Presidentkandidatene barket sammen i Nashville.
«FOLKEMØTE»: Under møtet i Nashville svarte de to presidentkandidatene på spørsmål fra velgerne.
Foto: CARLOS BARRIA/REUTERS/SCANPIX
INTIMT: Publikum i salen på Belmont University besto av 80 velgere som ennå ikke har bestemt seg for hvem de skal stemme på - og flere av spørsmålene kom fra salen.
Foto: JIM BOURG/AP/SCANPIX
Dette mener de
• ØKONOMI: Obama vil pumpe 75 milliarder dollar inn i økonomien ved å gi skattelette til arbeiderklassen, middelklassen, pensjonister og arbeidsløse. Han vil også stille 45 milliarder dollar i reserve, dersom den økonomiske situasjonen skulle forverre seg.
Obama vil reversere skattelettet Bush-administrasjonen har gitt til de som tjener mer enn 250 000 dollar.
McCain sier den kortsiktige planen er den samme som den langsiktige. Han vil gjøre Bush-administrasjonens skattelette permanente og fjerne alternativ minsteskatt.
Han vil redusere bedriftsskatten fra 35 til 25 prosent for å stimulere til økte investeringer.
• HELSE: Obama går i første omgang inn for at alle barn skal få helseforsikring. I dag lever 9 millioner barn i USA uten.
Han vil også legge større press på aktørene i arbeidslivet om å gi tilbud om helseforsikring til sine ansatte. Folk med lav inntekt vil få subsidier.
McCain vil gi en flat skattegevinst på 2500 dollar for enkeltpersoner og 5000 dollar for familier som søker helseforsikring på egen hånd. Summen skal betales direkte til forsikringsselskapet de bruker.
McCain går også inn for å skattlegge helseforsikring for de 156 millioner amerikanere som får tilbudet via arbeidsgiver.
• ENERGI: Obama er imot oljeleting i Arktis og på havbunnen. Han sier han vil investere 150 milliarder dollar over en tiårsperiode i utvikling av ren energi. Han krever at innen 2025 skal en fjerdedel av elektrisiteten i USA komme fra rene, bærekraftige energikilder.
McCain er også imot oljeleting i Arktis, men støtter oljeboring til sjøs. Han er for å utvikle mer atomkraft, og vil bygge 45 nye atomkraftverk innen 2030.
McCain sier han vil jobbe for å redusere CO2-utslipp med 60 prosent ut fra 1990-nivået innen 2050.
• IRAK: Obama stemte imot 2002-vedtaket som åpnet for invasjonen av Irak.
Obama har tidligere sagt at han vil ha amerikanske styrker ut av Irak innen 16 måneder etter at han er tatt i ed, og at tilbaketrekkingen skal være fullført innen sommeren 2010.
McCain stemte for vedtaket om å gå til krig mot Irak. Han har også vært en sterk tilhenger av at USA skulle sette inn flere styrker og større ressurser til Irak.
McCain er imot en timeplan for tilbaketrekking, og mener det er å heise det hvite flagget og overgi seg.
Kilder: CNN og New York Times.
På tross av den seinere tids skittkasting fra begge leirer forløp nattas debatt på en påfallende korrekt og saklig måte, der kandidatene heller snakket om de store samfunnsproblemer enn om eventuelle terroristkoblinger og innblanding i korrupsjon.
• Debatten ble sendt direkte her.
«Folkemøte»
Denne gangen var debatten i form av et «folkemøte» der velgerne kunne stille spørsmål enten fra publikumssetene her på Belmont University eller via Internett. De to kandidatene fikk så nøyaktig 90 sekunder til å svare på spørsmålene.
En debattform som i utgangspunktet burde passe republikanernes John McCain best.
Og republikanernes presidentkandidat var tydelig komfortabel der han vandret rundt med mikrofonen i hånda og snakket med selvtillit om velkjente saksområder som finanskrise, skatt, forsvarspolitikk og helsevesen.
Spørsmålet er bare: Var det tilstrekkelig for å ta igjen ledelsen Obama har hatt på samtlige store meningsmålinger i det siste?
Økonomi, økonomi, økonomi
På forhånd var det forventet og ønsket at kandidatene skulle svare på sentrale spørsmål om finanskrisen, oljeboring til sjøs, skattelette eller -økning - og Irak-krigen. Ønskene ble i stor grad innfridd.
Ikke uventet begynte også denne debatten med spørsmål om den prekære økonomiske krisen.
Obama fortsatte der han slapp under den første debatten i Oxford. Han beskrev dagens situasjon som den endelige dommen over åtte år med feilslått politikk. Illinois-senatoren ga løfter om en bedre framtid for USAs middelklasse.
Som forventet prøvde Obama å nagle McCain til Bush-administrasjonens politikk. McCain forsøkte å tegne et bilde av motkandidaten som en uansvarlig pengesløser, med tette økonomiske bånd til de falne boliglånsgigantene Freddie Mac og Fannie May.
- Middelklassen trenger en hjelpepakke. De trenger skattelette og lån. Vi må sørge for at folk kan beholde hjemmene sine, sa demokratenes kandidat.
Obama understreket at han ville ta fallskjermene fra finanstoppene med skyld i finanskrisen.
Lovet å kjøpe lån
McCain, derimot, hadde en annen tilnærming.
- Det er en vanskelig jobb å fikse problemet. Jeg har en plan for å fikse det, og den starter med energiuavhengighet, sa McCain og hintet til sin positive holdning til oljeboring til sjøs og atomkraft.
Arizona-senatoren lovet å kjøpe opp misligholdte lån og stanse overforbruket og budsjettoverskridelsene i Washington.
Mens McCain snakket om ønsket om å redusere forbruket gjennom å kutte i øremerkede midler, mente Obama at han var ute av takt med det amerikanske folket.
- McCain har snakket mye om problemet med øremerkede midler. Det er bra. Men øremerking utgjør 18 milliarder av budsjettet, mens han snakker om skattelette som vil gi topplederne mer, sa Obama.
Helsevesenet
På spørsmål om hvordan de vil løse USAs problemer i helsevesenet, svarte Obama slik:
- Det er viktig å skjønne at vi ikke kan løse problemene i helsestellet hvis vi ikke forstår skattesystemet.
Jeg vil gi skattelette for 95 prosent av amerikanerne. Tjener du mindre enn en kvart million dollar, vil du ikke få en krone ekstra, sa Obama, med henvisning til Bush-administrasjonens skattelette til husholdninger som tjener mer enn 250 000 dollar.
Det er skattelette McCain har sagt han vil gjøre permanent. Og la til:
- Obama har vært med på å øke skattene. Med en slik politikk vil småbedrifter få det vanskeligere.
McCain sa han ville få til reformer i helsestellet ved å jobbe på tvers av partilinjene, for å få fram de beste løsningene. Og som svar på Obamas angrep på skattepolitikken ba McCain velgerne se på hva slags rulleblad Obama har som senator.
- Obama har stemt 95 ganger for skatteøkning, sa McCain, i et forsøk på presentere et gap mellom hva Illinois-senatoren sier, og hva han faktisk gjør.
Flere ganger gjorde McCain sitt for å så tvil om Obamas kvalifikasjoner.
- Poenget er at vi trenger noen som innbyr til tillit og trygghet. Fordi problemet i USA i dag, Tom (debattmoderator), er at vi ikke har tillit og trygghet til våre institusjoner på grunn av korrupsjonen på Wall Street og grådigheten i Washington, sa Arizona-senatoren.
- Vi har et moralsk ansvar og et økonomisk imperativ for å gjøre noe, sa Obama, med adresse til de 45 millioner amerikanerne som lever uten helseforsikring.
Mens Obama kalte helsevesenet «en rettighet», beskrev McCain det samme som «et ansvar».
Flere valg
Obama gjorde rede for forskjellene mellom sin egen tilnærming og McCains. Mens Obama vil legge press på arbeidsgivere om å gi helseforsikring til sine ansatte, og gjøre en standard helseforsikring mest mulig tilgjengelig for alle, vil McCain gi amerikanerne flere valg.
- Krysser vi ikke statsgrensene når vi kjøper andre goder? sa McCain, som vil gi en fastsatt sum i skattegevinst som utbetales direkte til forsikringsselskapet.
Obama pekte på det han mente var haken ved McCains reformmodell og valgfrihet:
- Vet du hva forsikringsselskapene vil gjøre? De vil finne en stat som har et løst regelverk. Akkurat slik bankene gjør, sa demokratkandidaten.
Obama tok også opp igjen tråden fra forrige debatt, da McCain gjentatte ganger brukte formuleringen «Obama forstår det bare ikke».
- I forrige debatt antydet McCain at jeg ikke forstår. Det er sant. Jeg forstår ikke hvordan vi kunne angripe et land som ikke hadde noe å gjøre med 11. september å gjøre, sa Obama, og spilte på sin velkjente motstand mot Irak-krigen.
Pakistan
Pakistan-spørsmålet er et annet område av utenrikspolitikken der de to kandidatene er uenige. Obama har åpnet for angrep mot det USA-allierte landet.
- Dersom vi har Osama bin Laden i kikkerten og den pakistanske regjeringen er ute av stand til å ta ham, da synes jeg vi bør handle, sa han, og spurte retorisk:
- Dersom vi hadde sjansen til å avverge holocaust, ville vi ikke grepet den sjansen?
McCain understreket på sin side hvor verdifullt forholdet til Pakistan er. Han oppfordret til en samarbeidslinje.
Hvem vant debatten i Nashville?
- Vi trenger det pakistanske folkets støtte. Vi må jobbe med dem. Få dem til å gå inn i Waziristan (stammeområdene langs grensa til Afghanistan), sa krigsveteranen.
Obama, derimot, tegnet bildet av McCain som en krigshisser, basert på uttalelser om f.eks. Nord-Korea.
- Atomenergi er trygt
Når det gjaldt energipolitikk, forsvarte McCain sin velvillighet overfor atomkraft:
- Jeg har selv seilt på skip drevet av atomkraft, og det er helt trygt, sa han og framholdt at satsing på kjerneenergi vil generere arbeidsplasser og gi miljøgevinster. Han argumenterte videre for å åpne for offshore oljeboring for å bli mindre avhengig av oljeimport og kunne senke bensinprisene, som den seinere tida har vært utålelig høy for mange.
Obama på sin side parerte ved å påpeke at republikanerkandidaten har stemt imot alternativ energi 23 ganger i Senatet.
Skittkasting
Spørsmålet alle stilte seg før debatten, var om silkehanskene ville bli kastet til fordel for boksehanskene.
I dagene opp mot nattas duell er det blitt avfyrt karakterangrep fra begge sider av skyttergravene.
McCains visepresidentkandidat, Sarah Palin, minnet velgerne om Obamas tilknytning til Bill Ayers, grunnlegger av den venstreradikale terrororganisasjonen Weather Underground.
Obamas valgkampmaskineri har svart med å vise til McCains innblanding i «Keating Five»-skandalen.
McCain var en av fem senatorer som ble etterforsket av Senatets etikkomité for sine forsøk på å intervenere og påvirke granskingen av den bedrageridømte finansmannen Charles H. Keating jr.
Obamas sjefsstrateg, David Axelrod, sa på forhånd at han trodde debatten ville dreie seg om helt andre ting.
- Jeg tror i den situasjonen vi er nå, så er folk opptatt av helt andre ting enn disse guttestrekene, sa Axelrod - og fikk rett.

SUN HEIDI SÆBØ
RALF LOFSTAD











Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen