- Bra oppstart, sier norsk forsker.

(Dagbladet.no): Nordmennene Steinar Stapnes og Heidi Sandaker har vært ved laboratoriet i Cern, et stykke utenfor Genève i Sveits, siden oppstarten av Large Hadron Colliderr (LHC), den 10. september.

FORSKER: Cern har 2600 ansatte, samt om lag 6500 forskere på heltid eller deltid fra 500 universiteter og forskningsinstitutter over hele verden.

FORSKER: Cern har 2600 ansatte, samt om lag 6500 forskere på heltid eller deltid fra 500 universiteter og forskningsinstitutter over hele verden.
Foto: REUTERS/FABRICE COFFRINI/SCANPIX

LHC: Dette er maskinen LHC. Den er verdens kraftigste partikkelakselerator. Den produserer stråler med sju ganger høyere energi enn tidligere konstruerte akseleratorer.

LHC: Dette er maskinen LHC. Den er verdens kraftigste partikkelakselerator. Den produserer stråler med sju ganger høyere energi enn tidligere konstruerte akseleratorer.
Foto: AP/MARTIALTREZZINI/SCANPIX

CERN: Laboratoriet i Cern ligger et stykke utenfor Genève i Sveits.

CERN: Laboratoriet i Cern ligger et stykke utenfor Genève i Sveits.
Foto: AP/MARTIALTREZZINI/SCANPIX

Dette er LHC

LHC er verdens kraftigste partikkelakselerator.

LHC står for Large Hadron Collider.

Den produserer stråler med sju ganger høyere energi enn tidligere konstruerte akseleratorer, og er designet for å kunne nå en intensitet 30 ganger sterkere, sannsynligvis i 2010.

Når partiklene smeller sammen, dyttes det mer energi inn på et lite område enn det noen sinne tidligere har blitt gjort i et laboratorium.

Emneord

- Oppstarten har gått veldig bra. Vi kjører nå tester av LHC daglig, og alt ser ut til å fungere, forteller Stapnes til Dagbladet.no.

Venter i spenning
LHC er en 27 kilometer lang, ringformet tunnel som ligger om lag 100 meter under bakken. I tunnelen ledes stråler av partikler som etterhvert vil smelle sammen i kollisjoner.

Forskerne venter nå spent på hva som vil skje når partiklene krasjer.

- Vi forventer at den første store kollisjonen vil inntreffe om en til to måneder, men de virkelige resultatene vil vi nok ikke få før i 2009. Arbeidet fram til det går ut på å samle mest mulig data, forteller Sandaker til Dagbladet.no.

- Nå gjør vi maskinen klar slik at vi kan få så gode kollisjoner som mulig. Vi tester de forskjellige delene av akseleratoren, og sender en del partikler rundt i ring, legger hun til.

Tre hovedmål
Forskerne har tre hovedmål ved eksperimentet.

De ønsker å finne ut hvor masse kommer fra, hvor det har blitt av stoffet antimaterie - og de ønsker å finne ut mer om ukjent materie.

- Vi har som mål å få bekreftet og avkreftet en rekke teorier, forteller Sandaker.

Oppdagelsesferd

- I dag kjenner vi bare til 4 prosent av all materien i verdensrommet. Det er med andre ord 96 prosent igjen å utforske. På en måte føles det å være her litt som å delta på en oppdagelsesferd. På samme måte som da menneskene en gang oppdaget verden, skal vi nå oppdage verdensrommet, sier Sandaker.

Er det stås å få delta?

- Enhver fysiker vil nok oppleve det å være her akkurat nå som en drøm som går i oppfyllelse. Stemningen er veldig høy her, og personlig har jeg det kjempebra, forteller Sandaker.

Norsk engasjement
Omtrent 80 nordmenn arbeider ved Cern. Femten av disse er ansatt ved Cern, de øvrige er studenter og forskere fra Norge.

Norge er et av 20 medlemsland og har vært med siden laboratoriet ble etablert i 1954.

Årlig betaler Norge medlemskontingent på hundre millioner kroner, to prosent av Cerns budsjett.

Cern har 2600 ansatte, samt om lag 6500 forskere på heltid eller deltid fra 500 universiteter og forskningsinstitutter over hele verden.

 

Søk i skattelistene