Daværende utenriksminister Jan Petersen (H) om Irak-
SUN HEIDI SÆBØ
(Dagbladet.no): I noen uker på senvinteren 2003 stod verden på randen av krig.
En krig USA stod mer alene om å ønske. Opp mot 10 millioner demonstrerte verden over mot at USA skulle invadere Saddam Husseins regime. FNs Sikkerhetsråd sa nei.
19. mars 2003 tok amerikanske styrker, med støtte av britiske, australske og polske soldater, seg over grensa fra Kuwait.
Den andre Irak-krigen på 12 år var i gang.
- Vi var aldri for invasjonen. Samtidig mener jeg vi burde frigjort oss fra debatten, som synes å ha stoppet opp i mars 2003. Vi har ikke hatt noen god Irak-debatt i Norge. Bare uendelig mange USA-debatter, sier Høyres Jan Petersen til Dagbladet.no.
Les også intervjuet med Kjell Magne Bondevik: - Den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv.
- Håndtert rimelig brukbart
Petersen var utenriksminister i Bondevik II-regjeringen, og måtte i noen løpet av noen hektiske måneder sammen med de andre regjeringskollegene ta stilling til hvorvidt Norge skulle støtte en invasjon.
Petersen, i tospann med forsvarsminister Krohn Devold, var de som gjerne ville støtte de amerikanske planene, mens Bondevik tråkket på bremsen og skal ha vært innstilt på å avslutte regjeringssamarbeidet, dersom de ikke ble enige.
Da våpeninspektørene ikke fikk mer tid til å lete etter masseødeleggelses-våpen, valgte en samlet regjering FN-sporet.
Den beslutningen støttet Petersen, sier han.
- Vi fattet ingen beslutninger som jeg ikke var enig i, sier Petersen, og vil fortsatt ikke snakke om motsetningsforhold internt i regjeringen.
- Vi hadde en masse dilemmaer som jeg tror vi håndterte rimelig brukbart. Det er ingen vurderinger jeg gjorde i den tid som jeg har problemer med i dag, sier Høyre-politikeren.
- Burde blitt i Irak
Da invasjonen var over og krigen erklært ferdig halvannen måned senere, var Norge relativt raskt ute med å følge FNs anmodning om å stille ressurser til en stabiliseringsstyrke.
Også det skapte debatt her hjemme. Var ikke dette en måte å støtte en invasjon og en okkupasjon Norge i utgangspuktet hadde vært imot?
- Da anmodningen fra FN kom å bidra til stabilisering, hadde vi med en ny situasjon å gjøre. Min vurdering var at vi burde gi vårt bidrag til at det ikke skulle gå galt i Irak, sier Petersen.
Nå konstaterer han at ikke alt har gått som slik man hadde håpet ved starten av okkupasjonen.
- Det har gått galt. Det kan hende vi ikke var klar over hvilke enorme motkrefter som fantes i Irak. Men jeg skulle ønske vi hadde blitt der lenger. Jeg sier ikke at vi kunne snudd det. Det blir for optimistisk. Det er ikke lett å oppnå noe der. Men det kunne vært spennende å se, sier han.
- Bare ute etter å gi USA skylda
Den tidligere utenriksministeren og nåværende lederen av Forsvarskomiteen retter derfor kritikk både mot politiske motstandere og meningsfeller her hjemme, men også til resten av verden for måten Irak er blitt oversett etter invasjonen.
- Verden har virket uinteressert. Vi burde interessert oss mer. I stedet har vi gitt amerikanerne skylda og vært fornøyd med det. Jeg mener vi burde frigjort oss fra debatten om det var riktig eller ikke å invadere, og heller bidratt til gjenoppbygging, sier Petersen. Og legger til:
- At det stilles spørsmål ved amerikanernes motiver for å gå til krig, og at forberedelsene ikke var gjort godt nok, betyr ikke at det var like greit å la en diktator ture fram. Saddam ville uansett ikke sittet til evig tid. Det vi ser nå ville vi på et eller annet tidspunkt sett uansett, mener jeg.
Petersen mener eneste måten å skape varig framgang på i Irak er en gradvis tilbaketrekking av de amerikanske styrkene.
Fakta om Irak-krigen:
• 19. mars 2003 startet den USA-ledete invasjonen av Irak.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærte president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak var over. Bak ham vaiet et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet. • Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærte president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak var over. Bak ham vaiet et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet. • Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
En krig USA stod mer alene om å ønske. Opp mot 10 millioner demonstrerte verden over mot at USA skulle invadere Saddam Husseins regime. FNs Sikkerhetsråd sa nei.
19. mars 2003 tok amerikanske styrker, med støtte av britiske, australske og polske soldater, seg over grensa fra Kuwait.
Den andre Irak-krigen på 12 år var i gang.
- Vi var aldri for invasjonen. Samtidig mener jeg vi burde frigjort oss fra debatten, som synes å ha stoppet opp i mars 2003. Vi har ikke hatt noen god Irak-debatt i Norge. Bare uendelig mange USA-debatter, sier Høyres Jan Petersen til Dagbladet.no.
Les også intervjuet med Kjell Magne Bondevik: - Den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv.
- Håndtert rimelig brukbart
Petersen var utenriksminister i Bondevik II-regjeringen, og måtte i noen løpet av noen hektiske måneder sammen med de andre regjeringskollegene ta stilling til hvorvidt Norge skulle støtte en invasjon.
Petersen, i tospann med forsvarsminister Krohn Devold, var de som gjerne ville støtte de amerikanske planene, mens Bondevik tråkket på bremsen og skal ha vært innstilt på å avslutte regjeringssamarbeidet, dersom de ikke ble enige.
Da våpeninspektørene ikke fikk mer tid til å lete etter masseødeleggelses-våpen, valgte en samlet regjering FN-sporet.
Den beslutningen støttet Petersen, sier han.
- Vi fattet ingen beslutninger som jeg ikke var enig i, sier Petersen, og vil fortsatt ikke snakke om motsetningsforhold internt i regjeringen.
- Vi hadde en masse dilemmaer som jeg tror vi håndterte rimelig brukbart. Det er ingen vurderinger jeg gjorde i den tid som jeg har problemer med i dag, sier Høyre-politikeren.
- Burde blitt i Irak
Da invasjonen var over og krigen erklært ferdig halvannen måned senere, var Norge relativt raskt ute med å følge FNs anmodning om å stille ressurser til en stabiliseringsstyrke.
Også det skapte debatt her hjemme. Var ikke dette en måte å støtte en invasjon og en okkupasjon Norge i utgangspuktet hadde vært imot?
- Da anmodningen fra FN kom å bidra til stabilisering, hadde vi med en ny situasjon å gjøre. Min vurdering var at vi burde gi vårt bidrag til at det ikke skulle gå galt i Irak, sier Petersen.
Nå konstaterer han at ikke alt har gått som slik man hadde håpet ved starten av okkupasjonen.
- Det har gått galt. Det kan hende vi ikke var klar over hvilke enorme motkrefter som fantes i Irak. Men jeg skulle ønske vi hadde blitt der lenger. Jeg sier ikke at vi kunne snudd det. Det blir for optimistisk. Det er ikke lett å oppnå noe der. Men det kunne vært spennende å se, sier han.
- Bare ute etter å gi USA skylda
Den tidligere utenriksministeren og nåværende lederen av Forsvarskomiteen retter derfor kritikk både mot politiske motstandere og meningsfeller her hjemme, men også til resten av verden for måten Irak er blitt oversett etter invasjonen.
- Verden har virket uinteressert. Vi burde interessert oss mer. I stedet har vi gitt amerikanerne skylda og vært fornøyd med det. Jeg mener vi burde frigjort oss fra debatten om det var riktig eller ikke å invadere, og heller bidratt til gjenoppbygging, sier Petersen. Og legger til:
- At det stilles spørsmål ved amerikanernes motiver for å gå til krig, og at forberedelsene ikke var gjort godt nok, betyr ikke at det var like greit å la en diktator ture fram. Saddam ville uansett ikke sittet til evig tid. Det vi ser nå ville vi på et eller annet tidspunkt sett uansett, mener jeg.
Petersen mener eneste måten å skape varig framgang på i Irak er en gradvis tilbaketrekking av de amerikanske styrkene.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen