Av de 2.7 millioner arbeidsplassene som har forsvunnet i USA, tilhører 82 prosent menn.
NEW YORK (Dagbladet): Stadig flere kvinner tar over som forsørgere i amerikanske hjem. I en finanskrise som nå har tatt 2.7 millioner jobber i USA, og 600.000 i januar alene, er det mannsdominerte bedrifter, for eksempel i bygningsbransjen, som har blitt hardest rammet. Hele 82 prosent av menneskene som har blitt arbeidsledige det siste året er menn, og andelen av amerikanske menn som har jobb er nå lavere enn noensinne med 69.7 prosent. Det er første gang siden 1983 at arbeidsledigheten øker mer blant menn enn blant kvinner.
For yrker innen helsevesen og utdanning, der kvinner er overrepresentert, er mindre sårbare i forhold til de dårlige økonomiske tidene. Dermed har økonomene som i lengre tid spådd at kvinner vil ta over større deler av arbeidsmarkedet, fått rett. Det gjenstår imidlertid å se om kvinner ser på forandringen som en byrde eller en gyllen mulighet, som seniorøkonom Heather Boushey ved Center for American Progress spurte i New York Times forrige uke. I oppgangstidene for noen år siden opplevde USA en nedgang i antall kvinner i arbeidslivet, noe som har ført til en debatt om hvorvidt amerikanske kvinner flest ønsker både ansvaret for hjemmet og ansvaret for hovedinntekten. Fortsetter utviklingen slik den har gjort de siste månedene, mener imidlertid mange at et kjønnsrolleskifte er uunngåelig.
Men selv om millioner av amerikanske familier nå er avhengige av mors lønn for å overleve, har kvinner fortsatt dårligere betingelser enn menn. Mens mange menn har jobbet i selskaper med sterk fagforening og god helseforsikring, har flere kvinner deltidsjobber, jobber uten forsikringsrettigheter og lavere betalt arbeid. Kvinner med tilsvarende utdanning tjener fortsatt bare 78 cent for hver dollar en mann får, og Heather Boushey skriver i sin rapport at det viktigste for Obama-regjeringen nå, i tillegg til å få folk tilbake i jobb, må være å sørge for at kvinner får rettferdig betalt. Et steg ble tatt 30. januar, da den nye presidenten underskrev den såkalte Lilly Ledbetter-loven, en lov basert på Alabama-kvinnen med samme navn. Hun saksøkte dekkfirmaet hun hadde jobbet for i nitten år da hun oppdaget at hun i hele tida hadde fått mindre betalt enn sine mannlige kollegaer. Hun tapte saken sin i amerikanske Høyesterett, men Kongressen har nå stemt for en utvidet rett til å saksøke i liknende tilfeller.
Det er likevel en lang vei å gå. Og mens finanskrisa herjer, vil mange kvinner slite med mer ansvar, all den tid en ny undersøkelse om tidsbruk viser at arbeidsledige menn slett ikke bruker mer tid på plikter i hjemmet. De bruker derimot mer tid på å finne ny jobb, sove og se på tv.
For yrker innen helsevesen og utdanning, der kvinner er overrepresentert, er mindre sårbare i forhold til de dårlige økonomiske tidene. Dermed har økonomene som i lengre tid spådd at kvinner vil ta over større deler av arbeidsmarkedet, fått rett. Det gjenstår imidlertid å se om kvinner ser på forandringen som en byrde eller en gyllen mulighet, som seniorøkonom Heather Boushey ved Center for American Progress spurte i New York Times forrige uke. I oppgangstidene for noen år siden opplevde USA en nedgang i antall kvinner i arbeidslivet, noe som har ført til en debatt om hvorvidt amerikanske kvinner flest ønsker både ansvaret for hjemmet og ansvaret for hovedinntekten. Fortsetter utviklingen slik den har gjort de siste månedene, mener imidlertid mange at et kjønnsrolleskifte er uunngåelig.
Men selv om millioner av amerikanske familier nå er avhengige av mors lønn for å overleve, har kvinner fortsatt dårligere betingelser enn menn. Mens mange menn har jobbet i selskaper med sterk fagforening og god helseforsikring, har flere kvinner deltidsjobber, jobber uten forsikringsrettigheter og lavere betalt arbeid. Kvinner med tilsvarende utdanning tjener fortsatt bare 78 cent for hver dollar en mann får, og Heather Boushey skriver i sin rapport at det viktigste for Obama-regjeringen nå, i tillegg til å få folk tilbake i jobb, må være å sørge for at kvinner får rettferdig betalt. Et steg ble tatt 30. januar, da den nye presidenten underskrev den såkalte Lilly Ledbetter-loven, en lov basert på Alabama-kvinnen med samme navn. Hun saksøkte dekkfirmaet hun hadde jobbet for i nitten år da hun oppdaget at hun i hele tida hadde fått mindre betalt enn sine mannlige kollegaer. Hun tapte saken sin i amerikanske Høyesterett, men Kongressen har nå stemt for en utvidet rett til å saksøke i liknende tilfeller.
Det er likevel en lang vei å gå. Og mens finanskrisa herjer, vil mange kvinner slite med mer ansvar, all den tid en ny undersøkelse om tidsbruk viser at arbeidsledige menn slett ikke bruker mer tid på plikter i hjemmet. De bruker derimot mer tid på å finne ny jobb, sove og se på tv.




Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen