Derfor har ikke amerikanerne lykkes i Irak, mener Nupi-
SUN HEIDI SÆBØ
(Dagbladet.no): Fem år etter invasjonen spør alle seg: Hvor lenge skal denne krigen vare og hvor lenge må amerikanerne bli værende i Irak?
Det grunnleggende spørsmålet er imidlertid: Hva gikk galt?
Dagbladet.no spurte Reidar Visser, Nupi-forsker og redaktør for Irak-nettstedet www.historiae.org. Og han er nettopp kommet hjem fra en foredragsturné om Irak i USA.
- Da krigen var erklært over, hvordan så du for deg at okkupasjonen og overgangen til irakisk styre ville bli?
- At hovedutfordringen ville være å få i stand en overgang til demokrati i et land med betydelige etniske og religiøse spenninger, og at uenighet om grunnloven og føderalismespørsmålet ville bli utfordring nummer en.
- Hvordan vil du oppsummere disse fem årene?
- Al-Qaida-inspirert terror til å dominere Irak-situasjonen mye de første fem årene, og dette førte til en masse avsporinger i forhold til den interne konstitusjonelle prosessen.
- Hva er de største feilene som er begått?
- De største feilgrepene på amerikansk side var at man valgte en logikk som egentlig lignet på al-Qaidas prinsipper: de oppfordret irakerne til å tenke på seg selv som medlemmer av etniske grupper og ikke som irakere. Irak-administrator Paul Bremer gikk i bresjen for denne tilnærmingen. Bruken av etnisk-religiøse kvoter i 2003 var et grunnleggende problem som fikk varige ringvirkninger for den politiske prosessen i Irak.
- Hvordan er forholdet mellom sjiaer og sunnier blitt påvirket av krigen? Og hvordan påvirker denne konflikten krigen?
- Historisk sett har ikke forholdet mellom sjiaer og sunnier vært selve hovedproblemet i irakiske politikk, og den såkalte «borgerkrigen» er i vesentlig grad et resultat av provokasjoner fra ikke-irakiske grupper som al-Qaida.
- I dag ser vi igjen at sunnier og sjiamuslimer samarbeider for en felles stat, og at den reelle motsetningen er mellom en majoritet av irakiske nasjonalister fra alle etniske grupper, og en minoritet av pro-føderale grupper som består av de to største kurdiske partiene samt ett av de mange sjiamuslimske partiene.
- Hva må gjøres i Irak nå for at situasjonen kan bedres og gå i retning av mer stabilitet og fred?
- USA må gi opp sin allianse med det de kaller "moderate" etniske og pro-føderale partier og i stedet innse at majoriteten av det irakiske parlamentet støtter en mer nasjonalistisk, sentralistisk kurs.
- Ved å støtte en grunnlovsrevisjon i en mer sentralistisk retning vil USA kunne få større støtte blant irakerne, de arabiske nabostatene og Tyrkia, og vil kunne ha et bedre grunnlag for å trekke amerikanske styrker ut.
Fakta om Irak-krigen:
• 19. mars 2003 startet den USA-ledete invasjonen av Irak.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærer president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak er over. Bak ham vaier et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet.
• Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærer president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak er over. Bak ham vaier et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet.
• Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
Det grunnleggende spørsmålet er imidlertid: Hva gikk galt?
Dagbladet.no spurte Reidar Visser, Nupi-forsker og redaktør for Irak-nettstedet www.historiae.org. Og han er nettopp kommet hjem fra en foredragsturné om Irak i USA.
- Da krigen var erklært over, hvordan så du for deg at okkupasjonen og overgangen til irakisk styre ville bli?
- At hovedutfordringen ville være å få i stand en overgang til demokrati i et land med betydelige etniske og religiøse spenninger, og at uenighet om grunnloven og føderalismespørsmålet ville bli utfordring nummer en.
- Hvordan vil du oppsummere disse fem årene?
- Al-Qaida-inspirert terror til å dominere Irak-situasjonen mye de første fem årene, og dette førte til en masse avsporinger i forhold til den interne konstitusjonelle prosessen.
- Hva er de største feilene som er begått?
- De største feilgrepene på amerikansk side var at man valgte en logikk som egentlig lignet på al-Qaidas prinsipper: de oppfordret irakerne til å tenke på seg selv som medlemmer av etniske grupper og ikke som irakere. Irak-administrator Paul Bremer gikk i bresjen for denne tilnærmingen. Bruken av etnisk-religiøse kvoter i 2003 var et grunnleggende problem som fikk varige ringvirkninger for den politiske prosessen i Irak.
- Hvordan er forholdet mellom sjiaer og sunnier blitt påvirket av krigen? Og hvordan påvirker denne konflikten krigen?
- Historisk sett har ikke forholdet mellom sjiaer og sunnier vært selve hovedproblemet i irakiske politikk, og den såkalte «borgerkrigen» er i vesentlig grad et resultat av provokasjoner fra ikke-irakiske grupper som al-Qaida.
- I dag ser vi igjen at sunnier og sjiamuslimer samarbeider for en felles stat, og at den reelle motsetningen er mellom en majoritet av irakiske nasjonalister fra alle etniske grupper, og en minoritet av pro-føderale grupper som består av de to største kurdiske partiene samt ett av de mange sjiamuslimske partiene.
- Hva må gjøres i Irak nå for at situasjonen kan bedres og gå i retning av mer stabilitet og fred?
- USA må gi opp sin allianse med det de kaller "moderate" etniske og pro-føderale partier og i stedet innse at majoriteten av det irakiske parlamentet støtter en mer nasjonalistisk, sentralistisk kurs.
- Ved å støtte en grunnlovsrevisjon i en mer sentralistisk retning vil USA kunne få større støtte blant irakerne, de arabiske nabostatene og Tyrkia, og vil kunne ha et bedre grunnlag for å trekke amerikanske styrker ut.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen