42-åringen har reist sak, og har opplyst til Oslo tingrett at han om nødvendig er villig til å avgi DNA-prøve, for å bevise at han er etterkommer av vikingkongen.

I en kjennelse har imidlertid ting-retten avvist søksmålet. En av begrunnelsene er at søksmålet er for seint framsatt.

Kong Håkon 5. Magnusson levde fra 1270 til 1319. Ifølge kjennelsen fra tingretten etterlot han seg ikke mannlige arvinger, og kongedømmet ble overtatt av hans bror. Dommeren viser i den forbindelse til norgeshistorien som kilde for opplysningene.

- Ifølge arveloven faller retten til å kreve arv bort når arvingen ikke gjør arveretten gjeldende innen ti år etter at arvelater døde, med mindre boet står under offentlig skiftebehandling. Når det er gått mer enn tre år siden arvelater døde, bortfaller retten til å kreve offentlig skifte, heter det i kjennelsen.

42-åringen har i søksmålet henvist til at den angivelige forfaren ligger balsamert i det han kaller katakombene under Akershus festning, og at en DNA-profil av den grunn kan «framstilles».

Ifølge kjennelsen er det ikke opplyst om øvrige beviser for slektskapet i søksmålet.

- I og med at saken er reist som krav om arveoppgjør, finner retten ikke grunn til å vurdere kravet som slektskapssak i medhold til barneloven, heter det.

Tingretten viser til tvistemåls-loven om at den som reiser sak, skal påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte.

- Saksøker har ikke påvist noe slik reelt behov, skriver dommeren.

Endelig viser dommeren til at søksmålet heller ikke fyller vilkåret etter tvistemålsloven.

Håkon 5. Magnusson var sønn av Magnus Lagabøte.