Viggo Kristiansen mener han er dømt på følelser, ikke på bevis.
GODE VENNINNER: Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen.
Foto: Privat
ÅSSTEDET: Befaring på stedet der likene av jentene ble funnet.
Foto: Eivind Pedersen
FØLELSESLADET SAK: Drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) rystet hele Norge.
Faksimile: Dagbladet
PÅGREPET PÅ JOBB: Viggo Kristiansen har hele tiden blitt beskrevet som hovedmannen bak drapene.
Foto: Privat
Hans advokat Sigurd Klomsæt har sendt inn begjæring om gjenopptakelse av saken, blant annet fordi han mener det ikke foreligger tilstrekkelige bevis for at Kristiansen er skyldig.
Ingen bevis
Om ei uke er det nøyaktig åtte år siden Kristiansen ble pågrepet og siktet for drapene på
åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen og hennes to år eldre venninne Lena Sløgedal Paulsen. Jentene ble utsatt for så brutale og hensynsløse handlinger at Baneheia-drapene blir ansett for å være blant Norges verste forbrytelser.
Kristiansen har aldri veket på at han er uskyldig. En særdeles omfattende etterforskning ga heller ingen tekniske bevis som knytter ham til saken. Like fullt ble Kristiansen dømt for både voldtekt og drap i så vel Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett.
Hans tidligere bestekamerat, Jan Helge Andersen, valgte å legge kortene på bordet da han ble konfrontert med DNA-funn på åstedet. Han ga flere versjoner om hendelsesforløpet og utpekte Kristiansen til hovedmann.
Andersen ble frikjent for drapet på den eldste jenta, men dømt for voldtekt av begge jentene. Kristiansens foreldre og familie besøker ham så ofte de kan i fengselet.
Håper på frifinnelse
Kristiansen er fornøyd med at han nå skal får det han kaller «profesjonell juridisk bistand».
- Advokat Klomsæt er som en bulldogg, og er svær i kjeften. Han fikk frifinnelse i «Birgitte-saken» og har bevist en manns uskyld i Bjugn-saken. Nå håper jeg det blir min tur. Jeg søkte hjelp hos Klomsæt fordi jeg vet han er grundig, dyktig og har gode resultater, sier Viggo Kristiansen.
Hvorfor har du ventet så lenge som åtte år før du har begjært gjenopptakelse av dommen for barnedrapene?
Spørsmålet kommer ikke uventet på Kristiansen. Han parerer lynraskt:
- Både jeg, mine nærmeste og Norge trengte tid på å fordøye saken. Det er så mange følelser knyttet til den. Jeg er dømt på følelser - ikke på bevis.
Takler hatet
- Men det har kostet deg noen av dine beste år?
- Det spiller ingen rolle. Jeg kan gjerne sitte 25 eller 30 år - ingen får meg til å tilstå noe jeg ikke har gjort. Hvis jeg hadde gjort dette, så ville jeg tilstått på flekken. Jeg kan ikke tilstå bare for å få en lett vei ut av fengselet, sier han.
- Hvordan er det å være Norges mest forhatte mann?
- Det har bare gjort meg sterkere og gitt meg større kraft til å bevise min uskyld. Det er ikke jeg som har et problem - men samfunnet har et problem med meg. Jeg har stor tro på at advokat Klomsæt også for meg skal få fram sannheten og bevise min uskyld. Jeg har fått kjenne veldig lite på kroppen at jeg er så forhatt, sier Kristiansen.
LES HELE INTERVJUET MED VIGGO KRISTIANSEN I DAGEN PAPIRUTGAVE AV DAGBLADET.
BANEHEIA-SAKEN:
Fredag 19. mai 2000 var Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen på helgebesøk hos sine fedre, i bydelen Grimsmyra i Kristiansand. Jentene hadde akkurat fylt henholdsvis 8 og 10 år.
Om ettermiddagen dro de på badetur til et tjern i Baneheia, en snau kilometers vei fra Grimsmyra.
Politiet legger til grunn at de etter badeturen, løp fra badeplassen i retning Grimsmyra klokka 18.50. Dette ifølge vitner som var særdeles sikre på klokkeslettet.
Utpå kvelden ble far til yngstejenta tiltakende bekymret for at jentene ikke returnerte. De ble meldt savnet like etter kl. 22.00.
En større leteaksjon ble igangsatt. Både politi, roverspeidere, Røde Kors, Heimevernet, fjellklatrere, orienteringsklubben og frivillige saumfarer etter hvert hele friluftsområdet Baneheia. Neste dag ble et Sea King redningshelikopter satt inn i letingen. Dykkere fra Kristiansand brannvesen undersøkte tjernene i Baneheia. Natt til søndag ble det satt ut 16 lytteposter i terrenget, som kunne oppfatte eventuelle lyder i nattestillheten, dersom jentene lå skadet en eller annen plass i heia.
Søndag 21. mai ble leteaksjonen ytterligere opptrappet. Om ettermiddagen ble det funnet en bylt blodig tøy, som var forsøkt skjult med mose i en gammel demningsmur. I stedet for å varsle politiet, blir klærne puttet i en bærepose og brakt til hovedkvarteret for leteaksjonen.
Kl. 18.00 opprettet Heimevernet sperring der klærne ble funnet.
Klokka 20.10 kommer den første meldingen om at det er funnet et lik, muligens to, ca. 40 meter fra stedet der klærne var funnet. Likene er tildekket av kvister. Det er HV-sjef Borgersen som avdekker skjulestedet, som seinere er beskrevet som HV-kamuflasje.
27 minutter seinere kommer bekreftelsen på at begge jentene er funnet under kvistene og at begge er døde.
Klokka 21.00 holder politiet pressekonferanse og på direkte TV får hele nasjonen den lammende meldingen om det grufulle funnet.
Samtidig går startskuddet for en av de største menneskejaktene i nyere norsk kriminalhistorie. Sommeren for åtte år siden var sterkt preget av jakten på jentenes drapsmenn. Avisenes forsider ble ryddet straks kriminalsjef Arne Pedersen hadde noe som helst å fortelle. Kollegene på politihuset omtalte hans stadige opptredener som Arne-TV.
Det ble utlovet en million kroner i dusør for tips som førte til pådømmelse.
Allerede et par uker etter drapene, fikk politiet to tips, uavhengig av hverandre, om at Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen burde sjekkes nærmere.
De to ungdommene fra bydelen Eg, på den andre siden av Baneheia, ble oppfattet som barndomsvenner med litt frynsete rykte.
Mens politiet tilsynelatende sto på bar bakke i etterforskningen, ble Andersen og Kristiansen flere ganger innkalt til avhør. Først da Andersens DNA ble konstatert i et kjønnshår fra åstedet, valgte politiet å aksjonere.
Onsdag 13. september ble Kristiansen pågrepet på jobb, mens en overrumplet Andersen bokstavelig talt ble tatt på senga av bevæpnet politi.
Andersen tilsto samme dag at han hadde drept den yngste jenta, men benektet seksuelle overgrep. Han trakk Kristiansen inn i saken og hevdet at kameraten var hovedmannen, mens han selv hadde blitt truet til å gjennomføre drapshandlingen.
Kristiansen blånektet fra første stund og stiller seg uforstående til anklagene.
Heller ikke da politiet konfronterte han med man angivelig satt på hans DNA-profil og at funnet knyttet ham direkte til voldtektene, lot Kristiansen seg rokke. Han hevdet like fast sin uskyld. Seinere viste det seg at det såkalte DNA-beviset ikke var annet enn av samme type som hele 54,6 prosent av den mannlige norske befolkning.
Politiet finner ingen tekniske bevis som knytter Kristiansen til åstedet. Tvert imot oppstår det dramatikk da det under førsteinstans behandling i Kristiansand byrett blir kjent at fire meldinger på mobilfriken Kristiansens mobiltelefon, midt under overgreps- og drapshandlingene, ble sendt via en basestasjon som ikke har dekning på åstedet. Seinere undersøkelser har vist at det er umulig å få kontakt med basestasjonen før flere hundre meter fra åstedet.
1. juni 2001 blir Andersen frikjent for overlagt drap mot Stine Sofie Sørstrønen og frifunnet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Kristiansen blir dømt for overlagt drap på begge jentene. Begge blir dømt skyldige for voldtekt av jentene.
Statsadvokat Edvard Dahl stiller seg uforstående til bevisvurderingen som førte til frifinnelse av Andersen, men innstiller på å ikke anke.
13. februar 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring, med 10 års minstetid. Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen protokollerer at uten Andersens forklaring, hadde det snaut vært fellende bevis for å dømme Kristiansen som hovedmann. Andersens straff ble fastsatt til 19 års fengsel.
5. september 2008: Viggo Kristiansens nye forsvarer, advokat Sigurd Klomsæt innleverer begjæring til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, om gjenåpning av «Baneheia-saken».
Om ettermiddagen dro de på badetur til et tjern i Baneheia, en snau kilometers vei fra Grimsmyra.
Politiet legger til grunn at de etter badeturen, løp fra badeplassen i retning Grimsmyra klokka 18.50. Dette ifølge vitner som var særdeles sikre på klokkeslettet.
Utpå kvelden ble far til yngstejenta tiltakende bekymret for at jentene ikke returnerte. De ble meldt savnet like etter kl. 22.00.
En større leteaksjon ble igangsatt. Både politi, roverspeidere, Røde Kors, Heimevernet, fjellklatrere, orienteringsklubben og frivillige saumfarer etter hvert hele friluftsområdet Baneheia. Neste dag ble et Sea King redningshelikopter satt inn i letingen. Dykkere fra Kristiansand brannvesen undersøkte tjernene i Baneheia. Natt til søndag ble det satt ut 16 lytteposter i terrenget, som kunne oppfatte eventuelle lyder i nattestillheten, dersom jentene lå skadet en eller annen plass i heia.
Søndag 21. mai ble leteaksjonen ytterligere opptrappet. Om ettermiddagen ble det funnet en bylt blodig tøy, som var forsøkt skjult med mose i en gammel demningsmur. I stedet for å varsle politiet, blir klærne puttet i en bærepose og brakt til hovedkvarteret for leteaksjonen.
Kl. 18.00 opprettet Heimevernet sperring der klærne ble funnet.
Klokka 20.10 kommer den første meldingen om at det er funnet et lik, muligens to, ca. 40 meter fra stedet der klærne var funnet. Likene er tildekket av kvister. Det er HV-sjef Borgersen som avdekker skjulestedet, som seinere er beskrevet som HV-kamuflasje.
27 minutter seinere kommer bekreftelsen på at begge jentene er funnet under kvistene og at begge er døde.
Klokka 21.00 holder politiet pressekonferanse og på direkte TV får hele nasjonen den lammende meldingen om det grufulle funnet.
Samtidig går startskuddet for en av de største menneskejaktene i nyere norsk kriminalhistorie. Sommeren for åtte år siden var sterkt preget av jakten på jentenes drapsmenn. Avisenes forsider ble ryddet straks kriminalsjef Arne Pedersen hadde noe som helst å fortelle. Kollegene på politihuset omtalte hans stadige opptredener som Arne-TV.
Det ble utlovet en million kroner i dusør for tips som førte til pådømmelse.
Allerede et par uker etter drapene, fikk politiet to tips, uavhengig av hverandre, om at Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen burde sjekkes nærmere.
De to ungdommene fra bydelen Eg, på den andre siden av Baneheia, ble oppfattet som barndomsvenner med litt frynsete rykte.
Mens politiet tilsynelatende sto på bar bakke i etterforskningen, ble Andersen og Kristiansen flere ganger innkalt til avhør. Først da Andersens DNA ble konstatert i et kjønnshår fra åstedet, valgte politiet å aksjonere.
Onsdag 13. september ble Kristiansen pågrepet på jobb, mens en overrumplet Andersen bokstavelig talt ble tatt på senga av bevæpnet politi.
Andersen tilsto samme dag at han hadde drept den yngste jenta, men benektet seksuelle overgrep. Han trakk Kristiansen inn i saken og hevdet at kameraten var hovedmannen, mens han selv hadde blitt truet til å gjennomføre drapshandlingen.
Kristiansen blånektet fra første stund og stiller seg uforstående til anklagene.
Heller ikke da politiet konfronterte han med man angivelig satt på hans DNA-profil og at funnet knyttet ham direkte til voldtektene, lot Kristiansen seg rokke. Han hevdet like fast sin uskyld. Seinere viste det seg at det såkalte DNA-beviset ikke var annet enn av samme type som hele 54,6 prosent av den mannlige norske befolkning.
Politiet finner ingen tekniske bevis som knytter Kristiansen til åstedet. Tvert imot oppstår det dramatikk da det under førsteinstans behandling i Kristiansand byrett blir kjent at fire meldinger på mobilfriken Kristiansens mobiltelefon, midt under overgreps- og drapshandlingene, ble sendt via en basestasjon som ikke har dekning på åstedet. Seinere undersøkelser har vist at det er umulig å få kontakt med basestasjonen før flere hundre meter fra åstedet.
1. juni 2001 blir Andersen frikjent for overlagt drap mot Stine Sofie Sørstrønen og frifunnet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Kristiansen blir dømt for overlagt drap på begge jentene. Begge blir dømt skyldige for voldtekt av jentene.
Statsadvokat Edvard Dahl stiller seg uforstående til bevisvurderingen som førte til frifinnelse av Andersen, men innstiller på å ikke anke.
13. februar 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring, med 10 års minstetid. Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen protokollerer at uten Andersens forklaring, hadde det snaut vært fellende bevis for å dømme Kristiansen som hovedmann. Andersens straff ble fastsatt til 19 års fengsel.
5. september 2008: Viggo Kristiansens nye forsvarer, advokat Sigurd Klomsæt innleverer begjæring til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, om gjenåpning av «Baneheia-saken».
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen