Skal mangfoldsåret få bli til rasismeåret? Året 2008 er blitt erklært som mangfoldsåret av den norske regjering.

21. mars var også FNs internasjonale dag mot rasisme og diskriminering. Til tross for at mange har et stort engasjement i kampen mot diskriminering, har vi sett alt for mange eksempler på at diskriminering og rasisme lever i beste velgående i samfunnet vårt.

De fleste har fått med seg saken om Ali Farah som ble forlatt i Sofienbergparken i Oslo i august i fjor. Likestilling- og diskrimineringsombudet vurderte saken på eget initiativ, og kom frem til at Farah ble et offer for diskriminering.

Helsetilsynet som også vurderte saken har imidlertid konkludert med at helsepersonellet ikke oppførte seg rasistisk da de ikke ville ta med seg Ali i ambulansen, uten å ville offentliggjøre lydopptaket som de la til grunn for konklusjonen. Etter at TV2 likevel har fått tak i dette, kan en og enhver person få innsikt i hva som egentlig skjedde, noe som for meg var så dypt sjokkerende at det er vanskelig å beskrive.

Det kan ikke lenger herske særlig tvil om at det som skjedde denne sommerdagen i Oslo er ren diskriminering. Farah lå med helt åpenbare alvorlige skader, og vi kan også ved hjelp av filmingen som ble foretatt se at han var nokså ufarlig i sin tilstand. Likevel presterer ambulansepersonellet å begrunne deres beslutning om å la han ligge med at han har ”pissa på seg”, dette ved siden av et ganske klart rasistisk sikkerhetsargument. Det hele topper seg også med den ene ambulansesjåførens uttalelse om at han egentlig ikke bryr seg i det hele tatt.

Dette var en skammens dag i den norske historien, men likevel vil jeg tørre å påstå at ambulansesjåførene ikke er det største problemet. Rasistiske og diskriminerende holdninger må bekjempes, noe blant annet vi i Norsk Folkehjelp Ungdom aktivt jobber med, men dessverre vil de likevel mest sannsynlig til en viss grad alltid eksistere.

Det som er hovedproblemet i den saken, er tilsynet som har konkludert med at dette ikke var utslag av rasistiske holdninger, selv om de riktignok ”beklager ambulansepersonellets språkbruk”.

At offentlige organer skal kunne komme med en slik konklusjon, tross klare beviser på det stikk motsatte, er utslag av en rasisme, diskriminering og likegyldighet som i lengden får større følger enn enkeltpersoners handlinger.

På lik linje med Obiora-saken, hvor saken mot flere politifolk som kanskje har opptrett rasistisk etter at Eugene Obiora døde i en pågripelse ble henlagt, legitimerer slike konklusjoner og henleggelser av saker handlinger som i utgangspunktet er helt uakseptable. Det gir et signal om at det norske samfunnet aksepterer dette, noe jeg imidlertid tror de aller fleste ikke gjør.

Rasisme og diskriminering vil aldri ta slutt om det stadig (i alle fall indirekte) forsvares. En skal selvfølgelig ikke dømme personer uten tilstrekkelig bevis, men med all respekt, og uten å være jurist, noe er fundamentalt galt når en heller ikke dømmer med tilstrekkelig bevis.

Vi kan ikke la mangfoldsåret 2008 gå over til å bli et rasismeår, så si ifra!