Den kriserammede investeringsbanken Lehman Brothers melder om at den vil slå seg konkurs. Hundrevis av ansatte i storbanken benyttet søndagen til å rydde sine kontorer og hente eiendelene sine.
Video: REUTERS/SCANPIXNTB

Oslo Børs falt kraftig fra start: Følg utviklingen her

(Dagbladet.no): USA våknet i dag til nyheten om en nok konkursbegjæring fra en storbank, Lehman Brothers, som holder på å bukke under i det allerede svært ustabile økonomiske markedet.

Ytterligere to store finansinstitusjoner, USAs største forsikringsselskap American International Group og investeringsbanken Merrill Lynch, har de siste dagene fått ulik livreddende hjelp for å overleve.

Rammet av boligmarkedkrisa
Det ble allerede før helga kjent at den anerkjente investeringsbanken Lehman Brothers har store problemer.

Den 158 år gamle finansinstitusjonen sliter med investeringer på drøye 340 milliarder kroner, som er låst i det kriserammede, amerikanske eiendomsmarkedet, ifølge nyhetsbyrået AP.

Boligprisene i USA har sunket med omkring 25 prosent fram til nå.

Analytikere frykter et ytterligere fall på opptil 15 prosent, før denne utviklingen stagnerer.

Mistro
Den anspente økonomiske situasjonen den siste tiden har ført til at finansinstitusjonene har blitt langt mer forsiktige med å låne ut penger, både til forbrukerne og hverandre.

Til forskjell fra kommersielle sparebanker, som har en buffer i kundenes penger, er investeringsbanker svært avhengige av kortsiktige lån for å finansiere sine daglige aktiviteter.

I tillegg har det blitt mye dyrere for bankene å forsikre sine investeringer, som et ledd i å sikre seg på ytterligere tap.

Disse faktorene, og den generelle mistroen til finansmarkedet, har ført til at Lehman Brothers, i løpet av morgentimene i dag annonserte at de ønsker å søke om konkursbeskyttelse og ber om statlig inngripen.

Mistet kjøpere
Flere interessenter snuste i helga på et mulig oppkjøp av Lehman Brothers.

De to mest aktuelle var Barclays og Bank of America.

Både disse storkjøperne og andre potensielle investorer trakk seg da det ble kjent at myndighetene ikke ønsker å komme med økonomisk førstehjelp og garantier til overtakelsen, slik de gjorde da investeringsbanken Bear Stearns var i liknende økonomisk uføre for et halvt år siden.

Konkursbeskyttelse
Lehman Brothers ledelse vil søke konkurs etter en spesiell bestemmelse, såkalt Chapter 11 i den amerikanske konkursloven.

Det vil si at banken vil fortsatt være i drift, men i praksis underlagt statlig administrasjon.

En konkursdomstol får ansvaret for å rydde opp og omstrukturere selskapet, med tanke på videre drift.

En slik bobestyrer har også mulighet til å frigi hele eller deler av selskapets gjeld, for å få det på beina igjen.

Det er likevel lite sannsynlig at dette vil skje i stor grad i dette tilfelle, for det vil i sin tur innebære at andre finansinstitusjoner taper penger og kan selv komme i liknende situasjon.
Tidligere i dag ble det kjent at ti globale storbanker ønsket å redde Lehman Brothers ved å tilby kreditter på over 400 milliarder kroner, for å unngå konkursbegjæringen.

Ledelsen i selskapet er foreløpig likevel bestemt på å gjennomføre konkursen.

Påvirker presidentvalget?
Nye meningsmålinger viser at amerikanske velger betrakter økonomi som sin største bekymring.

Med det amerikanske presidentvalget knappe syv uker unna, kan håndteringen av denne finanskrisen ha en påvirkning på hvem folk velger å stemme på.

Det vil uansett sette fokus på kandidatenes politiske standpunkt når det kommer til statlig økonomiske innblanding i det relativt frie amerikanske finansmarkedet.

Bush-administrasjonen kan få mye av skylden får dagens situasjon, tror Samuel Hayes, økonomiprofessor ved Harvard.

Dette kan i sin tur slå heldig ut for demokratenes kandidat, Barack Obama, sier Hayes til AP.

- Bare den psykologiske effekten av å mislykkes i dette tilfelle vil være betydelig. Det vil farge folks oppfatning av hvordan de har det og integriteten til finansmarkedet, utdyper han til AP.

Mer hardt vær i vente
Tidligere prognoser viser at den nåværende økonomiske krisen kan koste de amerikanske bankene omkring 5,6 billioner kroner.

Også de kommersielle bankene, som opererer i langt tryggere farvann, har fått merke den økonomiske uroen.

Hittil i år har elleve banker blitt nødt til å stenge, der i blant IndyMac, som kollapset etter at bekymrede kunder tok ut 6,6 milliarder kroner på knappe to uker.

Christopher Whalen, analytiker og direktør for Institutional Risk Analytics spår at ytterligere 110 banker vil knele fram til juli neste år, ifølge AP.

Det er institusjoner som råder over til sammen 4,8 billioner kroner.

Naturlig korreksjon
Denne prognosen bekreftes av sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

- Dette er neppe den siste banken som får problemer. Det vi ser nå er effekten av at gjeldsveksten har vært uvanlig høy og at boligprisene steg unormalt mye, sier Andreassen til Dagbladet.no.

Finanskrisen, som har pågått de siste 14 måneden, kan dermed sees på som en naturlig korreksjon av markedet, der kredittnivået og boligprisene går ned til et mer normalt og virkelighetsnært nivå.

Måtte gripe inn
Statlig inngripen i det hardt rammede finansmarkedet, koster de amerikanske skattebetalerne dyrt, ifølge Andreassen.

- Det er stor motstand blant befolkningen mot å bruke mer penger på å redde flere banker. Lehman Brothers er heller ikke så store eller viktige at sentralbanken har valgt å gå inn, slik de valgte å redde to boligbanker forrige uke. Disse var helt avgjørende for at kredittilgangen ikke tørket helt inn, sier han.

Sjeføkonomen peker på en viktig forskjell mellom amerikanske og norske boliglån. I USA er boliglånet knyttet opp mot huset, og ikke personen.

Med stadig fallende boligpriser, kan det for mange være attraktivt å la banken ta over huset og dermed bli gjeldsfrie.

Da er det også finansinstitusjonen som blir sittende igjen med tapet, som følget av at boliglånet er langt høyere enn husets verdi.

- En av ti amerikanske lånetakere betaler ikke på sine boliglån, enten fordi de ikke vil eller ikke kan. Når systemet er slik det er, kan de bare gå ut av huset sitt og kjøpe et nytt hus, til en lavere pris, mens bankene blir sittende igjen med tapet, sier Andreassen.

Næringslivet rammes først
Sjeføkonomen tror at viljen og evnen til å betjene boliglån er generelt langt høyere i Norge og Europa.

- Vi vil nok se at enkelte norske banker også kan få problemer etter hvert, men ikke på grunn av boliglån. Heller fordi næringslivet har mindre penger, fordi forbrukerne bruker mindre, forklarer han.

Den globale økonomiske situasjonen gjør seg også gjeldende i Norge, ved at norske banker må betale mer for å låne penger internasjonalt.

- Mange lånetakere, spesielt i næringslivet, har allerede fått en økt rente. De tar regningen på at de som låner penger til bankene vil ha bedre betalt. Den globale veksten bremses kraftig ned og det vil selvsagt ha en effekt på norsk økonomi.

Oljefondet, som har investeringer i blant annet Lehman Brothers, er derimot alt i alt relativt upåvirket av de siste dager utvikling.

- De høye oljeprisene har ført til en økning i oljefondet, mens de på andre siden har tapt på at aksjekursen faller. Foreløpig ser det likevel ut som fondet kommer til å stige i år, og være større ved utgangen av 2008 enn det var i 2007. Slike svingninger i markedet har uansett liten effekt på oljefondet og norske økonomi på kort sikt.