(Dagbladet.no): I regjeringens klimamelding heter det at biodrivstoff skal utgjøre fem prosent av det totale drivstofforbruket i Norge innen neste år. Planen er at det innen 2010 skal utgjøre nærmere sju prosent.

Nå mener kritikerne man bør ta en nytt titt på disse målene, fordi man vet at økt produksjon av biodrivstoff bidrar til mindre matproduksjon og økte matvarepriser.

Frp mener det er altfor tidlig å fastslå så ambisiøse mål som regjeringen gjør.

- Kjøp heller kvoter
- Vi vet at det ikke skal veldig stor etterspørsel av biodrivstoff til før matvareprisene går kraftig opp - selv om dette ikke er den eneste årsaken til matvarekrisen. Frp mener vi ikke kan sette slike målsettinger før vi kan garantere at biodrivstoffet kan lages av avfallsstoffer, sier Frps miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen til Dagbladet.no.

Han mener vi bør legge ambisjonene på is inntil videre, og heller kjøpe CO₂-kvoter fram til vi vet mer om hvilken virkning biodrivstoff faktisk har på miljøet.

- På den måten kan vi bruke pengene vi sparer på å utvikle en bedre teknologi for produksjon av biodrivstoff. Vi mener det er bedre å kanalisere pengene inn i ny teknologi, framfor å kjøpte potensielt farlige produkter, sier Solvik-Olsen.

Trenger bedre metoder
Også lederen i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, mener det er svært viktig å se på nye og mer miljøvennlige produksjonsmåter av biodrivstoff - slik at det ikke går på bekostning av matvareproduksjonen.

- Selvsagt er hensynet til verdens matvareproduksjon viktigere enn produksjonen av biodrivstoff. Selv om biodrivstoff ikke er hovedårsaken til de økende matvareprisene, det er vel heller det økende kjøttforbruket i verden, så spiller det inn. Dette viser hvor viktig det er å få fortgang i produksjon av såkalt annengenerasjons-drivstoff, som er produsert på avfall - ikke på korn eller planter, sier Haltbrekken til Dagbladet.no.

I Oslo er det snakk om å starte produksjon av biogass basert matavfall og kloakk, og Haltbrekken mener dette arbeidet er viktig å få fortgang i.

- I Danmark er det snakk om at annengenerasjons biodrivstoff produsert på blant annet fettavfall på sikt kan utgjøre åtte prosent av det totalte drivstoff-forbruket, sier Haltbrekken.

Har vi for ambisiøse mål for bruk av biodrivstoff? Ja, fordi det skaper matvarekrise. Nei, det bidrar til å redde miljøet. Vet ikke - både mat og miljø er viktig. » les resultatet

Vurderer målsettingen
Miljøvernminister Erik Solheim har ikke vært villig til å fire på målsettingen om økt bruk av biodrivstoff, men nå holder han muligheten åpen:

- Slik biodrivstoff produseres i dag, er det veldig mange problemer med det, sier Solheim til Dagsavisen, og understreker at det er svært viktig å legge til rette for annengenerasjons drivstoff basert på landbruks- og skogsavfall. 

 Han sier regjeringen skal sette et endelig mål for bruk av biodrivstoff etter at Statens forurensingstilsyn snart kommer med en anbefaling.

Også statsminister Jens Stoltenberg åpner nå for en revurdering av bruken av biodrivstoff, og sa på Mauritius nylig at det er på tide med et kritisk blikk på de uønskede konsekvensene av biodrivstoff.

Frp's miljøpolitiske talsmann advarer regjeringen mot å la det gå prestisje i miljømålene i klimameldingen, og ber statsministeren revurdere de ambisiøse målene.

- Det virker som om intensjonene er viktigere enn resultatet. Her er det viktig å skille mellom gode og dårlige tiltak, sier Solvik-Olsen.

For en gangs skyld for Frp delvis støtte av miljøbevegelsen.

- Her er det svært viktig med en helhetsvurdering. Det må stilles klare miljøkrav til produksjonen av biodrivstoff, og vi må få fortgang i en sertifiseringsordning, sier Haltbrekken.


EU bør også vurdere målene
EU har vedtatt en målsetting om at innen 2020 skal biodrivstoff utgjøre ti prosent av det totale  forbruket. Storbritannias statsminister Gordon Brown er en av dem som har tatt til orde for å revurdere dette målet.

Årsaken er at den økte produksjonen av biodrivstoff går på bekostning av matvareproduksjonen i verden, som noe bidrar til økte matvarepriser. Dette er i ferd med å bli et stort humanitært problem.

- Et så ambisiøst mål bør nok vurderes i lys av det som skjer med matvareprisene. Verdens matproduksjon er viktigere, mener leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.