-
SUN HEIDI SÆBØ
SAMMEN OM IRAK-STANDPUNKT:Jan Petersen satt sammen med Kjell Magne Bondevik foran fjernsynet på statsministerens kontor og fulgte med på sendingene fra FNs Sikkerhetsråd der våpeninspektørene la fram sine rapporter fra Irak.
Foto: Tore Bergsaker/DAGBLADET
USA hadde invasjonsplanene klare for et land de mente hadde masseødeleggelsesvåpen. De ønsket bare grønt lys fra de allierte og Sikkerhets-rådet. Det fikk de ikke.
Bondevik var av de som talte Bush midt imot.
- Jeg var imot denne krigen og det gjorde jeg klart for Bush, sier Bondevik når Dagbladet.no møter han på sitt kontor.
- Den tøffeste saken
Skviset mellom en engasjert opinion her hjemme som ikke ønsket en ny Irak-invasjon, og USA og Storbritannia som presset på for det motsatte, måtte Bondevik II-regjeringen meisle ut sitt Irak-standpunkt.
Motsetningsforholdet mellom Bondevik og utenriksminister Jan Petersen var påtakelig. Så stor var splittelsen at den truet Samarbeidregjeringens eksistens.
- Det var den tøffeste saken jeg har hatt noen gang i mine seks og et halvt år som statsminister, sier Bondevik, og utdyper hva han legger i det:
- For det første, det å sitte der med en avgjørelse som går på krig eller fred, liv eller død, det er de dypeste etiske spørsmål du overhode kan bli stilt overfor som politiker. For det andre var det press i ulike retninger. Her i Norge, blant annet fra kirka, og det var sterkt press fra USA og Storbritannia.
Bondevik mener det var riktig av koalisjonsregjeringen å bruke såpass lang tid på å komme fram til et standpunkt. Et standpunkt som etter hans oppfatning var både politisk og etisk forsvarlig.
Så kom tidspunktet for å videreformidle beskjeden til president George W. Bush. Bondevik visste at telefonen ville komme, men den kom på kort varsel. En uke før Irak-krigen ringte det på statsministerens kontor.
- Samtalen ble ganske lang, med argumenter fram og tilbake. Men den ble avsluttet i en god atmosfære. Da tror jeg alle, jeg selv og mine medarbeidere, trakk et lettelsens sukk. På tross av at vi hadde stått opp i mot våre viktigste allierte, sier Bondevik til Dagbladet.no.
«Jan syntes det var en skandale»
I biografien «Et liv i spenning», tegner Bondevik et litt annet bilde av m akkurat denne situasjonen.
«DA jeg refererte samtalen med George W. Bush for Regjeringens medlemmer, ga mange uttrykk for lettelse. Utenriksminister Jan Petersen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold virket noe mer reserverte. Jan sa han syntes det var «en skandale at FN ikke klarte å samle seg om en linje».
På femårsdagen for Irak-invasjonen ønsker ikke Bondevik å gå nærmere inn på motsetningene mellom regjeringsmedlemmene.
- Diskusjonene var ikke så vanskelige. Vi holdt jevnlig kontakt, samrådde oss med våre uttalelser, noe som viser at vi stod for samme linje. Men det var livlig debatt innad i Norge og klart den også kunne gjenspeile seg i det politiske miljø, sier en lett unnvikende Bondevik om saken som var nær ved å sprenge regjeringssamarbeidet.
Nå, fem år etter tror ikke Bondevik det er noen framtid i at USA blir stående i Irak, og håper at med Hillary eller Obama i Det hvite hus, så vil en tilbaketrekking være nært forestående.
Fakta om Irak-krigen:
• 19. mars 2003 startet den USA-ledete invasjonen av Irak.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærte president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak var over. Bak ham vaiet et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet. • Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærte president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak var over. Bak ham vaiet et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet. • Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen