Året 2008 ebber ut med en ny krig mellom israelere og palestinere. Gaza er under intense israelske bombeangrep, mens islamistorganisasjonen Hamas skyter raketter og granater mot områder i Israel – i langt mindre skala. Det er disse rakettangrepene israelske myndigheter vil ha slutt på. Derfor skal Hamas tvinges i kne.

Det er uklart hvor langt israelerne akter å gå og hva som er det endelige målet. Mange observatører mener at Israel ønsker å ramme Hamas så hardt

at organisasjonen skal presses til å inngå en ny våpenhvile og samtidig avstå fra å skyte raketter mot israelske områder. Hvordan man skal oppnå dette, er det store spørsmålet. Hamas er bygd opp rundt motstandskamp mot israelerne, med en ideologi der det å ofre livet i kamp ikke bare er et middel, men en hellig plikt. Selv om Hamas skulle bli kunst militært, betyr ikke det at organisasjonen vil være ute av stand til fortsatt å slå til mot israelerne, både med raketter og selvmordsbombere.

Det viktigste på kort sikt, må være å få til en stans i krigshandlingene. I øyeblikket er det ikke lett å se hvordan noe slikt skal skje, ikke minst fordi USA gir Israel full støtte i kampen mot Hamas. Islamistorganisasjonen blir sett på som en del av det internasjonale terrornettverket USA fører krig mot.

20. januar overtar Barack Obama som USAs president. Vil det føre til noen ending? Trolig ikke. Amerikanernes Midtøsten-politikk har ligget fast

i alle år. Den bygger på samarbeid og partnerskap med Israel. Og så lenge det er Hamas israelerne slåss mot, er det dessverre liten grunn til å tro at Obama vil bruke den politiske knyttneven, det vil han heller ikke få aksept for hos sine velgere.

Men Gaza er ikke bare Hamas og militant islamisme. Det bor 1,5 millioner mennesker av kjøtt og blod i den lille, isolerte enklaven. Har ikke

disse rett til å leve et liv i sikkerhet, akkurat som israelerne i Gazas naboområder har det?