Det økonomiske toppmøtet i Davos har alltid vært anledningen der næringslivsledere har solt seg i sin egen glans. Finanskrisa har snudd dette på hodet. Mange av finansverdenens tidligere superstjerner holder seg borte. Og i år er det kritikk av den USA-styrte kapitalismen som stjeler overskriftene. Både Kinas statsminister Wen Jiabao og Russlands statsminister Vladimir Putin legger mye av skylda for den globale krise på USA. Mens Obama-administrasjonen utmerker seg med sitt fravær fra møtet. Der jobber man med den nye administrasjonens krisepakke, og har tilsynelatende viktigere ting å gjøre enn å gå på seminar.

Wen Jiabao snakker i Davos om «fraværet av finansiell retning og regulering», med klar adresse til USA. Og han snakker om bankenes «blinde jakt på profitt og mangel på selvdisiplin». Vladimir Putin snakker om at «den massive avhengigheten av hva som stort sett er en reservevaluta er farlig for verdensøkonomien», og at store deler av verden, inkludert Europa, ikke har deltatt i viktige økonomiske og finansielle avgjørelser.

Mange av de tankene Wen Jiabao og Vladimir Putin lanserer har gjenklang i store deler av det politiske Europa. Men det er en viktig forskjell. Anklagene mot USA, og viljen til selv å kreve en plass i førersetet i en annen verdensorden enn den som er ledet av USA, er påfallende. Dette er en kritikk som bygde seg dramatisk opp under president George W. Bush. Shanghai-samarbeidet, gruppen som ledes av Kina og Russland, ble en prinsipiell kritiker av USAs alenegang under Bush. Kritikken hadde gjenklang i store deler av verden, og var lett å selge med Bush som president. Men hvordan blir dette med Obama som sjef? Verken Kina eller Russland vil knuse kapitalismen, til det har den brakt altfor stor velstand til begge land. Putin legger også vekt på at man nå ikke må henfalle til proteksjonisme. Det er et godt tegn.