KRONISKE SKADER: Frisører er blant mange arbeidstakere som kan utvikle kroniske senebetennelser på grunn av statiske, gjentagende bevegelser. Nå vil et ekspertutvalg åpne for at slike lidelser kan utløse yrkesskadeeratatning.
Illustrasjonsfoto: Espen Røst/Dagbladet

KAN FÅ ERSTATNING: Også elektrikere er utsatt for kroniske senebetennelser som Yrkessykdomsutvalget mener bør kunne godkjennes som yrkessykdom.
Foto: Scanpix

Slik unngår du muskel- og skjelettlidelser:

•Fjern årsaken til muskel- og skjelettlidelsen

- Unngå tungt arbeid, ensformig gjentakelsesarbeid og uheldige arbeidsstillinger.

•Finn eventuelt en erstatning:

- Bruk hjelpemidler til tunge løft.

- Bytt ut tunge objekter med lettere.

- Få hjelp av andre.

- Variér arbeidet, unngå ensformig arbeid og tidspress.

•Beskytt deg mot faren for belastningslidelser:

- Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at du får minst mulig gjentakelsesarbeid, og for at du får opplæring i forflytning/riktige løft.

- Arbeidstaker bør være med og peke på nødvendige endringer for å bedre forholdene, og må også selv gi beskjed når kroppens grenser er nådd.

Kilde: Arbeidstilsynet

Regjeringskvartalet, Norge

Se større kart

---

Emneord

arbeidsmiljø belastningsskader norge

Regjeringskvartalet, Norge

Utvalget mener nei, og ser faglig grunnlag for å inkludere utvalgte muskel- og skjelettsykdommer på den norske yrkessykdomslista. Dette gjelder i første rekke enkelte sykdommer i skulder, albue, håndledd og kne.

- Dette vil for eksempel kunne gjelde elektrikere og frisører som gjennom et gjentagende bevegelsesmønster har pådratt seg kroniske senebetennelser i skuldre og albuer, sier avdelingsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og leder for ekspertutvalget, Helge Kjuus, til Dagbladet.no.

Les hele Yrkessykdomsutvalgets innstilling her.

Yrkessykdomsutvalget foreslår altså at ulike betennelsestilstander skal kunne godtas som yrkessykdom.


Musearm
Et spørsmål er om dette vil kunne åpne for at såkalt musearm blir godkjent som yrkesskade og dermed kan utløse yrkesskadeerstatning.

I sin utredning skriver utvalget at det er «funnet begrenset evidens for en årsakssammenheng mellom PC-arbeid og diagnostisert underarmstendinitt».

- Ja , det finnes en del vitenskapelig dokumentasjon på dette området, uten at sammenhengen foreløpig ansees som tilstrekkelig dokumentert. Hvorvidt dette i et fremtidig lovverk kan gi åpning for at musearm skal kunne godkjennes som yrkessykdom, gjenstår å se. Særlig ved betennelser i underarm og håndledd vil dette kunne aktualiseres, sier Helge Kjuus.

Utvalgslederen påpeker at man må utarbeide kriterier for krav til eksponering når det gjelder disse «nye» yrkessykdommene som er foreslått.

- Utvalget har vurdert hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Deres innstilling er et godt faglig bidrag til regjeringens videre arbeid på yrkesskadeområdet, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen på departementets hjemmesider etter å ha mottatt rapporten.

Høstet kritikk
Allerede før utvalget leverte sin rapport, mottok de kritikk for ikke å gå langt nok i å godkjenne belastningsskader som yrkessykdom. Ekspertutvalget foreslo at lidelser som senebetennelse i skulder, albue og underarm, samt enkelte tilstander i håndled og kne skal kunne godkjennes som yrkessykdom og kunne utløse yrkesskadeerstatning.

- Det er ikke godt nok for oss. Det er altfor snevert, fordi mange av de andre og tyngre belastningslidelsene ikke er med, som lidelser i nakke og ryggplager, uttalte forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund til Aftenposten 21. juni i år.

Ekspertutvalgets leder har fått med seg de kritiske røstene.

- Det var et betydelig press på at også kroniske ryggplager skulle kunne bli godkjent. Som ekspertutvalg hadde vi ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for dette, sier Kjuus, som understreker at de hadde med en internasjonal toppekspert på dette området i utvalget.

-Man må ikke glemme at vi for første gang har foreslått at en del utvalgte muskel- og skjelettlidelser skal kunne godkjennes som yrkessykdom, påpeker Helge Kjuus.

I dag gir ingen muskel- og skjelettlidelser rett på yrkesskadeerstatning, bortsett fra vibrasjonsskader i hender og underarmer.

Koster mellom 300 og 900 mill.
Tall fra Nav viser at muskel- og skjelettlidelser er årsaken til over 40 prosent av sykefraværet og store deler av uføretrygden. Beregninger viser at dette hvert år koster samfunnet over 25 milliarder kroner. I mange bransjer vil ansatte med muskel- og skjelettlidelser bli uføretrygdet, ofte etter perioder med langtidssykmeldinger, opplyser Arbeidstilsynet.

- Beregninger viser at økte årlige kostnader knyttet til dette vil ligge på mellom 300 og 900 millioner kroner i året, sier avdelingsdirektøren i Statens arbeidsmiljøinstitutt.

I dag ligger årlige kostnader til yrkesskade og yrkessykdom på rundt 2,5 milliarder kroner.

Vil ha sikkerhetsnett
I tillegg til å ville åpne for yrkesskadeerstatning for enkelte muskel- og skjelettsykdommer, ønsker ekspertutvalget at diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) skal settes på yrkessykdomslista. Også fosterskader foreslås som en ny sykdomsgruppe på den reviderte yrkessykdomslista. Med fosterskader menes skader på barn etter skadelig påvirkning av mor under arbeid i svangerskapet.

Ekspertutvalget åpner også for at sykdommer som ikke er nedfelt på den såkalte yrkessykdomslista likevel skal kunne utløse yrkesskaderettigheter.

- Etter vurdering av tilsvarende ordninger i andre land, har utvalget foreslått en modell som innebærer et blandet system. Det vil si at man har en egen yrkessykdomsliste, kombinert med en mulighet for godkjenning av andre sykdommer gjennom det som blir kalt et sikkerhetsnett. Et sikkerhetsnett innebærer at sykdommer som ikke står på lista på visse vilkår kan godkjennes som yrkessykdom, forklarer Helge Kjuus.

Ekspertutvalget har bestått av arbeidsmedisinerne Helge Kjuus (leder), Håkon Lasse Leira, Bente Moen, Jan Vilis Haanes, Bente Ulvestad og Halfrid Waage, samt spesialist i psykiatri professor Erik Falkum og spesialist i muskel- og skjelettsykdommer professor Eira Viikari-Juntura fra Finland.

Ingrid Sivesind Mehlum ved Stami har vært sekretær for utvalget.