Lar seg ikke skremme av folkeaksjon.

• Dagbladet spanderer en full bensintank til både den som finner Norges billigste og dyreste bensin. NB: Vi trenger billedbevis! Send bildene hit eller som MMS til 2400 - innen klokka 12 i dag.
DYR MORO: Gjennomsnittsprisen på bensin i Norge er nå 13,9 kr/l, hvilket gjør oss desidert dyrest i Europa. Stiger råoljeprisen til 200 dollar fatet, hvilket ifølge analytiker Torbjørn Kjus kan skje allerede i sommer, kan vi snakke om 16-17 kr/l.

DYR MORO: Gjennomsnittsprisen på bensin i Norge er nå 13,9 kr/l, hvilket gjør oss desidert dyrest i Europa. Stiger råoljeprisen til 200 dollar fatet, hvilket ifølge analytiker Torbjørn Kjus kan skje allerede i sommer, kan vi snakke om 16-17 kr/l.
Foto: HANS ARNE VEDLOG



• Se innsendte bidrag i konkurransen
her.

(Dagbladet.no): Den siste uka har vært preget av store grasrotaksjoner mot den skyhøye bensinprisen; før helga gikk en e-postaksjon der folk ble oppfordret til å boikotte Statoil og Shell, landet rundt, og Facebook-gruppa «Protestaksjon mot bensinpriser» har passert 100 000 medlemmer.

Norge har nå Europas høyeste gjennomsnittspris på bensin - 13,9 kr/l.

Men finansminister Kristin Halvorsen lar seg ikke affisere. Fra 1. juli skrur hun bensin- og dieselavgiften ytterligere opp. Årsaken er kampen mot drivhusgassene.


Klimatiltak
Avgiftsøkningen ligger allerede som forslag i revidert statsbudsjett, som følge av klimaforliket. Regjeringen foreslår å skyve fram punktet om økte drivstoffavgifter ved å øke autodieselavgiften med 10 øre/l og bensinavgiften med 5 øre/l. Det vil gi anslagsvis 150 millioner mer i statskassa.

Samtidig avviser finansministeren en snarlig reduksjon i avgiftene, med henvisning til utslippstallene, og mener folk må regne med høyere olje- og bensinpriser i tida framover:

- Vi må regne med høy pris på fossilt drivstoff. Det er kort tid siden det ble vist at de norske utslippene gikk opp, og transportsektoren var en viktig bidragsyter, sier Halvorsen til Aftenposten.

- Bakgrunnen for den brede enigheten om klimaforliket er at fossile brensler er et viktig bidrag til global oppvarming, sier finansministeren til Oslo-avisa, og gir de høye internasjonale råoljeprisene hoveddelen av skylda for prisstigningen i det siste:

- Oljeprisen er den avgjørende faktoren for økningen vi har hatt i det siste. Bensin- og dieselprisen henger sammen med prisen på olje.


- Forholdsvis liten utgift
Mye av kritikken mot høye bensinpriser går på at folk med dårlig råd blir rammet hardt, men Halvorsen mener dette er kompensert for gjennom skattelettelser til lavlønte samt økning i reallønna de seinere åra.  I tillegg peker hun på at høye drivstoffutgifter ikke nødvendigvis er veldig drastisk for folk flest.

- Vi bruker i gjennomsnitt 3,5 prosent av forbruket vårt til drivstoff. For de flestes privatøkonomi er drivstoff en forholdsvis liten utgift, andre utgifter er større, sier hun, og framholder at bensinprisen i Norge ikke er høyest i Europa hvis man setter den opp mot levestandarden.

Halvorsen er ikke alene i det politiske Norge om sitt standpunkt. På Stortinget er det bare Frp som vil kutte i avgiftene - Siv Jensen uttaler at de vil kutte 2,50 kr/l. Ikke engang Høyre støtter dette, selv om nestleder Jan Tore Sanner uttrykker bekymring for følgene for transportavhengige bedrifter i Distrikts-Norge.

Den foreslåtte avgiftsøkningen vil ikke få gjøre veldig drastiske innhogg i gjennomsnittsbilførerens lommebok; ifølge departementet vil en bileier med bensindrevet personbil og årlig kjørelengde på 20 000 km få en merkostnad på 100 kroner, inludert mva.
 

Søk i skattelistene