Advokat Sigurd Klomsæt mener Viggo Kristiansen har blitt utsatt for brudd på menneskerettighetene. Nå forlanger han alle kort på bordet.

-FØLELSER SKAL IKKE DØMME MENNESKER: Advokat Sigurd Klomsæt mener det ikke forelå tilstrekkelig med bevis for å dømme Viggo Kristiansen.

-FØLELSER SKAL IKKE DØMME MENNESKER: Advokat Sigurd Klomsæt mener det ikke forelå tilstrekkelig med bevis for å dømme Viggo Kristiansen.
Knut Fjeldstad / SCANPIX

Etter gjennomgang av sakens dokumenter og egne undersøkelser, mener Klomsæt at det allerede eksisterer tekniske funn viser at den andre gjerningsmannen i Baneheia ikke kan være drapsdømte Viggo Kristiansen.
DREPT: Lena Sløgedal Paulsen (10).

DREPT: Lena Sløgedal Paulsen (10).
Foto: Privat

DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (8).

DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (8).
Foto: Privat

Emneord



-Jeg er uforstående og undrende til hvorfor det i en så omstritt sak fortsatt finnes både DNA-profiler, fiber og fingeravtrykk som politiet aldri har brydd seg om å identifisere. Ikke minst gjelder dette et fem centimeters blondt hårstrå, med rot, som ble funnet i en blodflekk på åstedet. Dersom politiet hadde gått bredere ut, så hadde det vært mulig å finne hvem andre enn Andersen som var på stedet da jentene ble mishandlet og drept. Hårstrået tilhører nemlig verken Andersen eller Kristiansen, opplyser advokat Klomsæt.

Han finner det svært underlig og kritiserer politiet for at man ikke har gjort mer for å sjekke DNA-profiler på personer i Andersens omkrets.

-Andersens DNA ble funnet på åstedet. Han har tilstått å ha vært tilstede under handlingene. Men en tredje person kan være en mann som Andersen av en eller annen grunn ikke avslører, sier Klomsæt.

LES HELE BEGJÆRINGEN OM GJENOPPTAKELSE HER.

(Dagbladet.no har sensuert bort personnummere og enkelte sensitive opplysninger).


Forutbestemt?
-Jeg antar at man ikke har gått videre fordi man, etter politiets egen oppfatning, jo hadde to gjerningsmenn, nemlig Andersen og Kristiansen.

Slik forutinntatthet kjenner jeg fra tidligere saker, sier Klomsæt.

Som ny forsvarer for Viggo Kristiansen vil han bruke samme arbeidsmetoder som førte til at fetteren i Birgitte-saken ble frifunnet i lagmannsretten. Også i Bjugn-saken, som ny forsvarer for Ulf Hammern, har Klomsæt i sitt arbeid og med støtte i ekspertuttalelser fra USA bevist at norsk sakkyndighet tok så fullstendig feil.

Han finner det svært underlig og kritiserer politiet for at man ikke har gjort mer for å sjekke DNA-profiler på personer i Andersens omkrets.


-Brudd på menneskerettighetene
Klomsæt hevder at prosessene mot Kristiansen mener er brudd på menneskerettighetene (EMK).

-Det var ikke likeverdighet mellom partene i rettssakene. Viggo Kristiansen fikk ikke den vekt, tyngde og kapasitet fra forsvarersiden som minimumsmessig må kreves for å ha mulighet for å være likeverdig i en prosess som den Viggo Kristiansen var gjort til del av, sier Klomsæt.

Han kritiserere også politiets etterforskningsmetoder i avhørssituasjonene. Klomsæt hevder at det var etterforskerne som med sin egen forutinntatthet brakte Kristiansen inn i saken og det var politiet som fortlate Andersen at Andersen selv kunne ha vært et offer.


Polititabbe
- Det står vitterlig å lese slik i egenrapport, som dessuten ikke er protokollert på riktig måte, at det var politiet som overfor Andersen brakte inn Kristiansen og fortalte til Andersen at han jo selv var et offer

Dette ga selvsagt Jan Helge Andersen en mulighet til å innrømme en delaktighet i ugjerningen, men uten eget motiv for sin kriminelle handling, samt uten ansvar for hans kriminelle handling. Med andre ord, tar hele saken en helt annen vending.

