(Dagbladet.no):- Selv om det medisinske og økonomiske forholdet er bedre her, har eldre mennesker det bedre sosialt i Pakistan enn i Norge. I Pakistan forblir de en del av samfunnet og blir tatt vare på, respektert og høyt verdsatt av familien, sier Aslam Ahsan. Han mener eldre mennesker blir isolert i Norge.

- I Norge blir eldre mennesker parkert bort i institusjoner. I Pakistan lever de et aktivt liv og er deltakere i det sosiale og kulturelle liv. Dermed visner de ikke like fort bort, sier Ahsan til Dagbladet.no.

- Privilegert
Selv er Ahsan 65 år gammel, og ser for seg at han skal pensjonere seg innen par år. Da kommer han til å bo i ett av de tre husene han har bygd på landsbygda i Pakistan, eller huset han har i Islamabad. Ahsan har bodd i Norge siden 1971, og har brukt mye av pengene til å tilrettelegge for sitt eget alderdomsprosjekt.

- Jeg er privilegert som kan leve i Pakistan med norsk pensjon. Med de inntektene jeg får kan jeg ansette sjåfør, kokk, sykepleier, gartner og tjenere i huset, sier Ahsan. 

Livredd
Ap-politikeren er forskrekket over hvordan gamle mennesker blir behandlet i Norge. Han krever nå at regjeringen gjennomfører en eldrereform slik at man bruke mer av oljepengene på de eldre.

- Jeg er livredd for å bli parkert bort i en institusjon i Norge. Gjennom mange års arbeid har jeg sett hvordan eldre mennesker i Norge blir ensomme og overlatt til seg selv, sier Ahsan, som mener Norge må forlate institusjonstankegangen.

- Institusjonene må ikke være boarena for eldre mennesker. Der får de teknisk pleie, men hva med det sosiale og det medmenneskelige som man i høyeste grad har behov for i siste fase av livet, sier Ahsan.

Han mener at mange eldre blir satt på tung medikasjon fordi man ikke har bemanning nok til å følge opp de eldre.

HVPU-reform for eldre
- Man må få en mer individuell tilpasset omsorg slik at eldre fortsatt kan være deltaker i det sosiale og kulturelle liv. Norge bør ha lært av HVPU-reformen der man forlater institusjonene og heller ser på tilbud om gruppeboliger og små boenheter i nærmiljøet, sier Ahsan.

- Som pakistaner har jeg lært mye av å bo i Norge. Men det er også ting som Norge kunne lært av Pakistan. I en globalisert verden bør man også kunne rette blikket ut fra Norge, sier Ahsan.

Han peker at man i for eksempel Danmark ikke har den samme sykehjemsmoddellen som i Norge - der har alle eldre egne boenheter og får individuell tilpassning.

Fengsel for eldre
I boken «Regnbønnen» forteller Ahsan om sjokket med norske helseinstitusjoner:

«Det var nytt for meg at det under Guds himmel fantes mennesker som var overlatt til sin egen ensomhet på denne måten. Uten barn og andre slektninger rundt seg i den mest smertefulle livsfasen av alle, sluttfasen, før døden. Dette var ikke noe «hjem», det var snarere et fengsel for gamle mennesker - dødens forværelse. Det var ubegripelig at den andre kvinnen, som jo hadde både mann og barn, måtte ligge og visne ensom bare for å vente på døden.»

- Senere har jeg fått mer forståelse for hvordan man behandler eldre i Norge og jeg har forstått at den norske familiestrukturen er annerledes enn den i Pakistan. Likevel mener jeg det må gå an å stille spørsmålstegn med hvordan eldre blir stuet bort her i landet, sier Ahsan. Selv vil han aldri orket å bli boende på et norsk sykehjem.

- Meg skal ingen få stuet bort, slår Ahsan fast.


Grunnet rasisme, personlig sjikane og utilbørlig oppførsel av mange debattanter, ser Dagbladet.no seg dessverre nødt til å stenge for ytterligere kommentarer.