Rapport hevder omfanget av kjønnslemlesting er lite. -
SINDRE GRANLY MELDALEN
(Dagbladet.no): Fredag forrige uke ble et ektepar i Oslo siktet for å ha kjønnslemlesetet fem av deres egne døtre på 5, 7, 10, 13 og 14 år.
Det er første gang politiet i Norge har siktet noen for kjønnslemlesting.
Saken ryster Sylvi Listhaug (Frp), byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo.
- Saken viser at dette høyst sannsynlig forekommer i Norge, og at det ikke er noen grunn til å være naiv, sier Listhaug til Dagbladet.no.
- Vi er nødt til å komme dette til livs, sier Listhaug.
Kritiserer undersøkelse
Institutt for samfunnsforskning (ISF) har kartlagt utberedelsen av kjønnslemlestelse i Norge. De konkluderte blant annet med at kvinnelig omskjæring foregår i begrenset utstrekning i Norge, og i mindre omfang enn det som har vært antatt.
Listhaug har ingen tiltro til konklusjonen i rapporten.
- Den er ikke verdt papiret den er skrevet på. Så lenge vi ikke har en obligatorisk underlivsundersøkelse, kan vi ikke vite hvor mange dette gjelder, sier Listhaug til Dagbladet.no.
Tonje Bentzen og Hilde Lidén, forskere ved ISF, har utarbeidet rapporten. Bentzen avviser kritikken fra Listhaug.
- Rapporten er ment som en kvalifisert drøfting, der vi har snakket med representanter som jobber med problematikken, både barnevern og helsetjenesten. I tillegg har vi tatt for oss internasjonal forskning om temaet og intervjuet ressurspersoner og representanter fra berørte grupper og organisasjoner, sier forskeren til Dagbladet.no
Vil ha prøveordning i Oslo
Sylvi Listhaug gikk i fjor ut og sa at Oslo kommune vil innføre en obligatorisk underlivsundersøkelse for jenter som er i faresonen for å bli omskåret.
Men de har bare lov til å ha en frivillig ordning. Det må lovendringer til for å innføre en obligatorisk kontroll.
- Jeg ønsker å få til et forsøksprosjekt for å se om en obligatorisk undersøkelse vil ha en effekt. Da vil vi også finne ut mer av omfanget av dette, sier Listhaug.
Byråden vil sende et brev til statsråd Sylvia Brustad, der hun presenterer forslaget.
Regjeringen vurderer kontroll
Regjeringen la i februar i år fram en omfattende tiltaksplan mot kjønnslemlesting.
Obligatorisk underlivssjekk er ikke en del av denne planen, men Kari Henriksen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, opplyser at regjeringen fortsatt utreder om dette tiltaket skal innføres.
- Vi har ennå ikke tatt stilling til om det skal være en obligatorisk sjekk av jenters underliv. Vi har nå fått nye rapporter om omfanget av dette. Vi vil settes oss inn i dem, ta denne kunnskapen med oss videre og vurdere hva som skal gjøres, sier Henriksen til Dagbladet.no.
Karita Bekkemellem kjempet for å innføre underlivssjekk av alle norske jenter da hun var Barne- og likestillingsminister.
Ap-stortingspolitiker Saera Khan er også tilhenger av undersøkelsene.
- Det er veldig lett å se en omskjæring, man behøver ikke engang å kjenne på kjønnsorganene. Vi pleier faktisk å sjekke pungen til små gutter når de er fire-fem år gamle, hvorfor skal dette være verre? sa hun til Dagbladet.no fredag i forrige uke.
Omstridt virkemiddel
Bruk av obligatorisk helsesjekk av unge jenter er et svært omstridt middel i kampen mot kjønnslemlestelse. De somaliske miljøene tar blant annet sterkt avstand fra det.
- For oss er det utelukket med en tvungen helsesjekk. Vi har ingen tro på det. De fleste somaliere er muslimer, og det å gjennomføre en slik undersøkelse på unge jenter vil være svært vanskelig, sa leder i Somalisk nettverk, Bashe Musse, til Dagbladet.no i fjor.
I Frankrike innførte legen Emmanuelle Piet i 1986 systematiske helseundersøkelser av barns ytre kjønnsorganer på alle helsestasjoner i Saint Denis. I løpet av 14 år gikk antall lemlestinger kraftig ned. Helsesjekken har vært frivillig, men foreldre må møte opp på helsekontroll for å beholde barnetrygd.
Må nå de viktigste
ISF-forsker Tonje Bentzen er ingen tilhenger av obligatoriske underlivskontroller.
- Utfordringen er å nå de familiene det er viktig å nå. Det er ikke sikkert at vi vil det med krav om omfattende underlivskontroll, sier Bentzen.
- Det er også spørsmål knyttet til om vi har fagpersoner i Norge med tilstrekkelig erfaring hvis så mange jenter skal undersøkes, sier hun.
Politiet i Oslo, som har tatt ut den første siktelsen for kjønnslemlesting i Norge, vil foreløpig ikke kommentere om de ønsker underlivskontroll eller ikke.
- Vi ønsker ikke å si noe konkret nå. Hvis det blir framsatt et konkret forslag vil vi selvfølgelig mene noe om dette relatert til vår etterforskningsvirksomhet, sier Hanne Kristin Rohde, leder av vold og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt, til Dagbladet.no.
I 2007 ble det satt inn en rekke strakstiltak mot kjønnslemlestelse, blant annet etter at NRK i en omstridt reportasje hevdet at 185 norske jenter er omskåret i Somalia de siste tre årene.
VILLE INNFØRE OBLIGATORISK UNDERLIVSKONTROLL: Tidligere statsråd Karita Bekkemellem.
Foto: Lars Eivind Bones
VIL HA OBLIGATORISK UNDERLIVSKONTROLL: Frp-byråd Sylvi Listhaug.
Foto: Nina Hansen
FAKTA
Omskjæring av kvinner er forbudt i Norge, ifølge Lov om forbud mot kjønnslemlestelse.
Loven ble i 2004 endret slik at barnehager og barnevernet risikerer straff hvis de ikke melder fra om mistanke om kjønnslemlesting.
Omskjæring av kvinner opptrer i ulike former og i varierende grad i mange muslimske samfunn fra Vest-Afrika til India, ifølge Store Norske Leksikon.
Dessuten kjennes skikken fra en rekke samfunn utenfor det muslimske området i Afrika, særlig i de vestlige og østlige delene av kontinentet.
Selve operasjonen har to hovedformer: klitorisamputasjon (klitoridektomi) og faraonisk omskjæring. Den første kan omfatte fjerning av en liten del eller av hele klitoris; i de mest ekstreme former blir også de små kjønnsleppene skåret bort. Blant muslimer er denne formen kalt sunna-omskjæring (etter arabisk sunna, 'skikk, tradisjon'). Den faraoniske er den mest omfattende operasjonsformen. Som navnet antyder, har den tradisjoner tilbake til keisertidens Egypt. Ved et slikt inngrep blir hele klitoris fjernet, sammen med de små kjønnslepper og det meste av de store. Deretter sys disse sammen over skjedeåpningen; bare en ganske liten passasje holdes åpen for urin og menstruasjonsblod. Denne sammensyingen kalles infibulasjon (av lat. fibula, 'nål, hekte'). Den faraoniske formen er vanlig i Somalia, Sudan, Eritrea og visse deler av Nord-Nigeria og Mali.
Kilder: Store Norske Leksikon og Lovdata
Loven ble i 2004 endret slik at barnehager og barnevernet risikerer straff hvis de ikke melder fra om mistanke om kjønnslemlesting.
Omskjæring av kvinner opptrer i ulike former og i varierende grad i mange muslimske samfunn fra Vest-Afrika til India, ifølge Store Norske Leksikon.
Dessuten kjennes skikken fra en rekke samfunn utenfor det muslimske området i Afrika, særlig i de vestlige og østlige delene av kontinentet.
Selve operasjonen har to hovedformer: klitorisamputasjon (klitoridektomi) og faraonisk omskjæring. Den første kan omfatte fjerning av en liten del eller av hele klitoris; i de mest ekstreme former blir også de små kjønnsleppene skåret bort. Blant muslimer er denne formen kalt sunna-omskjæring (etter arabisk sunna, 'skikk, tradisjon'). Den faraoniske er den mest omfattende operasjonsformen. Som navnet antyder, har den tradisjoner tilbake til keisertidens Egypt. Ved et slikt inngrep blir hele klitoris fjernet, sammen med de små kjønnslepper og det meste av de store. Deretter sys disse sammen over skjedeåpningen; bare en ganske liten passasje holdes åpen for urin og menstruasjonsblod. Denne sammensyingen kalles infibulasjon (av lat. fibula, 'nål, hekte'). Den faraoniske formen er vanlig i Somalia, Sudan, Eritrea og visse deler av Nord-Nigeria og Mali.
Kilder: Store Norske Leksikon og Lovdata
Det er første gang politiet i Norge har siktet noen for kjønnslemlesting.
Saken ryster Sylvi Listhaug (Frp), byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo.
- Saken viser at dette høyst sannsynlig forekommer i Norge, og at det ikke er noen grunn til å være naiv, sier Listhaug til Dagbladet.no.
- Vi er nødt til å komme dette til livs, sier Listhaug.
Kritiserer undersøkelse
Institutt for samfunnsforskning (ISF) har kartlagt utberedelsen av kjønnslemlestelse i Norge. De konkluderte blant annet med at kvinnelig omskjæring foregår i begrenset utstrekning i Norge, og i mindre omfang enn det som har vært antatt.
Listhaug har ingen tiltro til konklusjonen i rapporten.
- Den er ikke verdt papiret den er skrevet på. Så lenge vi ikke har en obligatorisk underlivsundersøkelse, kan vi ikke vite hvor mange dette gjelder, sier Listhaug til Dagbladet.no.
Tonje Bentzen og Hilde Lidén, forskere ved ISF, har utarbeidet rapporten. Bentzen avviser kritikken fra Listhaug.
- Rapporten er ment som en kvalifisert drøfting, der vi har snakket med representanter som jobber med problematikken, både barnevern og helsetjenesten. I tillegg har vi tatt for oss internasjonal forskning om temaet og intervjuet ressurspersoner og representanter fra berørte grupper og organisasjoner, sier forskeren til Dagbladet.no
Vil ha prøveordning i Oslo
Sylvi Listhaug gikk i fjor ut og sa at Oslo kommune vil innføre en obligatorisk underlivsundersøkelse for jenter som er i faresonen for å bli omskåret.
Men de har bare lov til å ha en frivillig ordning. Det må lovendringer til for å innføre en obligatorisk kontroll.
- Jeg ønsker å få til et forsøksprosjekt for å se om en obligatorisk undersøkelse vil ha en effekt. Da vil vi også finne ut mer av omfanget av dette, sier Listhaug.
Byråden vil sende et brev til statsråd Sylvia Brustad, der hun presenterer forslaget.
Regjeringen vurderer kontroll
Regjeringen la i februar i år fram en omfattende tiltaksplan mot kjønnslemlesting.
Obligatorisk underlivssjekk er ikke en del av denne planen, men Kari Henriksen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, opplyser at regjeringen fortsatt utreder om dette tiltaket skal innføres.
- Vi har ennå ikke tatt stilling til om det skal være en obligatorisk sjekk av jenters underliv. Vi har nå fått nye rapporter om omfanget av dette. Vi vil settes oss inn i dem, ta denne kunnskapen med oss videre og vurdere hva som skal gjøres, sier Henriksen til Dagbladet.no.
Karita Bekkemellem kjempet for å innføre underlivssjekk av alle norske jenter da hun var Barne- og likestillingsminister.
Ap-stortingspolitiker Saera Khan er også tilhenger av undersøkelsene.
- Det er veldig lett å se en omskjæring, man behøver ikke engang å kjenne på kjønnsorganene. Vi pleier faktisk å sjekke pungen til små gutter når de er fire-fem år gamle, hvorfor skal dette være verre? sa hun til Dagbladet.no fredag i forrige uke.
Omstridt virkemiddel
Bruk av obligatorisk helsesjekk av unge jenter er et svært omstridt middel i kampen mot kjønnslemlestelse. De somaliske miljøene tar blant annet sterkt avstand fra det.
- For oss er det utelukket med en tvungen helsesjekk. Vi har ingen tro på det. De fleste somaliere er muslimer, og det å gjennomføre en slik undersøkelse på unge jenter vil være svært vanskelig, sa leder i Somalisk nettverk, Bashe Musse, til Dagbladet.no i fjor.
I Frankrike innførte legen Emmanuelle Piet i 1986 systematiske helseundersøkelser av barns ytre kjønnsorganer på alle helsestasjoner i Saint Denis. I løpet av 14 år gikk antall lemlestinger kraftig ned. Helsesjekken har vært frivillig, men foreldre må møte opp på helsekontroll for å beholde barnetrygd.
Må nå de viktigste
ISF-forsker Tonje Bentzen er ingen tilhenger av obligatoriske underlivskontroller.
- Utfordringen er å nå de familiene det er viktig å nå. Det er ikke sikkert at vi vil det med krav om omfattende underlivskontroll, sier Bentzen.
- Det er også spørsmål knyttet til om vi har fagpersoner i Norge med tilstrekkelig erfaring hvis så mange jenter skal undersøkes, sier hun.
Politiet i Oslo, som har tatt ut den første siktelsen for kjønnslemlesting i Norge, vil foreløpig ikke kommentere om de ønsker underlivskontroll eller ikke.
- Vi ønsker ikke å si noe konkret nå. Hvis det blir framsatt et konkret forslag vil vi selvfølgelig mene noe om dette relatert til vår etterforskningsvirksomhet, sier Hanne Kristin Rohde, leder av vold og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt, til Dagbladet.no.
I 2007 ble det satt inn en rekke strakstiltak mot kjønnslemlestelse, blant annet etter at NRK i en omstridt reportasje hevdet at 185 norske jenter er omskåret i Somalia de siste tre årene.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen