Øysteins Hedstrøms hentesveis var symbolet på Frps fisking i fremmedfryktens søledam. Per-Willy Amundsen ser bedre ut på håret, skriver Halvor Elvik.

Fremskrittspartiets spekulative fremmedfrykt og appell til det verste i oss var lenge forbundet med hentesveisen til tannlege Øystein Hedstrøm. Arvtaker Per-Willy Amundsen har en bedre frisyre, men det er også alt han har.


Siv Jensen har valgt å bringe partiet tilbake til det hemmelige møtet i Godlia kino den 2. september 1995 om innvandring. Møtets var arrangert av Torfinn Hellandsvik og hans organisasjon «Den norske forening » under møtetittelen «Gresshoppenes år ». Der talte Hedstrøm til Jack Erik Kjuus, Bastian Heide, Erik Gjems Onstad og Hege Søfteland blant andre rasister og innvandringsmotstandere med mage til å kalle mennesker på flukt for insekter på vandring.

Carl I. Hagen skriver i sin siste bok at Geir Mo og andre i partiet var nervøse for virkningene av Dagbladets avsløring av denne brune flekken på partiets eple, men konstaterer triumferende at han egenhendig fikk snudd saken til partiets fordel. Kommunevalget noen dager seinere ble partiets beste til da på 12 prosent, opp fra 7 prosent fire år tidligere, og opp fra 6,3 prosent i stortingsvalget 1993. Resultatet i Oslo var 20,2 prosent!

Godlia sementerte Hagens «modus operandi»: I passe tid foran hvert etterfølgende valg har Hagen sørget for å sende fremmedfryktende velgere et solid signal om hvilket parti det er som er til å stole på når det gjelder å holde svartinger ute.

Fremskrittspartiets kommentarer til utlendingsloven som ble behandlet i Odelstinget i går, er Siv Jensens videreføring av Hagens valgoppskrift.

Fremskrittspartiets valgsuksess har bidratt til å drive norsk innvandings- og asylpolitikk mot høyre. Bjarne Håkon Hansen har på mange områder utformet en politikk på dette området som er en slags Frp-light. Der ligger en del av forklaringen på hvorfor Siv Jensen, og hennes frontkjemper Amundsen, nå må ta så hardt i for å kunne følge Hagens oppskrift foran stortingsvalget neste år. Norge fører allerede en svært restriktiv asyl- og innvandringspolitikk.

Mange har glemt at det ligger en innvandringsstopp i bunn. De menneskene med mørk hud som slipper inn på tross av denne innvandringsstoppen, gjør det med hjemmel i internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge har sluttet seg til. Dette avtaleverket er det internasjonale samfunns utilstrekkelige forsøk på å forhindre nye store og små historiske skampletter av samme type som da mange nasjoner og regimer slo døra i ansiktet på jøder på flukt fra Hitler og hans nazistiske massemordere.

Klarteksten i Frps ferske utspill er at det er mennesker med mørk hud som skal holdes ute. Partiets velgere har ingen problemer med å oppfatte signalet når Per Willy Amundsen snakker om å stenge ute «ressurssvake og analfabeter».

For det er jo ikke meningen å stenge ute amerikanske oljeeksperter eller tyske datafolk.

TV-debattene som fulgte etter dette utspillet avdekket at Amundsen ikke har noen anelse om hvordan partiets politikk kan settes ut i livet uten at Norge blir en skandalisert avtalebryter i det internasjonale samfunn. Det avslører samtidig at det er tull når Siv Jensen sier at «vi har gjort et meget grundig forarbeid med den nye utlendingsloven ». Forarbeidet handler om å sikre denne flanken foran valget til neste år. Høyres Bent Høie tar grunnleggende feil når han sammenlikner Frps innvandringspolitikk med SVs historiske NATO-motstand. Partileder Kristin Halvorsen la opp et løp foran valget i 2005 der partiet parkerte NATO-standpunktet for å åpne for regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.

Siv Jensen gjør det stikk motsatte. Hun skjerper profilen for å sikre tyngde på kjøttvekta etter valget. Ut fra styrke kan hun så forhandle seg inn på asyl- og innvandringsplattformen til «Jern»-Erna Solberg fra Bondevik II, som jo var et forsøk på å stanse velgerlekkasjen til Frp. Den politikken har både Venstre og Kristelig Folkeparti allerede en gang tidligere svelget med søkke og snøre. Og skulle de to få brekninger nå, er en mindretallsregjering enten alene eller sammen med Høyre et aktuelt prosjekt, bare Frp blir stort nok.

Men da Per-Willy Amundsen skulle forsvare grumset i «Tabloid», gikk flertallet av meldingene på skjermen ham imot. Muligens, og der ligger kanskje et håp, har Jensen og Amundsen denne gangen gått over streken. Heldigvis mangler de begge to ganske mye på å ha Carl I. Hagens fine nese for dobbeltkommunikasjon.
 

Søk i skattelistene