Politiet vil at alle dine bevegelser på Internett og telefon skal lagres i et helt år. Dobbelt så lenge som EUs minstekrav.

- Personvernet er nødt til å avveies mot viktige samfunnsbehov som blant annet å bekjempe kriminalitet, sier leder Rune Fløisbonn i datakrimavdelingen i Kripos til Aftenposten.

Leder Georg Apenes i Datatilsynet mener forslaget er uhyrlig.

- Dette er totalitært svermeri, sier Apenes til Aftenposten.

Hovedbegrunnelsen fra politiets side er behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet. Politiet baserer lagringskravet på EUs datalagringsdirektiv, som regjeringen nå skal ta stilling til. EU vedtok datalagringsdirektivet i 2006. I direktivet heter det at all informasjon om e-post og SMS- og telefonaktivitet skal lagres i minimum seks måneder, maksimum to år.

Menneskerettigheter
- Hvis viktige elektroniske spor blir slettet, blir etterforskningen enda vanskeligere eller umulig. Dagens lovgiving om at disse dataene kan slettes, er rett og slett i ubalanse med utviklingen, sier Fløisbonn.

Han trekker fram både Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKAS-saken og lommemannsaken som eksempler på saker der data lagret i mer enn seks måneder har bidratt til oppklaring.

Apenes mener lagringsplikten gjør 4,5 millioner nordmenn til potensielt mistenkte.

- Den klassiske norske bevisbyrden dreies 180 grader rundt. Mistanke behøver ikke begrunnes. Dette kan ikke være forenlig med bestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonen, sier Apenes til Aftenposten.

Han frykter at neste steg kan bli å lagre selve meldingsinnholdet, det vil si tekst, lyd og bilde.