Toppsjefer får ikke tjene mer enn 2,8 millioner.
FORSLAG: Demokratenes representanter Barney Frank, Harry Reid, speaker Nancy Pelosi og Christopher Dodd holdt en pressekonferanse om kompromisset om redningsaksjonen mellom Kongressen og Bush-administrasjonen.
Video: REUTERS/SCANPIXN
ST.LOUIS/MISSOURI (Dagbladet.no): Etter intense maraton-forhandlinger har republikanerne og demokratene blitt enige om utkastet til avtalen som skal få USAs økonomi på rett kjøl igjen.
Wall Street-kollapsen:
• 11. juli: Føderale myndigheter tar kontroll over den kriserammede boliglånsbanken IndyMac etter at panikkslagne bankkunder tømmer kontoene for i alt 6,6 milliarder kroner.
• 7. september: Føderale myndigheter tar kontroll over boliglånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac for å hindre et sammenbrudd i selskapene, som står bak nesten halvparten av de utestående boliglånene i USA.
• 10. september: USAs fjerde største investeringsbank Lehman Brothers går åpent ut og søker etter oppkjøpere, etter å ha tapt 22,2 milliarder kroner i tredje kvartal. • 14. september: Banken Merrill Lynch lar seg kjøpe opp av Bank of America, for å unngå å gå med i dragsuget etter en Lehman-kollaps.
• 15. september: Lehman Brothers erklærer seg konkurs etter at føderale myndigheter gjør det klart at de ikke vil gripe inn for å redde banken. • 16. september: Verdens største forsikringsselskap AIG blir lovet et lån på inntil 85 milliarder dollar (nesten 500 milliarder kroner) fra Federal Reserve. Sentralbanken får til gjengjeld en eierandel på 79,9 prosent i AIG. AIG hadde i løpet av 2008 mistet hele 92 prosent av sin børsverdi.
• 27. september: Storbanken Washington Mutual går over ende.
(Kilde: NTB)
Den største hjelpepakken siden depresjonen gir finansminister Henry Paulson halvparten av de 700 milliarder dollarne (4000 milliarder kroner) han har bedt om. Resten må han gå via Kongressen for å få.
• Du kan selv gå inn på financialservices.house.gov for å lese det 106 sider lange utkastet, som kongressmedlemmene skal stemme over i dag.
- Festen over
Da Nancy Pelosi, den demokratiske lederen i Representantenes hus, møtte pressen la hun ikke skjul på at veien fram til avtaleutkastet hadde vært lang. Hun mente Bush-administrasjonens foreslåtte krisepakke ville gitt finansminister Paulson makt og autoritet uten sidestykke.
Gårsdagens kompromiss ble sett på som en seier.
- Ved å snakke sammen på tvers av partiene har vi sendt beskjeden til Wall Street: Festen er over. Tiden for gyldne fallskjermer er over. Skattebetalerne skal ikke lenger betale for galskapen på Wall Street, sa Pelosi.
Kort tid før henne hadde senator Judd Gregg, republikanernes forhandlingsleder, felt sin dom over hjelpepakken. New-Hampshire-senatoren forsøkte å berolige skattebetalerne som er misfornøyde med at de må betale for grådigheten på Wall Street.
- Vi kommer kanskje til å tape penger. Kanskje går vi i null, eller kanskje vi tjener penger. Min magefølelse sier at vi kommer til å tjene penger som skattebetalere, sa Gregg, da han holdt pressekonferanse i går kveld.
Vil begrense direktørlønningene
Redningspakken gir Bush-administrasjonen 250 milliarder dollar umiddelbart. Nye 100 millarder dollar vil også være tilgjengelig mot at pengebruken rapporteres til Kongressen. De resterende 350 milliarder dollarne må Kongressen godkjenne, ifølge CNNs gjennomgang.
Avtalen legger også begrensninger på lederlønningene og fallskjermene i de bedriftene som omfattes av nødhjelpsmilliardene. Selskaper som mottar 300 millioner dollar eller mer i støtte vil bli rammet av høye skatter, dersom topplederne tjener mer enn 500 000 dollar.
Kriseplanen legger også opp til at de føderale myndighetene skal forsøke å refinansiere lånene til huseiere med betalingsproblemer. Målet er å redusere de månedlige avdragene for disse, slik at andelen boliger som går på tvangssalg går ned.
Det vil også bli satt opp en kontrollkomité, der blant annet den amerikanske sentralbanksjefen skal sitte.
Avtalen åpner også for at staten få eierandeler i selskapene som berøres av hjelpeprogrammet. Tanken er at det skal gi skattebetalerne en mulighet til å ta del i framtidig profitt.
I tillegg har republikanerne fått gjennomslag for at finansministeren kan gi forsikringsgaranti til konkurstruede institusjoner, i stedet for å bruke skattebetalernes penger på å kjøpe opp de synkende verdiene til konkurstruede institusjoner.
Avgjørende
Forhandlingene som har pågått på Washingtons Capitol Hill siden 18. september, tok en dramatisk vending forrige torsdag. Ikke før hadde demokratene signalisert at de ville gå med på en avtale, så hadde republikanere i Representantes hus fremmet nye avtaleforslag.
Republikanerne, anført av kongressmedlem Eric Cantor, fikk presidentkandidat John McCains øre, da de luftet sin bekymring for at hjelpepakken ville bli for dyr.
Gjennombruddet i forhandlingene kom da demokratene gikk med på republikanernes krav om utvidede forsikringsordninger finansiert av bankene for å redde private boliglån, ifølge AP.
Et annet viktig tema i forhandlingene var at administrasjonen, etter fem år, ville legge fram en plan for Kongressen for hvordan de skal få kompensasjon fra selskapene som fikk hjelp.
- En investering i Wall Street
Den etterlengtede nyheten om avtaleutkastet kom i tide før børsene i Asia åpnet.
Håpet er at milliardene vil gi finansinstitusjoner, tynget av misligholdte lån og tvangssalg, kjærkommen tilgang på kapital, som igjen kan få fart på økonomien.
Kollapsen i det amerikanske boliglånsmarkedet og arbeidet med å få i havn en kriseløsning har satt sitt tydelige preg på valgkampen. John McCain, som i forrige uke innstilte sine valgkampaktiviteter på grunn av krisen, har signalisert sin støtte til hjelpepakken.
- Dette er noe vi alle må svelge og så videre. Å ikke gjøre noe er ikke et akseptabelt alternativ, sa McCain, da han var på tv-stasjonen ABCs program This Week.
Da motkandidaten Barack Obama var på CBS' Face the Nation fortalte han at han har vært på telefonen med finansminister Paulson hver dag de siste to ukene for å sikre innholdet i avtalen.
Flertallslederen, Nancy Pelosi, karakteriserte millardhjelpen til finansindustrien slik:
- Dette er ikke å kjøpe fri Wall Street, det er en investering i Wall Street, sa Pelosi, med tydelig adresse til Main Street, mannen i gata, som nå må ta den skyhøye regningen.


SUN HEIDI SÆBØ

Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen