CHATONELLA: Giftig alge som har gjort stor skade etter at den ble innført med ballastvann.
Foto: Scanpix

(Dagbladet.no): Dyr som spres med urenset ballastvann fra skip truer økosystemer og dyrearter rundt om på kloden. Miljøvernminister Erik Solheim vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder å løse problemet, og WWF vil at StatoilHydro skal gå foran med et godt eksempel. Men i dette tilfellet vil ikke olje- og gassgiganten være de som gjør «litt mer», som reklamen sier.


Giftige alger og monstermaneter
Ballastvann ligger i bunnen av skip for å holde dem stabile på vannet. Det tas opp og skiftes ut mens skipene beveger seg rundt på verdenshavene. I ballastvannet kan det befinne seg så mye som 7000 ulike organismer samtidig. Varmere hav gjør det lettere for arter å overleve på nye steder. Noen av dem har ikke naturlige fiender, blir fullstendig dominerende og ødelegger for arter som naturlig hører hjemme i områdene der de spres.

Norske myndigheter kjenner til at 42 fremmede arter har invadert norske farvann, og Miljøminister Erik Solheim ser på dette som en alvorlig miljøtrussel.

- Vi ønsker å bevare de artene som hører hjemme i Norge, og unngå de som ikke hører hjemme her, sier Erik Solheim til Dagbladet.no.

• Ribbemaneten, eller monstermaneten som den også kalles, ødela først økosystemet i Svartehavet. Den ble observert i Nordsjøen for fire - fem år siden, og er nå spredt til Østersjøen og Vestlandet.
• En annen lite velkommen art er den giftige algen chatonella, som har gjort stor skade på oppdrettsfisk langs sørlandskysten. Forskere tror algen har kommet med ballastvann.
• Det samme kan være tilfelle for snøkrabbe, som har etablert seg i Barentshavet.
• Den europeiske sebramuslingen spredte seg med ballastvann fra Øst-Europa via Mississippi og Hudson-elva til de amerikanske innsjøene på slutten av 80-tallet. Muslingen stengte for avløpsrør og vanntilførsel, og gjorde skader for en milliard dollar.

I dag finnes det ingen regler for utslipp av ballastvann, men en ny forskrift om ballastvann er ute på høring.

- Vi ønsker at Norge skal være et foregangsland, sier Erik Solheim.

Forslaget stiller krav om at alle skip i norske farvann skal håndtere ballastvann ved rensing, utskiftning eller levering til mottaksanlegg. Kun i visse områder skal det være tillatt å skifte ballastvann, og enkelte områder av norskekysten skal defineres som ekstra sårbare. Forskriften vil trolig gjelde fra sommeren 2009 og er et skritt i retning den internasjonale IMO-konvensjonen.

IMO-konvensjonen vil forby utslipp av urensa ballastvann.


- Betydelig investering 
Men WWF mener at et stort selskap som StatoilHydro allerede nå burde installere rensesystem for ballastvann ombord på skipene de bruker til å frakte naturgass mellom USA og anlegget på Melkøya i Finnmark.

- Et stort firma som StatoilHydro burde ta seg råd til dette, sier Maren Esmark i WWF.

Men selskapet har overraskende svart nei på WWFs forespørsel om dette for andre året på rad. StatoilHydro vil ikke gjøre det før de må.

- Teknologien knyttet til rensing av ballastvann er enda relativt ny. Vi vil være sikker på at vi velger optimale løsninger før vi eventuelt går i gang med så betydelige investeringer og ombygginger, sier informasjonsdirektør for naturgass i StatoilHydro, Rannveig Stangeland.

Å installere ballastvannrensing i eksisterende skip, vil være en stor jobb.

Stangeland understreker at selskapet følger internasjonale og nasjonale krav, og at de har pålagt seg selv et krav om å skifte ut ballastvannet tre ganger på turen mellom USA og Europa før de anløper til havn.

Det holder ikke, mener Maren Esmark i WWF.

- StatoilHydro har selv flagget med at de er flinke til å ta miljøhensyn. Men nullutslippsbegrepet deres gjelder tydeligvis ikke ballastvann, sier Esmark.


- Ingen unnskyldning
Det finnes flere IMO-godkjente rensesystemer for ballastvann. Et av selskapene som har tatt i bruk slik teknologi er Wallenius Wilhelmsen Logistics.

- Vi har installert det i to skip og skal installere det på alle skip fremover. Spredning av fremmede arter er definitivt en trussel og noe vi i bransjen er nødt til å gjøre noe med. Det finnes ingen unnskyldning, sier miljøsjef Melanie Moore.

Hun beskriver teknologien som WWL bruker som veldig enkel. UV-stråler reagerer med frie radikaler som finnes i ballastvannet, og dreper organismene uten bruk av kjemikalier.

Stein Foss i OceanSaver, som utvikler og leverer renseteknologi og er delvis eid av StatoilHydro Venture, er overrasket over at olje- og gassgiganten ikke er mer på hugget.

- Vi har hatt dialog med StatoilHydro over lengre tid, og er registrerer at de nok en gang sier nei til å installere teknologien. Vi respekterer deres beslutning men synes det er synd at de ikke går foran som et godt eksempel - spesielt når det forsatt er tid til å levere den før neste skip skal i dokk. Vi opplever at flere rederier er
mer velvillige, forteller Foss. 

Forsker Anders Jelmert ved Havforskningsinstituttet sier det ville være positivt om StatoilHydro ville installere renseteknologi.

- Det ville vært fint for miljøet om StatoilHydro installerer rensesystemer allerede nå. Risikoen for at arter skal overleve og etablere seg er avhengig av trafikkmengden og at de finner liknende livsbetingelser som de allerede er tilpasset. Det er lav risiko for at tropiske arter skal etablere seg, mens arter fra for eksempel østkysten av USA eller Canada vil ha gode muligheter. Vi vet ikke nøyaktig hvilken av disse som kan ødelegge norsk natur, så vi må regne alle slike overførsler som farlige, sier Jelmert.