(Dagbladet.no):- Det er på tide å gjenreise respekten for læreryrket, sier rektor ved Bjørnesletta ungdomskole, Siv Lande, til Dagbladet.no. Hun er ikke alene om å mene det. Dagbladet.no har kontaktet de fleste lærerne i Oslo, og bedt dem svare på spørsmål om sin egen hverdag. Vi har fått svar fra 200 lærere fra over 90 forskjellige skoler.

Et av spørsmålene Dagbladet.no stilte lærerne var: «Er det for lite respekt og disiplin i den norske skolen?»

Svarene er nedslående. De beskriver et samfunn hvor lærerne stadig mister respekt. Slik skriver en barneskolelærer:

«Respekt og disiplin er nærmest borte fra norsk skole. Elever får seg til å si hva som helst til voksne. Stygge og ubehagelige ord brukes ofte mot lærerne og andre. Horelærer, fitte, morapuler pluss ord på andre språk som en ikke forstår brukes nesten daglig.»

- For lite respekt
De fleste lærene mener at eleven tar med seg holdningene hjemmefra. En spesialpedagog beskriver det slik:

«Det er for lite respekt for andre generelt i samfunnet. Dette påvirker elevene, som er vant til å høre voksne være rappkjefta mot hverandre.»

Eller som en ungdomskolelærer formulerer det:
 
«Den nedlatende holdningen må de jo ha med seg hjemmefra. Jeg har vært ungdomskolelærer i 30 år, og synes utviklingen er meget trist og vanskelig. Det går utover læringen, og det sliter veldig på den enkelte lærer å stadig bli tråkket på».

- Egoistisk samfunn
Elevenes oppførsel er et speilbilde på hvilke holdninger som finnes i det norske samfunnet., mener en annen lærer på ungdomstrinnet:

«De svært gode tidene i dette landet fører til at mange elever ikke er så sultne på kunnskap og utdanning».

Mange mener at samfunnet er mer egoistisk enn før:

«Det er en utvikling av egoistisk individualisme generelt i samfunnet som selvfølgelig gjenspeiler seg i den nye generasjonen».

Blir slitne og syke
«Selv seksåringer svarer frekt og har med seg dårlige holdninger til skolen og lærere hjemmefra», skriver en barneskolelærer. Konsekvensene er at lærerne blir slitne og syke:

«Elevers oppførsel preger i stor grad min hverdag, også når jeg kommer hjem fra jobb med dundrende hodepine», skriver en ungdomskolelærer.

Lærerne føler at de må ta mer ansvar enn det som er meningen. Ofte beskriver de at de må bruke nesten all tiden på å være konfliktløser, samtalepartner, oppdrager og psykolog, istedenfor å gjøre de de har mest lyst til - å fokusere på spennende faglige oppgaver.

Mangler konsekvenser
Et flertall av lærerne føler seg også maktesløshet i møte med urolige elever. Blant annet etterlyser de straffereaksjoner, og en del lærere ønsker muligheten til å utvise elever. I tillegg opplever de sjikane, vold og trusler som et stor problem i lærerhverdagen.

«Det er positivt med integrering og inkluderende skole. Men vi forlanger at medelever og i noen tillfeller lærer skal tolerere og få ødelagt sitt læringsmiljø, bli utsatt for sjikane, vold og trusler», forklarer en.

Spesielle behov
Lærerne forklarer at de har elever som kommer fra krigssoner, og at noen er diagnostisert som hyperaktive og grenseløse:

«Det er lite vi kan gjøre med disse elevene annet enn å ta dem ut av klassen dersom en lærer har fritime, ha hyppige møter med foreldrene, men det er ingen hjelp.»

Men ikke alle vil svartmale situasjonen. Rektor ved Bjørnsletta ungdomskole mener at elevene var mer urolige da hun var ung:

- Jeg føler at elevene har stor respekt for lærerne. Da jeg selv gikk på skolen opplevde jeg ofte mer bråk og uroligheter enn i dag, sier Siv Lande. Hun mener lærerne har et ekstra ansvar når familiene stadig spiller en svakere rolle i samfunnet.

- Med oppløsningstendensen vi ser i dagens samfunn, er det enormt viktig at lærene klarer å skape forutsigbare rammer for barna, sier Lande.