Innvandrerskole gjør det bedre enn landsgjennomsnittet.
ØNSKER VELKOMMEN: Rektor Karin Eger ved Gamlebyen skole hilser elevene sine velkommen hver morgen.
Video: ANJA NYGREN LOHNE
(Dagbladet.no):- Vi er nok der resten av Norge vil være om 30 år. Vi er framtida, sier rektor ved Gamlebyen skole, Karin Eger, til Dagbladet.no.
ADVARER MOT GETTO: - Vi kan ikke ha det sånn at innvandrere går på innvandrerskoler, bor i innvandrerbydeler og jobber i innvandrerjobber. Det er ikke noen ideell løsning, sier leder av Ressurssenteret for pakistanske barn, Aslam Ahsan, til Dagbladet.no
Foto: KRISTIN SVORTE
BØR LÆRE OM PAKISTAN: - Dagens undervisningen går på bekostning av minoritetsbarnas kulturelle kapital. Når man i så stor grad vurderer barna utfra norsk språk og norsk kunnskap gir det de norsk-språklig barna et fortrinn, sier Athar Ali til Dagbladet.no.
Foto: SCANPIX
VIL KURSE INNVANDRERE: Et av tiltakene Mahmood foreslår for å bedre situasjonen er eget kurs for innvandrerforeldre for gjøre dem flinkere til å følge opp barna på skolen.
Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD
FAKTA
Debatten har rast på Dagbladet.no etter at Aslam Ahsan sa han ville busse innvandrerbarn til vestkanten. Bakgrunnen var en oversikt Utdanningsetaten offentliggjorde tirsdag som viser at av 48 grunnskoler dette skoleåret har over 50 prosent elever med annet morsmål enn norsk.
Her kan du se minoritetsandelen i Oslo-skolene (lenke nederst på siden).
Etter at saken ble publisert på Dagbladet.no har det foreløpig kommet inn over 3000 debattinnlegg. En av dem som reagerte mest på Ahsans forslag, var Frp's Christian Tybring-Gjedde. Han mener det er innvandrernes eget ansvar å gjøre noe med gettofiseringen i Oslo.
Les også: «- Ingen menneskerett å bo i Oslo»
Også leder for Norsk innvandrerforum, Athar Ali, reagerte på Ahsans forslag. Han mener det ikke vil vært noe problem hvis flere av Oslo-skolene fikk en andel på 100 prosent minoritetsbarn. Han mener problemet er at skolene favoriserer typisk «norsk» kunnskap.
Les også: «- Norske barn må lære mer om Pakistan»
I går kastet også Ap's Khalid Mahmood seg inn debatten. Han mener Oslo kommer til å forbli etnisk delt i uoverskulig framtid.
- I framtiden vil også Oslos skoler være geografisk og demografisk delt mellom øst og vest. Det er realitetene, og tro at vi kan gjøre noe med det er det samme som å tro på julenissen, sa han til Dagbladet.no.
Ønsker du å bidra med leserkommentar?
Skriv ditt innlegg her. Du kan angripe problemstillingen som du vil, men husk at skriving for internett åpner for lenking og interaktive referanser.
Politikerne svikter Oslo-skolene, skriver Kjell Johansen i en leserkommentar i dag.
Les også Gros leserkommentar om hvordan det er å være lærer på en skole med 50 prosent innvandrere.
Her kan du se minoritetsandelen i Oslo-skolene (lenke nederst på siden).
Etter at saken ble publisert på Dagbladet.no har det foreløpig kommet inn over 3000 debattinnlegg. En av dem som reagerte mest på Ahsans forslag, var Frp's Christian Tybring-Gjedde. Han mener det er innvandrernes eget ansvar å gjøre noe med gettofiseringen i Oslo.
Les også: «- Ingen menneskerett å bo i Oslo»
Også leder for Norsk innvandrerforum, Athar Ali, reagerte på Ahsans forslag. Han mener det ikke vil vært noe problem hvis flere av Oslo-skolene fikk en andel på 100 prosent minoritetsbarn. Han mener problemet er at skolene favoriserer typisk «norsk» kunnskap.
