SMOG: Kinesiske kvinner sykler gjennom tett smog i forurensede Beijing, en av de tretten byene som har en brun sky hengende over seg.
Foto: AP/ SCANPIX

 (Dagbladet.no): Et tre kilometer tykt, brunt teppe av sot og andre forurensende partikler strekker seg over store deler av Asia, fra den arabiske halvøya til Kina.

Den brune skyen mørklegger gradvis 13 store byer. Byer som Karachi, Beijing og New Delhi har opplevd mellom 10 og 25 prosent reduksjon i sollys siden 1970-tallet, sier en ny FN-rapport. Om giftstoffene blir mer konsentrert, kan 340 000 mennesker dø en for tidlig død.

Les hele rapporten her.

Kan kjøle ned jorda
Men i tillegg har den brune skyen en merkelig, tosidig effekt på global oppvarming. Noen steder kan den forsterke den globale oppvarmingen, skape mer ekstremvær og sette vanntilførselen for milliarder av mennesker på spill. Andre steder kan den faktisk virke avkjølende. Forklaringen er at de brune skyene består av partikler som virker forskjellig, og det faktum at lyse overflater reflekterer sollys mens mørke overflater absorberer sollys.

- Sotpartikler absorberer sollys og virker oppvarmende, mens organisk karbon og sulfater virker avkjølende. Effekten avhenger av blandingen i skya og området den ligger over, forklarer professor Terje Berntsen ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo.

- Over mørke områder som hav, regnskog og jordbruksområder, vil effekten kunne være nedkjølende, forteller Berntsen.

Og globalt mener UNEP at den nedkjølende effekten er størst. De brune skyene kan kamuflere den varmende effekten av klimaendringer med mellom 20 og 80 prosent.

- De brune skyene kan gjøre at man blir lurt til å tro at klimaendringene ikke er så kraftige, sier Berntsen.



Nøytraliserer CO2
Om de brune skyene ble fjernet over natta, ville det trolig ha trigget en rask global oppvarming på så mye som to grader. Man kan altså ikke gjøre noe med skyene uten å samtidig takle klimagassutslippene, mener FN.

Det spesielle er at de brune skyene, på fagspråket kalt ABC (Atmospheric Brown Clouds) i likhet med drivhusgassene oppstår ved forbrenning av fossilt brensel og biomasse. Slår dette beina under hele klimagassdiskusjonen? Blir den negative effekten av klimagassene utliknet av de positive effektene i andre partikler i utslippene? Bør vi faktisk fortsette å forbrenne fossilt drivstoff, for å hindre en stor oppvarming av jorda?

Nei, mener klimaprofessor Berntsen. 

- På kort sikt vil sulfater og organisk karbon virke nøytraliserende, men det er avhengig av konstante utslipp, siden disse stoffene forsvinner fort fra atmosfæren. CO2 derimot, samler seg opp. De stoffene som virker avkjølende fører meg seg så mange andre problemer at det er lite trolig at folk i stadig bedre utviklede land som Kina og India vil finne seg i å ha slike utslipp i nærmiljøet sitt veldig mye lenger. Men det finnes seriøse forskere som prøver å regne ut om man kan ta sjansen på å sende opp avkjølende partikler høyt oppe i atmosfæren, der det ikke gir helseproblemer. Dette kalles geoengineering, og enkelte mener at det kan hende klimaproblemene blir så akutte at dette kan bli aktuelt, sier Berntsen.



Varmer opp sårbare områder
I enkelte sårbare områder kan den brune skya virke oppvarmende. I kombinasjon med drivhusgasser, kaller forskerne fenomenet for tvillingtrusselen.

- Ligger en slik sky over lyse flater som eksempelvis snø eller ørken, vil soten kunne virke oppvarmende. Mange av de store elvene i Asia har kildene sine i isbreer høyt oppe i Himalaya. Dersom sot blir avsatt på snø, vil det i kombinasjon med global oppvarming akselerere nedsmeltingen og påvirke vannforsyningen kraftig, sier Berntsen.

Milliarder av mennesker er avhengig av vannet i de store elvesystemene i Asia. Men ikke bare vannmangel kan bli et problem. Giftstoffene i den brune tåken kan også gi negative effekter for viktige matplanter som ris, hvete, mais og soyabønner.



Dårlig luftkvalitet
Skyene har negativ effekt på luftkvalitet og helse, der de ligger som et tykt tåketeppe over byene som er rammet. Ifølge FNs rapport kan de inneholde giftige partikler som kan føre til hjertesykdommer og pusteproblemer. Hundretusener i India og Kina dør allerede som følge av giftig smog fra fyring innendørs, og om konsentrasjonene utendørs øker, kan så mange som 340 000 dø.

Forskerne mener også at værsystemene påvirkes av den brune tåken. De mener den kan være årsaken til en rekke hittil uforklarlige værfenomener, som hvorfor nordlige deler av Kina er blitt varmere men sørlige deler er blitt kaldere i løpet av det siste halve århundret, og hvorfor monsunen er redusert både i styrke og i varighet i India.

Fenomenet med brune skyer er først og fremst studert i Asia. Utslippene av sot er høyere her enn i andre deler av verden, og har økt flerfoldige ganger på et halvt hundreår. Men det er også brune skyer over deler av Nord-Amerika, Europa, sørlige deler av Afrika og Amazonasbassenget. Vinternedbør har likevel en tendens til å fjerne dem og dermed redusere konsekvensene i disse delene av verden.