Statsvitere er ikke på valg, svarte forskeren på nettmøtet.

DØMT TIL Å TAPE: Dersom beregningene til de norske forskerne stemmer, er John McCain dømt til å tape presidentvalget.

DØMT TIL Å TAPE: Dersom beregningene til de norske forskerne stemmer, er John McCain dømt til å tape presidentvalget.
Foto: AP Photo/Mary Altaffer/SCANPIX

(Dagbladet.no): «It's the economy, stupid» pleide Bill Clinton å minne seg selv om i valgkampen mot George H.W Bush i 1992.
REGNER SEG TIL RESULTATET: Førsteamanuensis Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen har forsøkt å regne seg fram til valgresultatet i november.

REGNER SEG TIL RESULTATET: Førsteamanuensis Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen har forsøkt å regne seg fram til valgresultatet i november.
Foto: UiB

Emneord

Det førte da også til at Clinton overlistet Bush i en tid da velgerne hadde fått merke de økonomiske nedgangstidene.

Foran høstens store valgthriller har norske forskere regnet seg fram til at republikaneren John McCain kommer til å tape med 48 prosent av stemmene mot demokratenes Barack Obama.

Årsakene er, ifølge forskerne, den svake økonomien og gjenvalgseffekten ved amerikanske presidentvalg.

Dømt til å tape
Dette har forskerne kommet fram til ved å gå i gjennom valgresultatene fra Harry Truman i 1948 og fram til gjenvalget av Bush i 2004. Valgmodellen baserer seg også på økonomisk vekst i andre kvartal for alle de 15 presidentvalgene.

Med utgangspunkt i dette materialet, mener forskerne å kunne si at McCain dømt til å tape.

-  Det økonomiske vekstanslaget fra Bureau of Economic Analysis for andre kvartal 2008 er på 1,9 prosent. Ifølge våre beregninger vil det gi McCain 48 prosent av stemmene, sier førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk Gunnar Grendstad til Dagbladet.no.

• I morgen stiller han til nettmøte på Dagbladet.no klokka 12.00. Send inn dine spørsmål nå.

Grendstad understreker at det selvsagt knytter seg statistisk usikkerhet til dette estimatet av stemmefordelingen 4. november. Likevel mener Grendstad, i samarbeid med Eirik Vestrheim, å ha funnet fram til to så forutsigbare variabler, at de forklarer to tredeler av variasjonen i valgresultatene.

Mønster som gjentar seg over tid
Årsaken til at økonomi og gjenvalgseffekt blir så utslagsgivende på stemmegivningen, er for det første fordi folk spør seg om de har det bedre nå enn før. Gjenvalgseffekten er mer et toegget sverd.

- En president som går til gjenvalg etter fire år besitter den viktigste ressursen; presidentembedet. Men når regimet, i form av partiet, går til gjenvalg etter to perioder, er valget mer åpent. Folk vil tenke at det er på tide med noe nytt og det er lettere for opposisjonen å fange opp denne trøttheten i befolkningen, sier Grendstad.

- Men har dere tatt høyde nok for at det er andre faktorer som er avgjørende for folks stemmegivning?

- Vi har ikke gått inn og sett på særegenheter ved hvert enkelt valg, men vi mener likevel å ha veldig stabile tall å regne på. Det er ikke snakk om en lovmessighet, men et mønster som gjentar seg over tid. Uansett om presidenten er upopulær og landet er i krig, sier Grendstad.

• Send inn dine spørsmål til nettmøtet i morgen klokka 12.00.


 
Publisert torsdag 14.08.2008 kl. 15:12, oppdatert 13:02

Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Gunnar Grendstad nedenfor.

It's the economy
    Var det ikke egentlig Ross Perot som førte til Clintons seier over Bush senior?
    Innsendt av: Jon Helgesen
Det kan nok diskuteres. Men det interessante i en modellsammenheng er likevel hvorfor en sittende president med en krigsseier i beltet kunne tape et presidentvalg. Som du indikerer, økonomi har betydning, akkurat som vi viser i vår modell. Den økonomiske veksten i andre kvartal i år var på 1.9% og er den fjerde laveste veksten av alle de 16 kvartalstallene vi har data på. I alle tre tidligere valg det året - 1952, 1960 og 1980 - tapte kandidaten hvis parti hadde det hvite hus. I 1952 og 1960 falt også tapet sammen med at sittende parti hadde okkupert Det hvite hus i minst åtte år. Historiske data sier at det medfører gjerne at det kommer en ny president fra et annet parti.

