Gunn Alvhild Hovland etterlyser bedre kvalitet i undervisningen. Kunnskapsløftet holder ikke mål.

Som tiendeklassing i norsk skole opplever jeg å være prøvekanin for nye reformer og omgjøringer daglig. Som elev opplever jeg konsekvensene av Kunnskapsløftet i praksis, ikke bare via statistikker og teorier, noe jeg tror mange politikere gjør. Siden høsten 2006 har vi opplevd en forvirring i norsk skole, pga. av overgangsperioden fra L97. En forvirring blant lærere gir også forvirring blant elevene og det er ikke en gunstig  læringssituasjon. Usikkerhet er vanlig i en kort overgangsperiode, men nå tror jeg det er på tide at man heller fortsetter å utvikle og forbedre det vi allerede har i skolen og tørre
å se på det som ikke fungerer. Mange vil si at det er nettopp det Kunnskapsløftet gjør; dette ser ikke jeg i løpet av skoledagen.

Kunnskapsløftet har gjort noen helt uforståelige forandringer. Som f.eks. å ta vekk valgfaget, et fag der man kunne velge å fordype seg i et språk eller man kunne ha andre lærerike, men kanskje ikke så teoretiske fag. Dette gjorde at valgfaget ble interessant og morsomt for alle. Man kunne selv velge det som passet en best. Mennesker er ulike, og det kan da heller ikke forventes at man skal være like i læringsønsker og kapasitet?

Nå har dette valgfaget gått over til et obligatorisk språkfag. Man er altså nødt til å velge et språk, enten et fremmedspråk eller fordypning i et språk. Hva med skoleleie elever? Tror regjeringen at de blir mer motiverte av å kunne «se fram til» enda et teoretisk
språk i skolen? Vi vet at det er mange elever som sliter litt pga. feil tilrettelegging i skolen. Ut ifra Kunnskapsløftets egne mål, skal man få bedre tilpasset individuell opplæring. Det er da ganske motstridende når vi ser valgfaget bli erstattet med et fag for skoleflinke
elever.

Kunnskapsløftet har også ført til at man skal bruke flere timer på teorifagene. Det er satt av mindre og mindre tid til gode, gamle ting, som for eksempel den tidligere særoppgaven. Tidligere fordypet man seg i et tema i slutten av tiendeklasse og man skrev ti-tjue sider om dette. Denne oppgaven viste hvordan eleven kunne sette seg inn et stort og kanskje ukjent tema og gjengi dette med egne ord og vurderinger. Denne oppgaven har Kunnskapsløftet
tatt bort tida til, i stedet har man erstattet det med en prosjektoppgave som ikke er like
omfattende. Jeg mener at prosjektoppgaver bør elever ha hatt mange av før de går ut fra tiendeklasse, og deretter bør man ha en særoppgave som en avsluttende og mer omfattende oppgave. Siden den avsluttende oppgavens omfang går ned, er det fort en følge at kravet til innleveringer tidligere i skoleåret også går ned. Her ser vi igjen at

Kunnskapsløftets mål, og endringene det medfører strider mot hverandre, for en bedring av kvaliteten i norsk skole er vel nettopp hensikten med Kunnskapsløftet?

Nylig er det tatt en bestemmelse om at norskeksamen ikke skal ha to eksamensdager. Nynorsk og bokmål skal være samme dag. Vi skal altså skrive to stiler på en dag og måtte omstille oss fra den ene skriftformen til den andre. Jeg opplevde selv hvordan
det var på norsktentamen. Jeg er overbevist om at resultatet ville blitt bedre med to dager. Man kan ikke forvente at tiendeklassinger skal skrive to gode stiler på to skriftformer i løpet av samme eksamensdag. Det er umulig for oss elever å føle at vi har gitt fra oss best mulig resultat når vi må bruke en dag på det tidligere elever har fått bruke to dager på! For min del fører beslutningen til frustrasjon og sinne med en gang jeg hører om eksamen, for jeg vet at så mange kunne gjort det så mye bedre ved å ha to dager slik det opprinnelig var bestemt.

Regjeringen har kommet med et forslag om å få flere timer inn i barneskolen. Tror regjeringen virkelig at ved å legge inn flere timer, vil elever bli flinkere i basiskunnskapene?
Det vil ha den motsatte virkningen, elever vil tidligere bli skoleleie og dette har vel ikke noen bra påvirkning av læringsevnen? For å gjøre norske elever flinkere i basiskunnskapene, og generelt flinkere på skolen er vi nødt til å fylle de timene vi har med noe mye mer fornuftig enn det som blir gjort. Det er brukt altfor mye tid på lek, friluftsaktiviteter og moro i barneskolen, og dette kan man ikke ta igjen med flere timer i barneskolen og mer teori i ungdomsskolen. Det er en skeiv fordeling av teori og aktiviteter i skolen. Vi elever trenger ikke flere timer, vi trenger bedre timer og lærere med bedre
evner til å lære bort! Forslaget ser mer ut som et forsøk av staten og sosialistene på å overta oppdragelsen av barna. Det begrunnes også med at det blir som en slags
skolefritidsordning. Men hva med dem som ikke trenger det, da? Skolefritidsordningen bør heller utvikles for dem som trenger den. Det er faktisk ikke staten som skal oppdra barna!

Det jeg vil fram til, er at vi, født på begynnelsen av 90-tallet, har vært prøvekaniner for prosjekt etter prosjekt for å redde norsk skole. Eks.: seksårsreformen og de øvrige ting beskrevet fra Kunnskapsløftet. Vi trenger ikke nye flotte reformer som høres bra ut i teorien og fungerer som valgflesk, vi trenger at det gode og etablerte vi har i skolen utvikles og at det gjøres noe med det som faktisk ikke fungerer.

Alle reformene i Norge har også ført til et dårlig fokus på norsk skole som igjen fører til dårlig lærerrekruttering. Fyll timene med innhold og gode lærere. Selv om en lærer kan ha aldri så mange år i høyskole, betyr ikke det at vedkommende er godt egnet til å lære bort, og det er denne kunnskapen vi som elever ofte savner! Vi er lei av å være prøvekaniner. Norsk skole må gjøres noe med, men ikke fjern det som fungerer godt, tør å se på det som faktisk ikke fungerer!
 

Søk i skattelistene