Hvis Clinton, McCain eller Obama blir USAs neste president.
SUN HEIDI SÆBØ
BRING SOLDATENE HJEM: Hillary Clinton holdt sin tale om Irak-krigen på George Washington-universitetet i Washington DC i går.
Foto: Mark Wilson/Getty Images/AFP/SCANPIX
KAN GJØRE JOBBEN: Senator Barack Obama slåss mot beskyldningene om at han er for uerfaren til å lede. Selv hevder han at han skal klare å bringe soldatene hjem fra Irak i løpet av 16 måneder.
Foto: AP Photo/Alex Brandon/SCANPIX
SUKSESS: President George W. Bush sa i gårsdagens tale at han fortsatt mener at Irak-krigen var en suksess, og at den var verdt kostnadene og tapene den har medført.
Foto: EPA/BRENDAN SMIALOWSKI/SCANPIX
DAGEN FOR NEDERLAG: Dette bildet fra Abu Dhabi TV viser skal angivelig vise Saddam Hussein ute i Bagdads gater 9.april 2003. Det vil si samme dag som amerikanerne tok byen.
Foto: AFP PHOTO/ABU DHABI TV/SCANPIX
Fakta om Irak-krigen:
• 19. mars 2003 startet den USA-ledete invasjonen av Irak.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærte president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak var over. Bak ham vaiet et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet. • Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
• Omlag 120 000 amerikanske soldater og 45 000 britiske soldater utgjorde broparten av invasjonsstyrken.
• 1.mai erklærte president George W. Bush at stridsoperasjonene i Irak var over. Bak ham vaiet et banner med påskriften «Mission Accomplished» - oppdraget utført.
• I løpet av de 21 dagene selve invasjonen varte mistet 139 amerikanske soldater livet. Langt mer usikkert er irakiske tap, der seneste beregninger er omlag 7500 sivile tap og mellom 13500 og 40 000 militære eller paramilitære tap.
• Opprørsgrupper tar umiddelbart opp kampen mot koalisjonsstyrkene. En kamp som har vedvart med styrke frem til i dag.
• Tapstallene varierer enormt. Ifølge Verdens helseorganisasjon og det irakiske helsedepartementet er om lag 100 000 - 150 000 irakere drept i løpet denne femårsperioden. Ifølge Lancet har så mange som 655 000 irakere mistet livet. Iraqi Body Count oppgir at mellom 74 000-81 000 irakere er drept. Britiske Opinion Research Business (ORB) anslår irakiske tapstall å være over 1,2 millioner.
• Nær 4000 amerikanere og over 300 koalisjonssoldater fra andre land har mistet livet. • Nærmere 6500 irakiske politifolk og over 3500 irakiske soldater er drept av opprørere siden 2003.
• Norge hadde omlag 150 ingeniørsoldater i Sør-Irak fra sommeren 2003 til høsten 2004. I tillegg hadde Norge en håndfull offiserer i britenes og polakkenes brigadehovedkvarter - samt et knippe treningsoffiserer i Baghdad som drev opplæring av irakiske offiserer. Den sistnevnte gruppen ble trukket ut i desember 2005, og markerte slutten for norsk innsats i Irak.
• I et forsøk på å stabilisere Irak sendte USA ytterligere 30 000 soldater i 2007. I tillegg er 1016 såkalte kontraktører og sivile sikkerhetsarbeidere drept.
• Volden er blitt redusert med 60 prosent siden i fjor sommer, ifølge amerikanske forsvarskilder. Siden januar i år har det imidlertid vært en kraftig økning i antall voldelige aksjoner.
• Fem år etter at krigen startet koster den 12 milliarder kroner i måneden, ifølge en bok av nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes.
Barack Obama sier han vil starte tilbake-trekkingen av de 158 000 amerikanske soldatene fra dag én i Det hvite hus. Hillary Clinton sier hun vil starte tilbaketrekkingen innen 60 dager. Mens republikaneren John McCain frykter USA i verste fall kan bli stående i Irak i 100 år.
- Vi har vært i Tyskland i 60 år, sier McCain.
Vil ikke heise det hvite flagget i Irak
Men heller ikke McCain ønsker å bli for sterkt assosiert med president Bush og en krig som har kostet 4000 amerikanske soldaters liv og anslås å koste 12 milliarder kroner i måneden.
McCain har aldri lagt skjul på at han var for Irak-invasjonen i 2003. Men han liker gjerne å presisere at han var en av de første republikanerne som åpent kritiserte forsvarsminister Donald Rumsfelds feilslåtte Irak-strategi.
Men der demokratenes løsning er å trappe ned på krigsinnsatsen, vil McCain ha mer. Han deler ikke Obama og Clintons oppfatning av at krigen er tapt. Tvert imot, hvis amerikanerne trekker seg ut - da er krigen mot al-Qaida tapt.
- Vi vil ikke heise det hvite flagget i Irak og overgi oss til al-Qaida. Jeg vil bekjempe Osama bin Laden til randen av helvete, pleier McCain å si når han turnerer USA rundt på valgkamparrangementer.