Gunnar Grendstad
 

Ron Paul
    Er det ikke slik at det kun er Ron Paul som har den rette mentaliteten for å kunne lede USA, og alle de andre kanidatane er bare kloner spyttet ut av maskineriet. Ron Paul har integritet, noe de fleste andre politikerne der borte mangler..
    Enig?
    Innsendt av: Ron Paul 2008
Tilhengerne til Ron Paul er nok sikker på at han har den rette mentaliteten. Resten er nok fortsatt ikke overbevist.

Gunnar Grendstad
 

McCain vinner nok uansett
    Håper du har rett, men setter pengene på McCain.
    Tror nok at Obama er mer sårbar for svertekampanjer og skittpakker enn McCain da han er svart da det blir vanskeligere å la tvilen komme ham til gode.

    Har du tatt med dette i modellen din?

    Innsendt av: Pedro
Hverken rase, kjønn eller alder figurerer i de generelle prediksjonsmodellene. Enkelte valg kan selvfølgelig avvike kraftig fra hovedtendensen i det modellen predikerer, men over mange valg bør modellene være presise for å ha noen mening.

Gunnar Grendstad
 

Mønster...
    Greit at dere bruker mønstre fra tidligere valg for å gjette på et valgresultat, men det må da være mange andre faktorer dere burde tatt hensyn til?
    Som:
    Vil Obama tape noe på at han tror han er Jesus?
    Russland/Georgia og evt andre konflikter kan flytte utenrikspolitikken til sentrum, noe McCain antagelig vil tjene på.
    Obama fortsetter å ombestemme seg mht alle tidligere meninger han har hatt - dette kan forsterke usikkerhetene rundt ham.
    Obamas motstand mot å forhindre drap på barn som har overlevd abortforsøk kan slå dårlig ut.

    Det er mer å ta av. For all del, dere kan få rett, men er du ikke enig i at det er mange usikkerhetsfaktorer?
    Innsendt av: Twald
Prediksjonsmodeller antar at noen prediksjonsvariabler er vikigere og har større effekt enn andre. Modellene antar også at det finnes mange andre effekter, men at de fleste er små og at de slår hverandre i hjel. Det er heller ikke sikkert at særegenheter ved enkelte valg trenger å bli tatt inn i modellen. Det er viktigere med stabile resultater over mange valg.

Gunnar Grendstad
 

En stor forskjell fra de forrige valgene: Rase!
    Deres valg-kalkyle kalkulerer ikke med den mest usikre faktoren: At det er en afro-amerikansk kandidat.

    Vil det være mulig at velgere som blir spurt i meningsmålinger gjerne sier de vil stemme Obama, mens de egentlig stemmer noe annet pga hans hudfarge? Det er pekt på at automatiske telefon-meningsmålinger har høyere andel McCain-sympatisører, kanskje fordi det er lettere å være "rasistisk" overfor en maskin enn en person som gjennomfører meningsmålingen?
    Innsendt av: Peter
Rase er en ukjent faktor i prediksjonsmodeller for amerikanske presidentvalg og jeg kjenner ikke særlig til estimerte raseffekter i meningsmålinger.

Gunnar Grendstad
 

Valgfusk nå igjen?
    Hvor stor tror du faren er for en gjentagelse av den type omfattende republikansk valgfusk som vi så i presidentvalget i 2004?
    Innsendt av: Igor
Valgfusk er nok historisk nokså jevnt fordelt mellom partiene. Valgprosessen er mer politisert i USA, men begge partier deltar aktivt i avviklingen av valgene.

Gunnar Grendstad
 

Obama vil vinne
    Jeg har snakket med noen amerikanere (republikanere og demokrater). Alle er overbevist om at Obama er dømt til å vinne pga. Bush. Amerikanerne synes mest opptatt av at dette gir store skatteøkninger. Hva er det som gjør det gitt for USA at Obama vinner?
    Innsendt av: Halvor
Obamas og demokratenes største fordel er at 80% av befolkningen i USA sier at landet går i feil retning. Denne frustrasjonen kan omsettes i stemmer fordi mange mener at det er på tide med noe nytt. Mye tyder på at demokratene er langt mer mobilisert enn republikanerne i år. Republikanerne har allerede tapt tre suppleringsvalg til representantenes hus til demokratene i kretser som var betraktet å være sikre. Men ingenting er endelig gitt.

Gunnar Grendstad
 

Konsekvenser for oss i Norge
    Hvilke økonomiske konsekvenser, gode og dårlige, vil vi i Norge kunne få dersom enten Demokratene tar makten, eller dersom Republikanerne beholder den?
    Innsendt av: roger
Uansett utfall, i den store sammenheng vil den økonomiske effekten for Norge være svært liten.

Gunnar Grendstad
 

Jaha...
    Jeg bare minner om forrige valgkamp og måten George den yngre vant på... Etter dette har han jo byttet ut alle som sitter i høyere stillinger med pro-Bush/McCain-folk. Så neste gang høyesterett må velge for folket, så blir det enda enklere.

