KABUL (Dagbladet.no): Først hører han geværskudd. Så smeller det kraftig to ganger.

Alle i gaten begynner å løpe. Latif kan ikke se dem som skyter. Men han skjønner at noen er i kamp like ved der han står med frukttrallen foran Hotell Serena.

Ansiktsuttrykkene til menneskene som kommer løpende, skremmer Latif. Han må komme seg vekk. Han dytter frukttrallen bortover veien så fort han kan og slutter ikke å løpe før han er hjemme.

REDD: Latif har ikke noe valg. Han må jobbe og selger fortsatt frukt foran Hotell Serana.
Foto: Anders Sømme Hammer

Mange fattige blir drept
Latif blir oppspilt når han forteller Dagbladet.no om hvordan han opplevde terrorangrepet mot Serena for en uke siden. Gutter og menn samler seg rundt trallen hans for å høre den dramatiske historien. Det er vanskelig å vite om det er den bitende januarkulden eller Latifs beskrivelse av hvordan han flyktet, som får dem til å skjelve.

Selv om angrepet har gjort dypt inntrykk på Latif, står han foran Hotell Serena også i ettermiddag. Han føler seg maktesløs i forhold den stadig forverrede sikkerhetssituasjonen i Kabul.

- Jeg er redd. Det blir flere og flere bomber, og mange fattige mennesker blir drept. Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å selge frukt. Det er bare Allah som vet når jeg skal dø, og det er det ingenting jeg kan gjøre noe med. Det eneste jeg vet er at jeg kommer til å dø når tiden er inne, sier Latif.

På tross av sin unge alder, har han solgt frukt i ti år.

I hovedgaten som går langs den ene muren til Hotell Serena er det få tegn på det voldsomme angrepet for en uke siden. Bortsett fra et par politimenn som nekter sjåfører å stoppe ved hotellmuren, går livet som normalt i Kabul sentrum.

Latif sier han vet lite om det voldsomme angrepet. Han aner ikke om det var Taliban eller noen andre grupper som sto bak.

- Det er mange grupper som kan gjennomføre slike angrep, ikke bare Taliban, sier Latif.

Fryktet enda en bombe
På den andre siden av gaten treffer jeg Fareed (40) som også løp for livet sist mandag. Han holdt på å stenge butikken sin da opprørerne gikk til angrep på Hotell Serena.

- Da jeg hørte eksplosjonene og skuddene, skyndte jeg meg med å låse butikken og så løp jeg. Jeg var redd nok en bombe ville drepe meg, sier Fareed.

Han ler når han forteller at han i panikken glemte igjen en sekk med grønn te utenfor butikken som var blitt stjålet da han kom tilbake dagen etter. Fareed så ingen av mennene som angrep Serena, og har heller ikke blitt avhørt.

Han varmer seg på tekoppen og rister på hodet når han snakker om de mange angrepene i Kabul. Han har en bror som bor i Danmark, men har selv ingen planer om å forlate den afghanske hovedstaden.


Redd for barna
Angrepet sist uke er det første Fareed har vært i nærheten av siden Taliban regjerte i Afghanistan.

Han beskriver i detalj hvordan han tidligere har sett mennesker bli revet i filler i kamper.

Han sier han frykter noen av de fire barna hans skal bli rammet av volden i Afghanistan. Den eldste sønnen hans som er tretten år, hjelper til i butikken. Han kommer ofte innom med mat og varer.

Fareed er engstelig for at sønnen skal bli såret eller drept når han reiser rundt i byen.

- Jeg er redd for familien hele tiden, sier han.