden lovet daværende justisminister Odd Einar Dørum at politiet skulle slutte å løpe etter narkomane. I dag er kampen for tilværelsen blitt enda mer stressende. Misbrukere vises bort absolutt hele tiden, av høflige, oppgitte politibetjenter. De jages særdeles brutalt bort av aggressive vektere. Snakk med en hvilken som helst gatenarkoman, og han eller hun forteller om trakassering fra vekterne. Muskelmenn i militærstøvler skriker til stakkaren med knekk i knærne og nåla i pulsåra, i tomme parkeringshus og bakgater der ingen hører. Det rapporteres om overgrep. Det er uklart hvilke virkemidler vektere kan benytte. Bransjen er usunn. Det offentlige rom privatiseres, uten protester.

JAGET I 30 ÅR. Fra Nisseberget i Slottsparken på 70-tallet ble de jaget nedover Karl Johan, til Egertorget på 80-tallet, videre til Kirkeristen, nedom Jernbanetorget og til Plata. På 80-tallet foreslo ofte Frp-politikere å sende pakket til Svalbard. I sommer ble Vaterland og Tøyen på Oslos østkant utropt til nye Plata. Utover høsten var det liten tvil: Jernbanetorget er blitt det nye Plata. Forfrosne narkomane sperrer T-banenedgangen, jages fem meter og er tilbake etter fem minutter. Kåre Stølen, stasjonssjef på Grønland var klar i NRK Østlandssendingen: – Vi kan pågripe disse menneskene hver eneste dag, men det løser ingen problemer.

Legg til mangel på akuttplasser og hospits kombinert med stadig flere kuldegrader, og førjulsbildet anno 2007 blir dystert.

BYRÅDET PÅSTÅR Oslo har flotte væresteder for narkomane. Tull! De få stedene som eksisterer er uegnet og ligger usentralt. Folket trenger et permanent sted i sentrum. I morgen leverer Arild Knutsen fra Foreningen for human narkotikapolitikk og Erling Fossen fra Oslo Byaksjon et innbyggerinitiativ med 300 underskrifter til Oslo bystyre. Oppfordringen er: Gi nederste del av Galleri Oslo til rusmiljøet så folk slipper å fryse seg syke. Det er en utmerket idé å bruke et arkitektonisk misfoster fra 80-tallet til noe virkelig nyttig. Knutsen mener glassgata med benker og lokaler i flere etasjer, er perfekt. Her kan det bli kaffebar, kantine, arbeidstiltak, treningsrom, data, verksted og gjerne medisinutdeling og sprøyterom. Men det nytter ikke å føre ei streng linje i forhold til bruk og omsetning, mener han. Dermed rykker Sylvi Listhaug, Frp-byråd for velferd og sosiale tjenester, straks ut og sier at aldri, aldri vil hun støtte et slikt sted. Men avslaget er altfor lettvint. Og hva med Karl Johan, Listhaug?

I EN HØRINGSUTTALELSE til bystyremeldingen «Trygg by – kriminalitetsforebygging i Oslo» har Kirkens Bymisjon påpekt at politikerne og media ofte blander sjenanse og kriminalitet. Tiggere og narkomane plasseres i samme gruppe som kriminelle. Renovasjon er og blir nytteløst. Det blir mer jakt og mer byråkrati. Og mer tomt snakk om «et verdig liv». Jeg kommer på noe Ole Paus sa om returbillett til samfunnet i et portrett: «Det sies så ofte at alle har et krav på å bli sett, det synes jeg er pisspreik. Det som betyr noe er om du skal ta ansvar for det du ser».