Dersom Jan Helge Andersen, altså beviset i saken mot Viggo Kristiansen, skulle fremstått som troverdig i denne saken, burdre han kommet med denne versjonen av seg selv, og forelå tekniske bevis som ble fremlagt for Andersen. Bevis som knyttet utelukkende Jan Helge Andersen til de kriminelle handlinger. Ikke Viggo Kristiansen.


«Follower»
-Andersen ble karaterisert som en 'follower' som diltet etter Kristiansen. Hvis han er «en follower» så må denne særegenhet ved ham også tas i betraktning når han er i avhørssituasjon og senere forklaringer, også for domstolene.

- Så er ikke gjort, hevder Klomsæt.

Det var altså en «follower» som forklarte seg overfor et politi, som allerede ved pågripelsen i september 2000 mente å vite hva som hadde skjedd. Dette er i strid med påtaleinstruksen og god avhørsteknikk i Norge - slik den ble endret til etter 'Birgittesaken' og våre avsløringer der i 1998.

-Det vektlegges også i politiets etterforskning at Jan Helge Andersens forklaring om hva som skjedde, passer overens med de tekniske funn på hvordan selve handlingen fant sted. Dette er ikke underlig, siden Jan Helge Andersen jo beviselig var der. Metodeuttalelsen er godt kjent. Det er som et ekko - det er sagt av politiet i mange saker - senere avslørt som justismord, sier Klomsæt.


Reaksjoner
Advokaten sier at han ikke har hatt noen motforestillinger mot å gå inn og kjempe for en av Norges mest forhatte drapsdømte.

-Selvsagt ikke, sier Klomsæt.

Han erkjenner likevel at han har fått mye kritikk fra mange etter at det i mai ble kjent at han har akseptert å hjelpe Kristiansen. - også fra personer som han kjenner godt.

-Kristiansen har krav på å få sin sak prøvet og gjenopptatt. Mye tyder på at politi og påtalemyndighet ikke har ønsket å få frem den reelle betydningen av bevis som kunne bevist hans uskyld.

I stedet er han dømt utelukkende på utsagn fra drapsdømte Andersen - en person som vi i gjenopptakelsesbgjæringen påviser har løyet systematisk og gjentatte ganger på sentrale punkter. Det var en hatsk stemning i befolkningen. Dere i media var logrende etter politiet som i situasjonen visste å benytte seg av den ukritiske presse. Det er å sammenligne med krigsoppgjøret. Det var så følsomt og rørte dypt i sjelen hos alle. Det har jeg forståelse og stor respekt for, men det er ikke følelser som skal dømme mennesker. Det må være bevis av tilstrekkelig tyngde.


-Snautt bevis
Jeg støtter meg til førstelagmann Asbjørn Nes Hansen som i lagmannsrettens dom tilkjennegir: «Utan forklaringea frå Jan Helge Andersen hadde det snautt vore fellande bevis for å døme hovedmannen Viggo Kristiansen.»

Kristiansen krever nå at alle bevisene skal opp og fram og må tillegges relevant vekt - og da skal Kristiansen frikjennes, uansett hvor smertelig det vil være i hans nærmiljø i Kristiansand.

Det er ikke Kristiansen som skal bevise sin uskyld - men i denne saken er det dessverre blitt slik, fordi politiet så ensidig har fremstilt ham som Andersens medsvorne - trass i dokumentasjonen og bevisene som mange med meg mener må vise det motsatte, sier Klomsæt.


Taus etterforskningsleder
Etterforskningslederen av Baneheia-drapene, kriminalsjef Arne Pedersen, ønsker ikke å kommetere kravet om gjenopptakelse.

Politiinspektør Pedersen ledet etterforskningen fra første stund. Et stort antall etterforskere arbeidet dag og natt for å oppklare barnedrapene i Baneheia.

-Saken vil bli behandlet av overordnet påtalemyndighet og da blir det ikke riktig av meg å gi kommentarer, sier Pedersen til Dagbladet.

 
LANG STRAFF: Viggo Kristiansen soner en dom på 21 års fengsel.

LANG STRAFF: Viggo Kristiansen soner en dom på 21 års fengsel.
Foto: Eivind Pedersen

Søk i skattelistene