    Jeg syns faktisk det er litt naivt av dere å tvile på at McCain blir valgt. Det er tross alt de velstående på høyresida som betaler for mesteparten av valg-moroa, og da skulle det vel bare mangle at ikke deres kandidat skulle vinne. Murdoch klarer nok dessuten alltids å grave frem nok dritt til at Obama etter hvert får problemer. Det vil overraske meg veldig dersom ikke McCain vinner, så trist det enn måtte være... Det blir ikke fredeligere i verden, i alle fall...
    Innsendt av: Karsam
Det historiske valgmønsteret etter andre verdenskrig tilsier en tilnærmet perfekt alternering mellom demokratiske og republikanske presidenter. Noe må kunne forklare, eller predikere, dette. Penger er viktig, men akkurat nå har Obama større pengebinge. Penger har betydning, men effekten er avtakende. Andre ressurser avgjør også. Dersom penger var alt ville vi hatt en tidligere president ved navn Forbes, og neste ville kanskje være Gates.

Gunnar Grendstad
 

McCain når det gjelder?
    Kan en svart mann bli president i USA? Er ikke sjansen stor for at beregningene dine sprekker og at de hvite velgerne som stemte Hillary Clinton under nominasjonen, gi John McCain sin stemmeseddel når det virkelig gjelder?
    Innsendt av: Sigurd
Godt spørsmål. Ingen prediksjonsmodeller for amerikanske presidentvalg har av historiske grunner tatt høyde for kjønn eller rase, eller for alder, for den saks skyld.

Gunnar Grendstad
 

John Edwards
    Husker du når du sto i Auditoriumet på Universitetet og sverget på John Edwards? Du hadde ikke mye tro på Obama den gangen. Tror nok du får rett denne gangen da.
    Innsendt av: Sampol student
Jepp, men du husker også godt at hovedargumentet var at det meste lå og fortsatt ligger til rette for demokratisk valgseier i november 2008. Før primærvalget i vår tilsa den demokratiske primærvalghistorien at den som ledet før Iowa, dvs i det usynlige primærvalget, så godt som aldri kom ut som vinner av det demokratiske primærvalget. Derfor holdt jeg det som mest sannsynlig at Edwards ville dra det i land. Riktig prediksjon, feil person. Om vi hadde lært noenting som helst av Bill Clintons valgkamp i 1992 så var det at Hillary ikke ville vinne primærvalget i 2008.

Gunnar Grendstad
 

Hvordan slår modellen ut
    Dersom man setter Bush som seierherre over Clinton i 1992, eller Gore som seierherre over Bush Jr i 2000?

    Enkelt sagt kan man si at Clinton ikke ville ha vunnet dersom Perot ikke trakk stemmer fra Bush. Tilsvarende ville Gore ha vunnet om ikke Nader trakk uavhengige stemmer.
    Innsendt av: Rune
Hvert valg har sine særegenheter, men over tid har statsviterne funnet stabile mønstre i amerikanske presidentvalg. Det er det som gjelder i statistiske modeller.

Gunnar Grendstad
 

konfidensintervall og R^2
    Hei,

    Ser du har kommet fram til at McCain får 48% av stemmene. Betyr dette da at dere har estimert forventet andel stemmer til McCain å bli 48 % og resterende 52 % til Obama (og 0% til evt. uavhengige kandidater), eller er 48 % maksimalt antall stemmer McCain vil få (E(MacCain) + konfidensintervall)? Hva er i så fall konfidensintervallet?

    Hvor stor R^2 har den statistiske modellen deres?


    Innsendt av: Brage B. Monsen
Vi ser bort fra tredjepartistemmer så den predikerte andelene til kandidaten til sittende parti i Det hvite hus er 47.95%. Konfidensintervallet er +/- 2-3 prosentpoeng. Justert R^ er 68%. For uinnvidde lesere betyr dette at det er fortsatt sjanser for at McCain kan vinne over 50% av topartistemmene, og at modellen kan statistisk forklare to tredel av variansen i den avhengige variabelen stemmeandel.

Gunnar Grendstad
 

Taper med 48 prosent?
    Er det tatt hensyn til tredje-partikandidater her? Både Nader og Barr regnes å få et par prosent av stemmene. 2004 ga riktignok et 50/48-resultat, men det valget var da også ekstremt polarisert.
    Innsendt av: Meg
Nei, de fleste prediksjonsmodellene ignorerer stemmene til tredejpartier. Man regner oftest ut fra stemmetall til de to store partiene. Stemmer til tredjepartier antals å ha minimal betydning på modeller som inkluderere mange valg.

