Norge kan slippe å innføre datalagringsdirektivet, fastslår to av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett.


Foto: Samantha Sin / AFP

Norge kan slippe å innføre datalagringsdirektivet, fastslår to av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett.

FAKTA

Fra IKT-Norges hjemmesider:


Kort om den juridiske betenkningen
Den juridiske betenkningen er utarbeidet av professor dr juris Finn Arnesen og professor dr juris Fredrik Sejersted ved senter for europarett ved Universitetet i Oslo. 

Problemstillingen de ble bedt om å utrede:
1. "Er direktivet EØS-relevant, og hva kan konsekvensene være fra EU sin side i en EØS-sammenheng dersom Norge hevder at direktivet ikke er EØS-relevant?"

2. "Hvilke konsekvenser vil det kunne få å benytte EØS-avtalens mulighet til å reservere seg fra direktivet?"

3. "Finnes det andre måter Norge kan unngå å implementere direktivet på?" Rapportens hovedkonklusjoner:

· Det er legitimt under EØS-avtalen å avvente resultatet av rettssaken Irland har anlagt mot direktivet før man tar stilling til om det skal inntas i avtalen.

· Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.

· Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.

· Utover dette er det et åpent spørsmål i hvilken grad bruk av reservasjonsretten vil kunne føre til mer indirekte politiske virkninger.

· Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen vil norsk lovgiver være forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett, men man vil ha betydelig valgfrihet med hensyn til hvordan dette nærmere skal gjøres, og hvilke garantier som oppstilles.

Emneord

datalagring

I datalagringsdirektivet fra EU, som alle EU- og EØS-land i utgangspunktet er forpliktet til å innføre, heter det at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning i 6 til 24 måneder. Målet er å bekjempe terror.

To av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett, professor dr. juris Finn Arnesen og professor dr. juris Fredrik Sejersted ved senter for europarett ved Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra IKT-Norge utarbeidet en juridisk betenkning om datalagringsdirektivet skal inn i EØS-avtalen. Konklusjonen er at Norge kan utsette saken. Det kan argumenteres juridisk for at direktivet ikke er EØS-relevant og at konsekvensene av at Norge bruker EØS-avtalens «vetorett» i denne saken bør være svært beskjedne, heter det i rapporten.

- Dette kan bety at Norge slipper å innføre datalagringsdirektivet. EØS-ekspertene ved universitetet fastslår at direktivet kanskje faller utenfor EØS-avtalen, og vi håper regjeringen gjør fullt rede for direktivets EØS-relevans i sin behandling av saken, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

I første omgang vil Bjercke utsette implementeringen av direktivet.

- Denne tiden bør vi bruke til å utrede relevansen og konsekvensene grundig. For IKT-Norge har det vært viktig å få fram de juridiske aspektene ved denne saken, men både personvernhensyn, tekniske og økonomiske forhold, og markedssituasjonen bør utredes bedre før en norsk implementering behandles, sier Bjercke.

(NTB)

 
Publisert torsdag 12.06.2008 kl. 07:33, oppdatert 08:06

Søk i skattelistene