Skapte diplomatisk krise i 1982.

MENTE ALVOR: Den svenske marinen brukte tungt skyts som synkeminer i jakten på det de var overbevist om var en russisk ubåt. Her fra 3. oktober.

MENTE ALVOR: Den svenske marinen brukte tungt skyts som synkeminer i jakten på det de var overbevist om var en russisk ubåt. Her fra 3. oktober.
Foto: PRB/SCANPIX

(Dagbladet.no): Høsten 1982 var nyhetsbildet i Sverige - og Norge - preget av jakten på det svenskene var overbevist om var en fremmed ubåt i deres territorialfarvann. Marinen jaktet på det antatt sovjetiske fartøyet med krigsskip, helikoptre og synkeminer, og saken utviklet seg til en diplomatisk krise mellom Sverige og Sovjetunionen.
KALD KRIG: Svenskene var ikke paranoide helt uten grunn: Bildet er fra oktober 1981, da den sovjetiske ubåten U-137 gikk på grunn utenfor Karlskrona og måtte slepes løs av den svenske marinen.

KALD KRIG: Svenskene var ikke paranoide helt uten grunn: Bildet er fra oktober 1981, da den sovjetiske ubåten U-137 gikk på grunn utenfor Karlskrona og måtte slepes løs av den svenske marinen.
Foto: TORBJÖRN ANDERSSON/SCANPIX

PINLIG: Tidligere statsminister Carl Bildt var sentral i den første ubåtkommisjonen, som ikke var i tvil om at det de hørte på lydbåndet fra 12. oktober 1982, var en russisk ubåt.

PINLIG: Tidligere statsminister Carl Bildt var sentral i den første ubåtkommisjonen, som ikke var i tvil om at det de hørte på lydbåndet fra 12. oktober 1982, var en russisk ubåt.
Foto: BURHAN OZBILICI/AP/SCANPIX



Nå, snart 25 år etter, tyder mye på at svenskene i virkeligheten jaktet på skoleseilskipet «Amalia», skriver Expressen.se.


Kald krig
Dette var mens den kalde krigen var på sitt kaldeste, svenskenes nerver var i helspenn, ikke minst fordi en sovjetisk ubåt året før gikk på grunn utenfor Karlskrona og måtte slepes løs.

Derfor ble det slått full alarm da det ble observert noe som kunne likne to ubåtmaster i Hårsfjärden i Stockholms-skjærgården 1. oktober; marinen fikk tillatelse til å bruke synkeminer og legger feller for å få fatt i den fremmede ubåten - den skulle for enhver pris ikke slippe unna.

Jakten pågikk for fullt i flere uker, med full mediedekning, og 12. oktober lyktes det marinen å ta opp 3 minutter og 47 sekunder med det myndighetene var overbevist om var ubåtlyder.

Etter at det til slutt ikke lyktes å finne ubåten, ble det nedsatt en egen ubåtkommisjon, og lydbeviset ble sentralt i etterforskningen, som til slutt munnet ut i en kraftig protest fra Olof Palmes regjering overfor Sovjetunionen - som nektet for at de hadde vært i svensk farvann på det aktuelle tidspunktet.

Ubåtspørsmålet kom til å plage Carl Bildt, som satt i kommisjonen, og etter at han tiltrådte som statsminister i 1991, tok han opp igjen spørsmålet med Russlands statsminister Boris Jeltsin gjentatte ganger.

Resultatet var og ble det samme: Russerne blånektet for at de hadde vært i svensk farvann.


Tvil
Etter hvert begynte tvilen sakte, men sikkert å melde seg, og i 1996 ble det nedsatt en ny kommisjon. Försvarets forskningsinstitut (FOI) fikk ansvaret for å gjennomgå lydopptaket på nytt.

Og nå, snart 26 år etter, er analysen klar, og den er nedslående for Bildt og hans kolleger fra den første kommisjonen: Med stor sannsynlighet tilhører propellydene på båndet «Amalia», som 12. oktober befant seg i farvannet ved Hårsfjärden.

Men det var bare tilfeldigheter som gjorde at «Amalia» kom i FOIs søkelys:

- Vi gikk igjennom alle fartøy som kunne vært der den dagen, og syntes «Amalia» virket interessant. Så dukket det opp et tips fra en bekjent av skipperen, som hadde kjent igjen lyden av sin egen båt, forteller Erland Sangfeldt, overingeniør ved FOI, til Expressen.

Etter en prøvekjøring av «Amalia»s gamle propeller var all tvil feid til side - de hadde omsider funnet «ubåten» fra 1982.

- Hvorfor har det tatt så lang tid å finne ut av dette?

- Opptaket har ligget lagret og dukket først opp igjen i forbindelse med 25-årsjubileet. I tillegg er det en mye mer nøytral stemning nå; det fins ingen bindinger lenger, bare kritiske personer, er Sangfeldts svar.

Carl Bildt er ikke spesielt ivrig etter å kommentere det nedslående etterforskningsresultatet.
 
- Det er trolig, men ikke sikkert at lyden kom fra «Amalia», sier eksstatsministeren i en knapp kommentar.

I mellomtida fortsetter skipper Ulf Busch å seile sin kjære «Amalia» i den svenske skjærgården - som han også gjorde i de nærmere 26 åra skipet hans var kilde til en av Sveriges største mysterier i nyere tid.
 

Søk i skattelistene