Les også: «- Norske barn må lære mer om Pakistan»
I går kastet også Ap's Khalid Mahmood seg inn debatten. Han mener Oslo kommer til å forbli etnisk delt i uoverskulig framtid.
- I framtiden vil også Oslos skoler være geografisk og demografisk delt mellom øst og vest. Det er realitetene, og tro at vi kan gjøre noe med det er det samme som å tro på julenissen, sa han til Dagbladet.no.
Ønsker du å bidra med leserkommentar?
Skriv ditt innlegg her. Du kan angripe problemstillingen som du vil, men husk at skriving for internett åpner for lenking og interaktive referanser.
Politikerne svikter Oslo-skolene, skriver Kjell Johansen i en leserkommentar i dag.
Les også Gros leserkommentar om hvordan det er å være lærer på en skole med 50 prosent innvandrere.
Siden 1994 har hun styrt en skole med elever som snakker 38 ulike språk og har opprinnelse i rundt 25 land. I dag har over 70 prosent av elevene minoritetsbakgrunn.
Vil busse innvandrerbarn
Debatten har rast på Dagbladet.no etter at Aslam Ahsan sa han ville busse innvandrerbarn til vestkanten. Bakgrunnen var en oversikt Utdanningsetaten offentliggjorde tirsdag som viser at av 48 grunnskoler dette skoleåret, har over 50 prosent elever med annet morsmål enn norsk.
Her kan du se minoritetsandelen i Oslo-skolene (lenke nederst på siden).
Scorer over gjennomsnittet
Men på Gamlebyen skole regner de ikke den høye minoritetsandelen som et problem. På utdanningsminister Bård Vegar Solhjells nasjonale prøver har Gamlebyen skoles femteklassinger resultater i lesing som scorer godt over Oslo-skolenes gjennomsnitt, og skyhøyt over gjennomsnittet for landet som helhet.
Slik har det ikke alltid vært. Mellom 1991 og 1994 var skolen stengt fordi foreldre ikke ville ha barna på skolen. Skolen hadde et ufortjent dårlig rykte, og hadde over lang tid opparbeidet seg et elendighetstempel. Da skolen gjenåpnet i 1994, vedtok bystyret at skolen bare skulle ha 50 prosent minoritetselever.
- Du kan si at det var litt naivt og urealistisk. Det er pene ord, men skolen vil alltid gjenspeile det bomønsteret som er i nærmiljøet, sier Eger.
Norsk viktigst
Hun ser ikke helt problemet med å ha et flertall minoritetsbarn på skolen.
- Det har ikke noe å si. De har like gode kapasitet til å lære som alle andre unger, sier Eger, som mener det tar mellom fire og syv år å lære et språk skikkelig.
- Vi har veldig flotte barn fra mange kanter av verden. Dette ville kun blitt vanskeligheter om det var barn fra to språkgrupper, men når de snakker 38 ulike språk, blir jo norsk kommunikasjon-språket, sier Eger.
Dans, tegning og litteratur
Hun sier at nøkkelen er å satse på kultur.
- Skal elevene lykkes i å lære norsk, må vi bruke nonverbale utrykksmåter sammen med sterk satsing på lesing og leseforståelse. Derfor satser vi på tegning, dans og biblioteket, sier Eger, sier Eger, som forteller at de også har fått Museet for samtidskunst til å adoptere skolen.
- Vi har hørt at elevene våre også tar med foreldrene på samtidskunstmuseet. De vet mer om kunst enn de voksne. Nå håper vi at operaen vil adoptere oss, sier Eger.
I dag møter Karin Eger gjerne igjen gamle elever med ulik etnisk bakgrunn som forteller om studier på universitetet eller høyskole.
- Ingenting varmer et rektorhjerte mer enn å se at skolen vår løfter folk opp og fram, sier Eger.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen