- Det er i utgangspunktet fryktelig vanskelig å si noe om den individuelle motivasjonen. De fleste som gjennomfører skolemassakre, tar også sitt eget liv, slik at vi aldri får et klart svar eller får undersøkt personene, sier Bjørnebekk til Dagbladet.no.

Fortsatt i live?
En 22 år gammel mann tok seg i formiddag inn på en skole i Kauhajoki i Finland og begynte å skyte rundt seg.

Ni personer er bekreftet omkommet, ytterligere to andre er skadd.

Det er på nåværende tidspunkt usikkert hva som skjedde med gjerningsmannen, som har blitt identifisert som Matti Juhani Saari.

Han skjøt seg selv, men skal ha overlevd og ligger nå kritisk skadd på det lokale sykehuset.

Ønsker kjendisstatus
I etterkant av skyteepisoden har det dukket opp flere videoer og bilder, som 22-åringen selv skal ha lastet opp på YouTube og en fildelingstjeneste i morges og dagene like før drapene.

Disse videoene er tydelig inspirert av en annen finsk 18-åring, Pekka-Eric Auvinen, som skjøt og drepte åtte medelever og lærere ved Jokela skole i Tuusula 7. november i fjor.

18-åringen tok sitt eget liv inne på skoleområdet.

Jokela-skytingen har klare paralleller til blant annet Virginia Tech-massakren.

I alle tre tilfellene har gjerningsmennene lagt ut en eller videoer og flerfoldige bilder av seg selv, der de blant annet poserer med våpen.

- Disse videoene tyder på høyaggressivitet. Det er rettet mot den som ser på, med en pistolmunning som peker rett mot kamera, forklarer Bjørnebekk og utdyper:

- Gjerningsmennene ser ofte på seg selv som overmennesker, med rett til å drepe. De følger gjerne en ideologi, av tilnærmet religiøs eller fascistisk art. De drives også av ønsket om å bli berømte, bli kjent for å ha drept noen.

Kopierer hverandre
Voldsforskeren peker på klare likheter mellom disse tre skolemassakrene.

- De ser til en viss grad ut til å kopiere hverandre med hvordan de utstyrer seg og hva slags klær de har på seg under utførelsen. De knytter seg til hverandre.

Internett har styrket framveksten av såkalte copycats, personer som kopierer andres framgangsmåter og forbrytelser.

- Tidligere fikk ikke slike hendelser så ekstremt mye oppmerksomhet. Nå lever de mye lenger gjennom nettet. Folk som er fascinert av dette har en helt annet mulighet til å dyrke det.

Eier ikke hemninger
Siden 70-tallet er det registrert omkring 50 skolemassakre.

Flesteparten av disse har funnet sted i USA og Canada.

Menn står bak alle disse skyteepisodene, ifølge Bjørnebekk.

- Felles for alle disse er at de ikke eier hemninger eller empati. Dette er ikke hvem som helst, vi snakker om mennesker som er svært syke i hodet sitt og som ikke har bremseklosser på sine destruktive tanker.

Flere av gjerningsmennene har vært einstøinger.

Noen har vært utsatt for mobbing, og rettet så sitt hat mot skolekameratene.

- Det er flere faktorer som gjør at de avviker sterkt psykisk og psykologisk i tankesystemet sitt og må kunne karakteriseres som svært ekstreme. For det er ikke mange som er i stand til å gjennomføre slike handlinger.

Systematisk
Skolemassakrene er i mange tilfeller godt planlagt på forhånd.

De unge mennene bak, har som oftest et ønske om å ramme spesifikke personer eller grupper.

- De har gjerne gått fra rom til rom og skutt utvalgte personer. Noe har gått etter kvinnelige studenter, andre etter fargede personer eller lærere og rektorer, sier voldsforskeren og fortsetter:

- Det som er ekstra uhyggelige med skolemassakre, er at skolene har blitt ansett for å være trygge steder for barn og unge å være i. Når disse områdene blir utrygge, skapes det også mye frykt og redsel.