Gunnar Grendstad
 

Trender
    Jeg tror likningen deres er noe begrenset. I forbindelse med dette valget har vi sett en farget og en kvinne - som er unikt. Å regne seg til resultatet fra et mønster er håpløst - jeg som forskere med matemtatisk og statistisk bakgrunn, er dere med dette noe useriøs.

    Man kan bli fristet til å spekulere i en ønsketekning - mer enn saklig input.

    Forklar gjerne hvordan dere MATEMATISK kan forsvare en slik påstand - og ikke politisk.

    Husk på at de rødgrønne kutter i deres støtte!
    Innsendt av: skeptisk
Vår modell bruker stemmeresultatet fra de 15 valgene siden 1948 og legger til grunn sykluseffekten i den 22. grunnlovsending og at økonomi har prediksjonskraft på valgresultatet. Når vi nå legger til grunn at republikanerne går til sitt andre gjenvalg og at veksten i amerikansk økonomi i andre kvartal var 1.9%, så bruker vi modellen til å predikere 48% stemmeoppslutning (topartioppslutning) til McCain, og legger til at dette estimatet har en statistisk usikkerhet på 2-3 prosentpoeng.

Gunnar Grendstad
 

Party, Race and War in the 2008 U.S. Election

    Statsviteren John Zaller fra UCLA gjestet UiO i juli og holdt et foredrag for ca. 100 fremmøtte forskerstudenter og andre:
    http://www.sv.uio.no/oss/zaller.html

    Ved å analysere aspektene som nevnt i overskriften her, helt tilbake til valgkampene på 50-tallet, og med særlig vekt på Irak-krigen vs. Vietnam-krigen og frem til og med i dag og hvilke utslag dette gir i amerikanske valgkamper, regnet Zaller seg frem til at Obama vinner med 51.3 prosent, så han var vel litt før ute med utregning av resultatet enn forskerne ved UiB.

    Men nå, som vi har en eskalerende ordkrig mellom USA og Russland vedr. konflikten i Georgia, vil dette kunne få noen innvirkning på de to kandidatenes valgkampstrategier fremover, noen synspunkter på dette?
    Innsendt av: Tron Torneby
Jeg kjenner ikke til Zaller sin modell, men hans prediksjon stemmer overens med de fleste andre prediksjonene. Helmut Norpoth lanserte sin modell 15 januar basert bla på resultatene fra New Hampshire. Norpoth predikerer 49.9% av topartistemmene til McCain. Vår modell inneholder vekstanslag for andre kvartal.

Gunnar Grendstad
 

Obama ligger dårligere an enn Kerry
    Jeg vil nok si at dette er litt for enkelt. Jeg heier nå på Obama (men i nominasjonen på Hillary som er mer valgbar). Obama ligger faktisk dårligere an enn Kerry gjorde på samme tidspunkt for 4 år siden. 14. august 2004 hadde Kerry 327 valgmenn på målingene, mens Bush hadde 211. 14. august 2008 har Obama 284 mot McCains 241 valgmenn. Kerry leda stort sett til 31. august, men fra da av tok Bush over.

    Obama sliter med både Ohio og Indiana, og ser ut til å kunne glemme Florida. Det kan bli problematisk når republikanerne starter sine negative kampanjer for alvor, slik som Swift Boat-reklamen som startet nedturen for Kerry. Jeg håper på Obama, men ingenting er avgjort.

    Utførlig blogg om saken: http://toreoblogg.blogspot.com/2008/08/obama-ligger-drligere-enn-kerry.html
    Innsendt av: Tore O. Sandvik
Den modellen vi legger til grunn er en prediksjon av stemmefordelingen mellom de to store partiene ut fra statistiske sammenhenger. Hva som varierer i mellomtiden er interessant, men av mindre betydning for modellen.

Gunnar Grendstad
 


    Hei,
    I innlegget i DN i går skrev dere "Utgangspunktet er at presidentvalgene er folkeavstemninger på partiet som sitter i Det hvite hus".

    I følge f.eks. siste utgave av The Economist, har derimot nå Demokratene, og Barack Obama, endret dette til å bli en folkeavstemning for eller mot HAM, ikke Bush.

    Om dette er riktig, forsvinner da hele grunnlaget for deres modell?
    Innsendt av: josef
Statsvitere er ikke på valg, så vi kan legge til grunn i modellene at presidentvalg faktisk er folkeavstemninger på sittende regime. Hva som politikere legger til grunn i sine valgkamper er noe annet.

Gunnar Grendstad
 

Rase
    Kan det tenkes at hudfarge kan ha en (betydelig) innvirkning på valgresultat, i favør McCain?
    Innsendt av: Rolf
Ja, rase kan ha effekt, men vi vet foreløpig lite om slike sammenhenger for nasjonale valg.

Gunnar Grendstad
 

Søk i skattelistene