Slett politiarbeid, en upopulær regjering og en historie med autoritære regimer og voldelige opptøyer bidro til å sette Hellas i brann, mener eksperter.
Da politiet skjøt og drepte en 15-åring sist helg, ble det gnisten som antente bålet som fortsatt brenner.
Tusener av studenter og lærere marsjerte tirsdag mot nasjonalforsamlingen i Aten. Der ble de møtt av lange rekker med politifolk som brukte tåregass for å holde flere hundre steinkastende demonstranter unna.
Selv utenfor kirkegården der 15 år gamle Alexis Grigouropolis ble begravet tirsdag, oppsto det kraftige sammenstøt mellom sørgende og politi.

Krisemøte
Rundt 6.000 mennesker hadde møtt fram til begravelsen i utkanten av Aten. Etter seremonien brøt det ut opptøyer, og politiet måtte bruke tåregass for å spre grupper med ungdommer som kastet stein og satte fyr på søppelkasser i området.
Også i havnebyen Patras gikk demonstranter til aksjon og holdt på et tidspunkt politihovedkvarteret under beleiring.
Statsminister Costas Karamanlis måtte innkalle til krisesamtaler med president Karolos Papoulias og andre partiledere.
Karamanlis ba alle politiske ledere stå samlet mot opptøyene, og gjorde det klart at myndighetene ikke vil behandle dem som vil styrte regjeringen, med silkehansker.

Kan bli nyvalg 
Men den konservative regjeringen til statsminister Karamanlis, som ble gjenvalgt med knapp margin i høst, får utvilsomt en vrien oppgave med å stanse protestene.
At regjeringen ikke klarte å stanse demonstrasjonene på et tidlig tidspunkt, er en av årsakene til at det gikk så galt, mener flere eksperter.
- Urolighetene startet på grunn av drapet, men det var bare den utløsende årsaken. Problemet er regjeringens økonomiske politikk, skandalene og apatien, sier professor Takis Kafetzidis ved Peloponnes-universitetet.
- Hvis det blir flere opptøyer og Aten igjen blir satt i brann, kan vi ikke utelukke nyvalg, legger han til.
Opposisjonslederen George Papandreou er blant dem som krever nyvalg.
Selv om grekere flest ikke støtter voldelige aksjoner, er regjeringen upopulær i langt store deler av befolkningen.
Innføring av tøffere pensjonssystemer og privatisering av ulønnsomme selskaper har fått den sosialdemokratiske opposisjonen og de mektige fagforbundene til å anklage regjeringen for bare å bry seg om de rike.

Voldelig historie
Den greske etterkrigshistorien er en annen forklaring på de voldelige opptøyene. Den selverklærte anarkistiske bevegelsen sporer delvis sine røtter tilbake til motstanden mot det greske militærdiktaturet i årene 1967 til 1974.
De unge demonstrantene gir uttrykk for antikapitalistiske holdninger, motstand mot det etablerte og en svært fiendtlig innstilling til politiet, skriver nyhetsbyrået AP. Det bidrar til at demonstrasjoner ofte ender i sammenstøt.
Politiet anklages dessuten for brutal fremferd mot ungdom under sine aksjoner i Aten, noe som bidrar til å forsterke motsetningene.
Ekspertene peker på at anarkistene i byene er svært godt organisert, og at myndighetene ikke har klart å kontrollere dem. De anslagsvis 2.000-3.000 anarkistene har også tidligere angrepet banker, butikker og kjøretøyer.
Dimitris Beladis, som er ekspert på urban krigføring, mener også sosiale og økonomiske faktorer bidrar til å forme anarkistbevegelsen, som reagerer sterkt på den økonomiske usikkerhet og høy arbeidsledighet.
(NTB)