Det har vært den 71 år gamle Arizona-senatorens ankepunkt hele veien mot Bush-administrasjonens håndtering av Irak-krigen: De gikk inn med for få soldater og for få ressursser.
Derfor var styrkeoppbyggingen for et år siden, da Bush sendte inn 30 000 soldater ekstra, helt i tråd med det McCain mener er nødvendig for å få kontroll over situasjonen.
Tallene som USAs øverstkommanderende, David H. Petreaus, presenterte i fjor sommer viste da også at volden hadde gått ned med 60 prosent etter at de ekstra styrkene kom på plass.
- USA og våre allierte er nær ved å ha vunnet en stor seier i kampen mot radikal islamistisk ekstremisme. Viktige politiske seire er inkassert, men mye mer må gjøres for å sementere det som er vunnet på bekostning av amerikansk blod, sa McCain, som reflekterte over invasjonsdagen fra Israel. McCain var også i Bagdad denne uka.
- Fullført tilbaketrekking innen 16 måneder
Demokratene på sin side krangler om hvem som kan bringe soldatene raskest mulig hjem fra slagmarken i Irak.
Illinois-senator Obama (46), som blir angrepet fra både Clinton (60) og McCain (71) for å ha for lite utenrikspolitisk erfaring, hevder han er den som kan få slutt på den fem år lange krigen.
- Når jeg blir øverstkommanderende vil jeg sette et nytt mål fra dag én: Jeg vil få en slutt på krigen. Ikke fordi politikken krever det. Ikke fordi styrkene våre ikke klarer å bære byrden av den - enn så tung den er. Men fordi det er det rette å gjøre med hensyn til vår nasjonale sikkerhet, og det vil gjøre oss tryggere, sa Obama, i talen han holdt nær den store amerikanske militærbasen Fort Bragg i går.
Mer spesifikt går Obamas plan ut på å trekke ut en eller to brigader i måneden. Med de 158 000 soldatene USA har stående i Irak i dag, ser Obama for seg at tilbaketrekkingen fra Irak vil være fullført i løpet av 16 måneder.
Etter det skal USA ha nok soldater til å beskytte den gigantiske ambassaden og diplomatene i Bagdad. Skulle al-Qaida opprette baser i Irak, vil det være aktuelt for en framtidig president Obama å ha en anti-terrorstyrke i landet.
Kritikken fra Clinton og McCain ser ikke ut til å bry Obama. Han mener det faktum at han stemte imot Kongress-vedtaket om Irak-krigen i 2002, viser at han har hatt rett hele veien.
- Måten man vinner en debatt med McCain på, er å ikke snakke, men å handle, og ikke stemme som han i nasjonale sikkerhetsspørsmål, fordi da vil vi alle tape. Måten å vinne debatten på og holde USA trygt, er å framstå som en klar kontrast. Det er det jeg vil gjøre, sa Obama i gårsdagens tale.
Starte tilbaketrekking innen 60 dager
Tidligere førstedame og New York-senator Hillary Clinton legger mer vekt på at tilbaketrekkingen skal skje på forsvarlig vis og i overensstemmelse med hva forsvarsdepartementet og hennes nasjonale sikkerhetsrådgivere mener.
Hun lover at med henne i Det hvite hus skal tilbaketrekkingen starte innen 60 dager fra hun er tatt i ed.
Clinton går også inn for å ha anti-terrorstyrker stående i Irak og i den øvrige regionen for å unngå at Irak blir tilholdssted for terrorister.
Men Clinton tror ikke et fortsatt amerikansk militært nærvær i Irak vil bringe fred til det tidligere Saddam-regimet.
- Irakerne har ikke gjort det de måtte for å sikre sin egen framtid. Og jeg mener at våre menn og kvinner ikke skal bli værende for å utkjempe deres borgerkrig, sa Clinton i talen hun holdt i Charleston, West Virginia.
Hun tilbrakte deler av femårsdagen for Irak-invasjonen sammen med unge krigsveteraner.
John McCains noe feiltolkede uttalelser om at USA kan bli stående med baser i Irak i 100 år, blir brukt for hva det er verdt av Clinton-leiren.
- I John McCain har vi noen som kan holde amerikanske styrker der i 100 år. Du kan stole på at han vil det, sa Clintons sjefstrateg Mark Penn, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Clintons argumenter om at hun og McCain har passert testen som «Commander-in-Chief», ikke Obama, ble noe diskredittert i går. Da ble omsider arkivene fra hennes tid i Det hvite hus offentliggjort.
De viste at Hillary neppe spilte noen sentral rolle i å bringe fred til Nord-Irland, slik hun har antydet i valgkampen. Da ambassade-bombingen i Kenya og Tanzania skjedde i 1998 - rett før høringen i Lewinsky-saken - viser arkivene at Hillary ikke hadde noe program verken den dagen bombene sprang eller i dagene etterpå.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen