Nevekamp i Gravkirken under ortodoks påskefeiring.
KRISTOFFER EGEBERG
PÅ JESU GRAV: Dagens nevekamp er slett ikke den første i gravkirken. Muslimenes legendariske hærfører Saladin skjønte allerede i 1192 at striden mellom de kristne fraksjonene ville gjøre det umulig å overlate nøkkelen til en av dem. Derfor er det den dag i dag to muslimske familier som passer døra.
Foto: Scanpix
Kirken, som regnes som den aller helligste for alle kristne trosretninger, er bygget over det man tror var Jesu grav. Det var nettopp ved graven slåsskampen begynte mellom en armensk og en greskortodoks prest.
Det skal ha vært den armenske presten som startet slåsskampen da han gikk til angrep mot den greskortodokse. Angivelig skal armeneren ha irritert seg over at presterivalen stod så lenge ved Jesu grav.
Da politiet stormet til for å stoppe slåsskampen som oppstod, ble de møtt av rasende menighetsmedlemmer som forsøkte å slå dem tilbake med palmekvister. Det feires nemlig ortodoks palmesøndag i dag, og kirken var full av palmekvister.
To armenere ble pågrepet av politiet, og ført til den lokale politistasjonen. Det førte til en spontan protestdemonstrasjon utenfor politistasjonen.
Det er slett ikke uvanlig at slikt oppstår i Den hellige gravs kirke. Her har seks kristne trossamfunn kjempet siden korsfarertiden om inflytelse og makt. Siden 1852 har trossamfunnene vært enige om å dele kirken. Det har imidlertid ikke hindret stridigheter og slåsskamp. Hvert av kirkesamfunnene har sin del - og vokter den med nebb og klør.
Den hellige gravs kirke
•Bygget på Golgata i Jerusalem over det man tror kan ha vært stedet der Jesus ble gravlagt.
•Regnes som den helligste kirken i kristendommen og deles mellom den gresk-ortodokse, armensk-apostoliske, romersk-katolske, koptiske, etiopiske og syrisk-ortodokse kirke.
Kirken har derfor mange navn. Den hellige gravs kirke i de vestlige tradisjoner, Oppstandelseskirken i de østlige - eller bare Gravkirken for noen.
Delingen er langt fra hjertelig. Kirkesamfunnene er stadig i konflikt med hverandre, og bare enighet mellom alle seks kan føre til endringer eller vedlikehold i fellesarealene. Det har ført til at blant annet gravminnet er i ferd med å falle sammen fordi man ikke blir enige om hvordan det skal vedlikeholdes.
Bråk og slåsskamper har vært vanlig kost siden korsfaretiden. Av nyere hendelser kan nevnes:
Sommeren 2002 havnet elleve munker på sykehus etter at koptiske og etiopiske munker barket sammen. Bakgrunnen var at en koptisk munk satt på taket for å rope ut krav kopterne mente å ha på etiopiske områder i kirken. Da han flyttet stolen i skyggen, havnet han utenfor det avtalte området - noe som ble oppfattet som en fiendlig handling av etiopierne.
I 2004 ble flere arrestert da en dør inn til det fransiskanske kapellet stod åpen under en greskortodoks høytid. Ingen ble alvorlig skadet i slåsskampen som oppstod.
Ingen av kirkesamfunnene kontrollerer hovedinngangen, etter at den legendariske muslimske hærføreren Saladin ga oppdraget til to muslimske familier som er naboer til kirken. Joudeh-familien fikk nøkkelen, og Nusseibeh-familien passer døra. Den dag i dag kommer en fra Joudeh-familien to ganger daglig med nøkkelen, og en fra Nusseibeh-familien låser og låser opp.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen