Kirka får utnevne biskoper selv, men de skal fortsatt være ansatt i staten. Ingen medlemsavgift.
BJØRN K. BORE
KRISTOFFER EGEBERG
KIRKEN SKAL UTNEVNE BISKOPER SELV: Den nye reformen vil medføre flere grunnlovsendringer.
Video: ScanpixNTB
(Dagbladet.no): Partiene på Stortinget er enige om et historisk forlik i debattenom forholdet mellom staten og statskirken.
Her er forliket
Her er hovedpunktene i forliket:
Kirken skal på sikt få utnevne sine biskoper selv. I dag velger regjeringen mellom kandidater utpekt av kirken.
Halvparten av regjeringens medlemmer skal ikke lenger være nødt til å være medlem av statskirken.
Dette fordi det såkalte "kirkelige statsråd", der regjeringen har tatt beslutninger om kirkesaker, opphører. Det betyr at grunnloves paragraf 12 , annet ledd
og 27 annet ledd oppheves
Den norske kirke skal fortsatt ha en særlig forankring i Grunnloven, og kommunene skal fortsatt finansiere virksomheten i sine lokale kirker.
Fortsatt ansatt av staten
Biskoper, proster og prester skal fortsatt være statstjenestemenn. Kongen må fortsatt bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.
Det blir ikke noen medlemsavgift i Kirken. Den skal fortsatt finansieres over skatteseddelen.
Grunnlovens paragraf to endres til "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.”
I forliket står det også at det skal gjennomføres en "demokratireform" i kirken, slik at medlemmene i kirken får mer å si. Dette arbeidet skal ta utgangspunkt i Bakkevigsutvalgets innstilling, og være gjennomført innen 2011.
Sp snudde
Enigheten om et statskirkeforlik kom etter at Senterpartiets landsstyre hadde gitt partiets stortingsgruppe ryggdekning for å fortsette forhandlingen om et stat-kirke-kompromiss, skriver NTB
Sp har ønsket å videreføre dagens statskirkeordning og har hatt et solid landsmøtevedtak bak seg på det. Men mot slutten av forhandlingene i Stortinget innså partiet at dette slaget var tapt og at det gikk mot et kompromiss blant partiene på Stortinget.
- Stort og historisk
Smilene satt løst da de sju partiene la frem avtalen med påfallende stolthet i ettermiddag. Gjennomgangstemaet var «historisk». Statsråd Trond Giske åpnet det hele med å påstå at norgeshistoriens største gruppearbeid ligger bak vedtaket partiene har blitt enige om.
- Alle sju partier har vunnet og tapt saker i disse forhandlingene. Men først og fremst har alle vunnet for å ha kommet frem til en enighet. Og det er kanskje etter mitt syn noe av det fineste med vår samfunnsform, at vi noen ganger hever blikket, legger partipolitikk til side, og faktisk gjør ting sammen til det beste for det norske folk, sa Giske.
Fortsatt folkekirke
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens leder, Ine Marie Eriksen-Søreide fra Høyre, sier det viktigste for partiet var å sikre økt selvstyre for kirken.
- Kirka kommer til å få løsere bånd til staten, men vil fortsatt være en folkekirke, forsikret hun.
Frps Anders Anundsen mener forliket utgjør den største kirkereformen på 150 år.
- Og dette er en historisk politisk enighet. Her har vi lagt et svært godt utgangspunkt for både kirken og landet, understreket Anundsen.
Fornøyd og betenkt
Også SVs Rolf Reikvam sa seg fornøyd. Men lot betenkeligheter til både verdiparagraf og kirkens forankring i grunnloven skinne gjennom.
- Vi ønsker et skille mellom stat og kirke. Vi har med denne avtalen kommet et stykke på vei. Men nå må kirken skjerpe seg ved å innordne seg demokratiske prinsipper. Avtalen gir vesentlige svakere bånd mellom stat og kirke. Men vi skjønner ikke hvorfor vi trenger en egen verdiparagraf i grunnloven, sa Reikvam.
KrFs Dagrun Eriksen oppsummerte prosessen som historisk, ryddig og krevende.
- Vi har laget noe som vil være godt for vår norske kirke og vårt folk. For oss er to viktige elementer sikret: En grunnlovsforankret folkekirke som kan utnevne egne ledere, og en verdiparagraf med klar kristen og humanistisk innhold, sa Eriksen.
Blir folkekirke
Senterpartiets Inger S. Enger minnet fremmøtt presse om at Norge har hatt statskirke i 500 år.
- I dag har vi lagt til rette for at vi kan gå videre i utviklingen. Vi har kommet frem til et godt vedtak for en bred og inkluderende folkekirke. Samtidig har vi fått grunnlovsfestet en særstilling for kirken. Det siste gir Senterpartiet et fotavtrykk i dette arbeidet, sa hun.
