Dagen etter at Åslaug Haga skjelte ut mediene for personforfølgelse, avslører Dagbladet at hennes problemer med byggerot er enda mer omfattende enn tidligere kjent. Det er ikke bare brygga og stabburet til Haga som ble satt opp ulovlig.

Nå viser det seg at hun og mannen bor ulovlig i deler av sin egen bolig.

- Alle regler må følges, sier statsminister Jens Stoltenberg i en generell kommentar om byggerotet til olje- og energiministeren.


Bryter loven
Åslaug Haga og mannen hennes, UD-diplomaten Bård Hopland, ønsket seg større plass. Derfor søkte de om å få bygge på 75 kvadratmeter med stue, spisestue og entré. I tillegg ønsket de å bygge en overdekket terrasse. Søknaden ble godkjent, og påbygget ble oppført.

Men da byggearbeidene var ferdige unnlot ekteparet Haga og Hopland å sende inn søknad om brukstillatelse.

- I våre arkiver finner vi ikke verken søknad om brukstillatelse eller brukstillatelse fra kommunen, sier bygnings- og reguleringssjef Ivar Gudmundsen i Ås kommune til Dagbladet.

Ekteparet har dermed ikke fått den tillatelsen de trenger for lovlig å ta tilbygget i bruk. Stua, spisestua og entreen har dermed vært i ulovlig bruk siden 1995.

Ifølge Hagas tidligere arbeidsplass, Kommunaldepartementet, er det påbudt å ha enten en brukstillatelse eller en ferdigattest.


Ukjent
Ås kommune var ikke klar over at Haga og mannen mangler brukstillatelse før det kom fram under et møte med Dagbladet i går.

- Dette er helt nytt for oss. Formelt så skal alle boliger ha brukstillatelse eller ferdigattest. Denne dokumentasjonen er blant annet viktig overfor forsikringsselskap og bank, sier teknisk sjef Arnt Øybekk i kommunen.

Men Haga har verken en midlertidig brukstillatelse eller en ferdigattest.Forsikringsbransjen forutsetter at kundene ikke roter med tillatelsene.

- All forsikring bygger på at lover og forskrifter er fulgt. Skjer det en skade, må selskapet vurdere om det er årsakssammenheng mellom bruddet og skaden, sier pressekontakt i If forsikring, Jack Frostad.

Øybekk er usikker på hvordan de nye manglene vil påvirke kommunens forhold til ekteparet Haga.

- Vi kommer til å vurdere hva vi skal gjøre i neste uke. I første omgang venter vi på all dokumentasjonen vi har etterspurt av Haga, sier Øybekk.


Må søke
Reglene om brukstillatelse var annerledes i 1994 enn det de er i dag, så det er prosessen fra 1994 som må følges. Før Haga og Hopland lovlig kan ta påbygget i bruk er Haga nå nødt til å sende en søknad om brukstillatelse. Så skal den behandles.

- Vi må komme på befaring og se etter om at alt er i orden, sier bygnings- og reguleringssjef Ivar Gudmundsen. Hvis det er bygd i samsvar med den godkjente søknaden, vil kommunen utstede en brukstillatelse. Først da kan Haga og ektemannen lovlig trå over grensa mellom kjøkkenet og spisestua i huset.

- Dette kan jeg ikke svare på, på stående fot. Tilbygget er bygd i tråd med byggetillatelsen, sier Åslaug Haga til Dagbladet gjennom sin statssekretær Guri Størvold.

For sin egen del legger Størvold til følgende:

- Jeg har snakket med bygningssjef Ivar Gudmundsen i Ås kommune. Han sier til meg at Haga og Hopland har gyldig byggetillatelse. Han sier at han ikke fant en søknad om ferdigattest i byggemappa, men bekrefter at det ikke betyr at det ikke finnes. Dessuten sier han at hvis huset er bygd etter det Ås kommune har godkjent, er ikke dette en stor sak og at det ikke er uvanlig at et hus ikke har en ferdigattest.

Dagbladet var i går i kontakt med flere juridiske eksperter som bekreftet at det før 1996 var et formelt krav om godkjennelse fra bygningsmyndighetene før et nybygg kunne tas i bruk.

-Det er helt riktig at det var et lovmessig krav om brukstillatelse, sier seniorrådgiver Egil Rasmussen i Kommunaldepartementet.