TULLETE OG HISTORIELØST? I de nye lærebøkene for grunnskolen brukes ikke lenger betegnelsen «før og etter Kristus» om vår tidsregning.
Foto: Cappelen/Scanpix

FOR ENDRING: Pressesjef i Human Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen har brukt uttrykket «etter vår tidsregning» lenge.
Foto: Human Etisk Forbund

Emneord

islam kristendom skole

Samstemte norske politikere var mandag opprørt over det nye begrepet. De mener dette fjerner barns kunnskap om vår historie og kulturelle bakgrunn.

Forlagets begrunnelse går på at fagets læreplan legger vekt på at faget skal være religionsnøytralt.

Ingen støtte fra muslimene
Generalsekretær Shoaib Sultan i Islamsk Råd støtter ikke det nye begrepet.

- Jeg synes dette er uheldig. Man prøver å skjule betydningen av noe viktig fordi det har en religiøs bakgrunn. Det er jo ingen innføring av en ny tidsregning, den er fortsatt basert på Kristus og da skal man si det, sier Sultan til Dagbladet.no.

Han mener også at uttrykket «vanlig» tidsregning er minst like diskriminerende.

- For at noe kan være vanlig må noe annet være uvanlig. Det nye begrepet gir jo signaler om at andre tidsregninger ikke er de riktige.

Generalsekretæren mener det er misforstått at mennesker med annen religiøs bakgrunn føler seg støtt av kristne referanser i det norske samfunnet.

- Det er viktig at alle religioner blir respektert og at alle får ha sine religiøse høytider. Norge har en kristen kultur og historie og det skal alle ha forståelse for. Den bør ikke endres for å tilpasse seg andre, det sender feil signaler, sier Sultan.

Han advarer mot å være så ivrige med å respektere andre religioner at man forskjellsbehandler og isteden begår overgrep mot kristendommen.

- For eksempel jul feires med en religiøs bakgrunn og det skal man stå for. Det er misforstått at det blir nøytralt av å kamuflere hva bakgrunnen er.

Undervisningen som før
Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human Etisk Forbund støtter derimot den nye tidsregningen i læreboka.

- Jeg synes den nye begrepet er godt. Mange av oss som har brukt det lenge og det er i tråd med språkbruken i mange engelskspråklige land. «Vår» er bedre enn «vanlig», fordi det finnes mange tidsregninger i verden.

Brun-Pedersen mener norsk kulturarv er mye sterkere enn at den står og faller på begrepet «før og etter Kristus».

- Vi synes ikke dette er en stor og viktig sak. Det viktige er at departementet ikke har gitt skolene penger til å kjøpe nye bøker. De bruker fortsatt de gamle bøkene fra KRL-faget, som ble dømt i Strasbourg-domstolen for å være i strid med menneskerettighetene. Både undervisning og bøker kommer til å være som før, sier han til Dagbladet.no.

Han peker på en mulig global løsning der FN finner fram til en universell tidsregning for hele kloden, som kan gjøre alle de nåværende, religiøse tidsregningene overflødige.

I Det Mosaiske Trossamfunn synes man derimot «vanlig tidsregning» er en god formulering.

-  Vi er faktisk vant med å bruke «vanlig tidsregning», sier Anne Sender, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo til DagenMagazinet.

Hun synes at begrepet «før og etter Kristi fødsel» er greit i bøker om kristendom, men at «vanlig tidsregning» kan brukes i andre bøker.