Men Enger gjorde det klart at partiet krever resultater. Hvis ikke evalueringer viser at vedtaket gir positiv effekt, vil Senterpartiet stemme mot et endelig vedtak i slutten av stortingsperioden.
Statsreligionen borte
Odd Einar Dørum fra Venstre brukte idrettsmetaforer for å understreke sitt syn.
- Vårt mål har vært at statsreligionen skal bort, og kirken settes fri. For å sammenligne dette med ett 400-meter løp - nå er vi halvveis, sa Dørum.
- Det å velge biskoper sjøl er viktig. Og det har aldri vært et problem for oss at kirken skulle bli mer demokratisk, sa veteranen og høstet lavmælt latter.
Han mener vedtaket sikrer at statsreligionen blir borte.
- Vi tror kirka er i stand til å bære et demokrati, sa Dørum.
Her er avtalen
AVTALE
Avtalepartene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har inngått følgende avtale.
Alle dens punkter gjelder ut stortingsperioden 2009-2013.
Alle punkter i denne avtalen henger sammen og består av en helhet.
Nødvendige utredninger, lovforberedelser og lovteknisk gjennomgang som følger av avtalen gjennomføres så snart som mulig.
Endringer kan kun gjøres om alle avtalepartnerne er enige om det.
Denne avtale er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine primærstandpunkter, eller at representanter fremmer primære grunnlovsforslag.
1. Utnevning av biskoper og proster, demokratireform
Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
I samarbeid med Den norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også Kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og Bispedømmeråd. Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra overnevnte forhold, er gjennomført i Den norske kirke i løpet av 2011.
2. Kirkelig statsråd og kirkeordning
Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, vil det ikke lenger være behov for vedtak i kirkelig statsråd. Grl. § 12 annet ledd og § 27 annet ledd kan derved oppheves.
Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige elementer i statskirkeordningen skal videreføres:
1) Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jmf, ny § 16.
2) Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.
3) Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
4) Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
5) Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
6) Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
7) Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.
1
3. Grunnlovsendringer:
Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, gjøres følgende endringer i grunnloven:
Grl. § 2 endres til: ” Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.”
Grl. § 4 endres til: ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.”
Grl. § 16 endres til: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.”
Grl. §§ 21 og 22”geistlige” tas ut.
Grl. § 12, annet ledd: oppheves
Grl. § 27, annet ledd: oppheves
Kapittel A endres til: Om Statsformen
Kapittel B endres til: Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige Familie og om Religionen.
4. Finansiering
Dagens finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres. Det innebærer blant annet at det ikke innføres medlemsavgift i Den norske kirke.
5. Gravferdsforvaltning
Dagens lovgivning på området videreføres. Samtidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritetene.
6. Livssynsnøytrale seremonier
Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant annet utrede spørsmålet om finansiering.
2
Avtalepartene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har inngått følgende avtale.
Alle dens punkter gjelder ut stortingsperioden 2009-2013.
Alle punkter i denne avtalen henger sammen og består av en helhet.
Nødvendige utredninger, lovforberedelser og lovteknisk gjennomgang som følger av avtalen gjennomføres så snart som mulig.
Endringer kan kun gjøres om alle avtalepartnerne er enige om det.
Denne avtale er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine primærstandpunkter, eller at representanter fremmer primære grunnlovsforslag.
1. Utnevning av biskoper og proster, demokratireform
Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.
I samarbeid med Den norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også Kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og Bispedømmeråd. Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra overnevnte forhold, er gjennomført i Den norske kirke i løpet av 2011.
2. Kirkelig statsråd og kirkeordning
Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, vil det ikke lenger være behov for vedtak i kirkelig statsråd. Grl. § 12 annet ledd og § 27 annet ledd kan derved oppheves.
Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige elementer i statskirkeordningen skal videreføres:
1) Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jmf, ny § 16.
2) Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres som eget rettssubjekt.
3) Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn.
4) Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltningen.
5) Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer.
6) Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet.
7) Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd videreføres som i dag.
1
3. Grunnlovsendringer:
Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, gjøres følgende endringer i grunnloven:
Grl. § 2 endres til: ” Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.”
Grl. § 4 endres til: ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion.”
Grl. § 16 endres til: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.”
Grl. §§ 21 og 22”geistlige” tas ut.
Grl. § 12, annet ledd: oppheves
Grl. § 27, annet ledd: oppheves
Kapittel A endres til: Om Statsformen
Kapittel B endres til: Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige Familie og om Religionen.
4. Finansiering
Dagens finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres. Det innebærer blant annet at det ikke innføres medlemsavgift i Den norske kirke.
5. Gravferdsforvaltning
Dagens lovgivning på området videreføres. Samtidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritetene.
6. Livssynsnøytrale seremonier
Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant annet utrede spørsmålet om finansiering.
2
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen