I FANGENSKAP: Journaliststudenten Sayed.
Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet

MAZAR-E SHARIF (Dagbladet): - Nei, han er ikke her oppe. Der nede, sier fengselsoffiseren og peker på en trapp som gjennom en lav dør går ned fra luftegården.

- Vi kaller det bare fangehullet.

Under et buet tak, i en kjeller som ikke er mer enn 3 meter bred og 7 meter lang, sover Sayed Pervez Kambaksh sammen med 40 menn. 11 av dem er dømt til døden, men ikke for samme forbrytelse som Sayed. De er drapsmenn.

Det eneste Pervez Kambaksh er anklaget for er nedlasting av stoff fra et iransk nettsted om hva Koranen sier om kvinners rettigheter.

Artikkelen stilte spørsmål ved om ikke fundamentalister har feiltolket Koranen og hvordan kvinner i profetens tid var mer likestilte enn dagens mullaer vil innrømme. De første som grep inn var religionslærere på universitetet der Sayed studerer journalistikk.

- De påsto at flere studenter hadde sagt at jeg hadde skrevet saken selv. Jeg nektet og spurte hvem som mente det, sier Sayed til Dagbladet via en tolk. En fengselsoffiser har latt ham få komme opp fra cella for å bli intervjuet på kontoret til sjefen, general Taj Mohammed.

Les også: Dømt til døden på fire minutter

Fikk ikke advokat
Den 23 år gamle studenten sier han har det etter forholdene bra i Balkh-fengselet og takker for interessen. Etter at den britiske avisen Independent satte søkelyset på saken og startet en kampanje, har over 90 000 skrevet under på et opprop for å få ham løslatt. I dette fengselet har han vært innesperret i over fire måneder. Ti dager etter at religionslærerne startet anklagene, ble han hentet av politiet mens han var på jobb i lokalavisa Jahan-e-Naw.

- Etter fem timer på stasjonen sa de jeg var arrestert for å ha vært inne på den Internett-sida. Jeg protesterte, men de sa det var for min egen sikkerhet siden jeg kunne bli drept.

Han fikk aldri noen advokat. 6. desember ble han i en rett i Mazar dømt for blasfemi og andre brudd på islamsk lov. 22. januar trodde Sayed at han skulle få en ordentlig behandling i retten. Da hadde han ennå ikke fått advokat. Tre dommere og en aktor var til stede.

- Anklagene ble gjentatt og jeg fikk ikke argumentert imot. Det tok dem fire minutter å dømme meg til døden, sier Sayed.

Kledd i en kort skinnjakke over en ikke helt ren kjortel, svarer han lavt på spørsmålene. Men noen ganger presser han ikke ut mer enn et par ord. Tolken forteller etterpå at han er redd for at den ene fengselsoffiseren skal sladre til medfangene om hva han sier.

Dem som vil straffe ham finnes også innenfor murene.



Overføres
Broren prøvde lenge å få tak i en advokat, men mange av dem nektet i frykt for å bli drept av islamister. Nå har det endelig lykkes. I neste uke overføres han til det som under Sovjets okkupasjon var verdens største fengsel, Pol-i-Charki, i Kabul. Høyesterett har gitt ham anledning til å prøve saken for en høyere instans i hovedstaden siden retten i Mazar ikke lot ham få forsvare seg. Politisk er han både dømt og frikjent allerede. Da dødsdommen ble offentliggjort, fikk en av president Kharzais støttespillere flertall i senatet for en uttalelse som stadfestet avgjørelsen. Senere ble den omgjort. Da utenriksminister Spanta var i Norge, mente han overfor Dagbladet at Sayed til slutt ville bli løslatt. Men et positivt utfall er ikke gitt på tross av den internasjonale oppmerksomheten og anseelsen makta i Kabul vil miste av en stadfestet dødsdom. Og om Sayed vinner, taper fortsatt utallige kvinner og menn i Afghanistans korrupte, islamske og ofte rettsløse rettsstat.

Dagbladet har besøkt to fengsler der selv direktørene mener mange innsatte burde vært løslatt for lenge siden.

- Jeg vil tro fem eller seks av våre 226 fanger er dømt for drap alle vet de ikke har begått. De ble bare utpekt fordi de støttet feil krigsherre, sier oberst Mohammed Sardar i Meymaneh-fengselet.

- Har ikke gjort noe galt
De 26 kvinnene som i Balkh er enten dømt for å ha drept sine ektemenn eller stukket av fra dem.

Dagbladet spør Sayed om hva han tenker om at han selv seks år etter Talibans fall, risikerer å bli drept for blasfemi.

- Det er mye bedre nå enn under Taliban. Men det skulle ikke vært ulovlig å bare si hva man mener, sier Sayed.

Akkurat nå er fengselssjefen hans nærmeste støttespiller. General Taj Mohammad mener Sayed ikke har begått noen forbrytelse og ville gjerne ha sluppet ham fri. Nå prøver han å holde motet oppe hos Sayed. Men i et fengsel som er dimensjonert for 150 fanger og huser 380, har han ingen mulighet til å beskytte ham bedre mot hans medfanger.

- Jeg er blitt angrepet. De kaller meg en frafallen og en kristen. Nå er det heldigvis blitt bedre, sier Sayed.

Vi følger ham ut av sjefskontoret og inn bak gitteret igjen. Flere av medfangene nede i kjelleren vil gjerne bli med på bildet. Plassen er så liten at de hekter de få eiendelene i det lave taket.

- Jeg håper å slippe ut snart. Jeg har ikke gjort noe galt, sier Sayed.

Les mer og gi din støtte til Sayed på independent.co.uk